JA, TAKK, BEGGE DELER – OLE BRUMM-HOLDNING

engelsk: To have one’s cake and eat it too; tysk: auf zwei Hochzeiten tanzen

«Ja takk, begge deler» er et humoristisk svar på spørsmål om man vil ha det ene eller det andre. Enten fordi man har lyst på begge deler, eller fordi man ikke ønsker å velge / begge deler er i orden.

Dette blir gjerne omtalt som Ole Brumm-holdning eller Ole Brummmentalitet etter en av fortellingene i A.A. Milnes Ole Brumm: «da Sprett sa: ‘Vil du ha honning eller melk til brødet?’ var han så betatt at han sa ‘Begge deler,’ men for ikke å virke glubsk skyndte han sig å legge til: ‘men du behøver ikke å gi mig brød.’» (Deinbolls oversettelse fra 1932, s. 17). I Thorbjørn Egners oversettelse fra 1976 lyder det «Og da Sprett spurte: ‘Vil du ha honning eller melk?’ ble Brumm så glad at han svarte: ‘Tusen takk, begge deler.’» Til sist er det Bringsværd/Knudsens oversettelse fra 1993 hvor det lyder: «Og da Sprett spurte: ‘Vil du ha honning eller boksmelk til brødet?’ ble Brumm så glad at han svarte: ‘Begge deler.’ Men for at han ikke skulle virke grådig tilføyde han: ‘Tusen takk. Men det er ikke så farlig med brødet.’»

Originalteksten lyder for ordens skyld: «‘Honey or condensed milk with your bread?’ he was so excited that he said, ‘Both,’ and then, so as not to seem greedy, he added, ‘But don’t bother about the bread, please.’» Av en eller annen grunn er dette blitt til ja, takk i den faste frasen, og egentlig er det bare Egners oversettelse som gir uttrykk for det samme. Kanskje er det slett ikke herfra talemåten kommer.

Alt i A-Magasinet 22. oktober 1932 finner man det samme sentimentet i et intervju hvor den utspurte: «[…] har ordet på sig for å like det svake kjønn. – Mener De av det indre eller av det ytre? – Takk begge deler». Det kan sikkert være tilfeldig, men noe påfallende er det at det blir uttalt samme år som Ole Brumm ble oversatt første gang. En annen tidlig bruk er i Erling og Jacob Brinchmanns Ti sekunder i mørket fra 1935: «liker De konjakk eller likør, fru Schjøll? – Takk, begge deler».

På debattsidene i Altaposten 17. juni 2003 henholdsvis begynner og avsluttes innlegget Ole Brumm og Finnmarksloven med: «Ole Brumm er som man vet kjent for å ville ha begge deler når han blir stilt overfor et valg. […] Det er på tide at også andre diskuterer denne problemstillingen, og ikke bare kjører videre med sin Ole Brumm[-]holdning».

Å ønske seg både i pose og sekk, altså begge når man egentlig må velge én, er altså det som er en Ole Brumm-holdning. Dette er først å finne på trykk i Bergensavisen 19. juni 1992 (s. 11): «Hun anklaget sine motstandere for å ha en Ole Brumm-holdning: – De vil ha begge deler». Varianten Ole Brumm-mentalitet er brukt om politikk i Lillehammer Tilskuer 24. august 1989 (s. 8): «Partiets [SVs] Ole Brumm-mentalitet ble ettertrykkelig avslørt». Det vel ikke helt ukjent for noen av partiene i norsk politikk å ønske seg en kake og spise den også, som det heter på et annet språk. Vi lever jo tross alt i et land av melk og honning.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1831

 

JA, TAKK, BEGGE DELER – OLE BRUMM-HOLDNING