engelsk: Stop the world, I want to get off; tysk: Halt die Welt an, denn ich will mit dir abhauen
Verden beveger seg unektlig både rundt og utover, og tanken bak talemåten er vel at den er som et transportmiddel man ønsker å slippe ut av.
Opprinnelig var det navnet på en musikal av Leslie Bricusse og Anthony Newley med premiere i Manchester før produskjonen raskt ble flyttet til West End i London i 1961. Ifølge Oscar Levant i The unimportance of being Oscar, (1968, s. 19) var tittelen hentet fra en graffiti. Musikalen blir omtalt i Dagbladet 9.10.1961, mens Dagbladet 22.8.1963 forteller at den er innkjøpt av Edderkoppen, der Ivo Cramér hadde regien og Rolf Just Nilsen og Kari Simonsen spilte rollene. Stykket hadde premiere her 27.8.1964 (se Arbeiderbladet 22.8.1964, s. 16).
Løsrevet fra musikalen er uttrykket først å se i Studentene fra 1940, der husmor Kate Mo protesterer mot forkavede mennesker som tror at levestandard kun er materialisme. «Får da lyst til å rope ‘Stopp verden, jeg vil av!’» (Juul Møller (red.) 1965, s. 384).
Rolv Wesenlund treffer vel ganske bra i Dett var dett! (2000, s. 193) der han sitter på furteplassen sin og kontemplerer: «En gang imellom er det nødvendig å mumle: stopp verden, jeg vil av!! Vi prøver alle disse avhopp med så mange hjelpemidler: alle våre hytter i naturen, reiser, stimulerende gifter på søk etter den stille, inderlig lykke. Så fristes vi til å snu hodet å kikke rundt hjørnet igjen, og så er vi der vi flyktet fra med karriere, rentenivåer, intriger baktale og ondskapen vår.»
Dessverre er det nok bare én reell stasjon etter at man først har steget på, så for de fleste er det ønskelig å være med på reisen så lenge som mulig.
