engelsk: call (someone) on the carpet; tysk: jdm. die Leviten lesen

Innkalle noen for å gi en reprimande, kritikk. Stille noen til rette. Møte for sjefen.

Uttrykksmåten er hentet fra engelsk, der carpet som verb hadde tilsvarende betydning alt i 1823 (Etymonline), og call on the carpet fra 1881 (Whitman 2010). Opphavet skal være slang blant tjenestefolk, og teppet noe som fantes på sjefens kontor, som var hvor man fikk sin skjenneprekenen (eller på annet passende teppebelagt sted i de øvre gemakker). Dette er likevel bare en behagelig teori.

On the carpet var ifølge Whitman allerede i bruk i betydningen «til vurdering», litt som vi sier at noe er på bordet. Og det er visstnok en bordduk som er teppet det er snakk om, tapestries opprinnelig (som har vært brukt om både tepper og tapeter såvel som duker), on the tapis den dag i dag. Ikke er det engelsk heller, som man kan forstå, men fransk. Mettre sur le tapis er å finne i lignende anvendelse fra 1600-tallet i Frankrike. Av saker som kunne komme på bordet, var vel typisk dårlige arbeidsprestasjoner. Det ene utelukker for så vidt ikke det andre. Kanskje har de to mulige opphavene smeltet sammen.

Til skriftlig norsk ser det ut til å ha kommet sent, først i Hans Geelmuyden Trine! (1940, s. 135): «– Men hør nå her, sa Trine ivrig, – hør nå her. Da tar han det som en sånn kar. Første dagen du er på kontoret, blir du kalt inn på teppet, og så ser han på deg og rømmer seg […]». Det følger en mild kritikk.

Møte på teppet er en vanlig variant som kan ses først i Stortingsforhandlingene 12. mai 1981 (nr. 217), hvor det i tilfellet ikke nytter «å møte på teppet til industriministeren når bedriftene kommer i vanskeligheter». På kontoret, altså.

I Anne Marie Tannæs’ lærebok Mer enn en jobb (1984 s. 205) kan vi i et punkt om de vanskelige samtalene få vite at det å bli kalt inn på teppet er et uttrykk for at man «må inn til en foresatt for å svare for noe eller bli informert om forhold som har særlig betydning for den enkelte». Det er ikke enkelt å snakke om problematiske forhold, men det formildende ved å kalles inn på teppet for en overhaling, er at da har man i hvert fall noe man kan forsøke å feie rusket under.

* ILLUSTRASJON: Theodor Kittelsen, Lurvefanten 1890