Fingeravtrykk. Sette sitt fingeravtrykk

engelsk: leave one’s mark, fingerprints; tysk: seine Spuren hinterlassen

Når man vil sette sitt fingeravtrykk på noe, menes gjerne at man vil forme eller prege en sak med egne synspunkter og motiver. Dette anvendes vel overlappende med klisjeen sette sitt merke på, selv om denne også har andre betydninger. Brukt av Hans E. Kinck i Mange slags kunst (1921, s. 239) der han ser for seg at bokanmeldere kan tenke at «der er nemlig ikke fingeravtryk at holde sig til, og da er forfatteren blit borte.» Troels Troels-Lund gjør også fin bruk i Bakkehus og Solbjerg (1922, s. 51): «og han maate føle sig fristet til ligesom at smutte selv fra sit Fingeraftrykk i Livets Protokol og arbejde med Gummihandsker.»

På Aftenpostens facebook-side 30.10.2013 sto denne fargerike beskrivelsen: «Den blå regjeringen vil sette sitt fingeravtrykk på det rødgrønne statsbudsjettet». De får velge stempelputen med omhu.

Om fingeravtrykk konkret uten noen overført betydning skriver SNL: «Som stempel eller kjennemerke og som signatur har fingeravtrykk vært i bruk kanskje i årtusener, bl.a. i Kina og Japan», og videre at i den forstand man nå kjenner det er det utviklet på 1800-tallet, først til bruk på offentlige  dokumenter i Bengal fra 1858, og så i 1880 «skrev den britiske legen Henry Faulds sin berømte artikkel i Nature, hvor han bl.a. foreslo nøyaktig de samme midler og metoder som brukes ved fingeravtrykksarbeidet i dag». Det må ha hatt appell, for alt i Bergens Tidende 6.12.1881 under den passende overskriften En Finger med i Spillet, kan vi lese: «Ligesom man ved enhver Politiret i Europa nu har samlinger af Forbryder-Fotografier til brug for Politiet, saaledes siges kineserne i lange Tider at have opbevaret Aftryk af vigtige Forbryderes Fingre.» Helt feilaktig skriver journalisten videre at det vil være nyttig innen rase- og nasjonsforskningen (for her skal være forskjeller, likesom hos forskjellige apetyper!), og at det kan være fullkommen overensstemmelse mellom tegningene hos foreldre og barn. Så gjengis en bedragerisak der «Ortons Fingermærke sammenholdt dermed vilde afgjort Sagen.»

En sak i Fredriksstads Tilskuer 26.5.1896 forteller om en forsendelse på 50 000 dollar som ble sendt fra New York, men som kom frem i New Orleans halvert til 25 000. Her gjengis hvordan etterforskerne ved hjelp av en «Sagkyndig i Sammenligning av Haandskrifter, Mr. Carvalho» gjennom møysommelig arbeid avfotograferte og forstørret fingeravtrykk på forseglingen og sammenlignet det med alle hvis hender pakken hadde gått igjennom: «Men det syvende lignede med saa stor mathematisk Nøiagtighed Linie for Linie Pakkens Seglaftryk, at Identiteten af begge Fingeraftryk var bevislig. Den forræderske Tommelfinger tilhørte Bestyreren af Afdelingen for Pengeforsendelser i New-Orleans, og han blev ogsaa strax anholdt.» I Norge omtales en etterforskning i Romsdals Amtstidende 23.10.1897, der «Stadskemiker Schmelck experimenterede med Fingeraftryk og endel Sagen vedkommende Dokumenter». Standardverket innen norsk daktyloskopi, som det heter, ble skrevet av fengselsdirektør Anders Daae i 1907: Fingeraftryk-signalementer. Slik setter man spor.

* Illustrasjon: George Cruikshank, i NNs Three Courses and a Dessert 1867

 

Fingeravtrykk. Sette sitt fingeravtrykk

Kommentar til “Fingeravtrykk. Sette sitt fingeravtrykk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *