engelsk: genetic fingerprint; tysk: genetischer Fingerabdruck
DNA.
Fingeravtrykk er de unike papilarlinjene som danner bue-, slynge- og virvelmønstre på innsiden av fingrene våre. Det var en revolusjonerende metode da daktyloskopien, som faget heter, fikk anvendelse som etterforskningsmetode i Storbritannia på 1880-tallet (se Sette sitt fingeravtrykk).
Ordet har fått bli med som metafor for den tilsvarende revolusjonerende metoden for å skille hvert menneskes genetiske særpreg ved DNA-analyse, selv om det overhodet ikke har noe med finge å gjøre. Kristin Aalen Hunsager har et kapittel i boken Inn i genalderen fra 1988 om genetisk fingeravtrykk (s. 72 flg.) . Her beskrives den første strafferettslige domfellelsen på grunnlag av en gentisk analyse i Bristol i 1987, og at norske rettsmedisinere behersket metoden fra februar 1988. Frasen har formodentlig da allerede vært innarbeidet i miljøet i Norge, men dessverre ikke i vitenskaplige artikler jeg finner digitalt tilgjengelig.
Det var Alec Jeffrey ved Universitetet i Leicester som i september 1984 oppdaget metoden for genetisk fingeravtrykk. Allerede i mars 1985 ble det anvendt praktisk for første gang i en familiegjenforeningssak, deretter en farskapssak, «and then – in Sir Alec’s words – ‘the flood gates opened’» (intervju på Univerity of Leicesters hjemmesider). Om det var Jeffrey selv som laget frasen fremkommer ikke, men indikativt oppsto begrepet i hvert fall i arbeidsgruppen hans. At fingeravtrykk så vidt vi vet er helt unike, og DNA faktisk ikke er det, gjør egentlig navnet noe misvisende.