engelsk: ill weeds grow apace; tysk: Unkraut vergeht nicht
Uttrykket beskriver at det uvelkomne (gjerne personer) er vanskelig å få bukt med. Eller som Willy Flock omtaler dette ordtaket i Waisenhus-gutter ved Christiania Opfostringshus (1998, s. 166): «Det betyr at det uønskede her i livet klamrer seg fast som blåskjell til svaberg.»
Ukrutt «kaldes en hver slet ûrt, hviß kraft er ubekendt», skriver Moth rundt 1700, og legger til som eksempel: «Ukrûd forgâer ikke». Von Aphelen oversetter det franske malherbe croit toujours tilsvarende i sin Grand dictionnaire roÿal fra 1759 (s. 633). Nå ville man vel si mauvaise herbe.
Ordet ukrutt, som f.eks. kan ses billedlig brukt i Hans Thomissøns Psalmebog fra 1569 (wkrud i sangen «En Klagemaal om denne tids gruelige Synder»), var ganske vanlig frem til og med det 19. århundre. Ordet er lånt fra tysk, Unkraut, og betyr helt enkelt ugress. Moth nevner også at det benyttes som lignelse om dårlige karakterer («et skarns menneske»). Selve uttrykket er også hentet fra tysk, Unkraut vergeht nicht. Der finnes det brukt så tidlig som i Freidanks Bescheidenheit fra før 1230 (utg. W. Grimm, 1834 s. 120, l. 7): «Unkrût wehset âne sât».
Da Wilhelm Worm på dødsleie i 1737 fikk beskjed om at hans nære venn Thomas Bartholin var gått bort før ham, skrev han verset Sidste Samtale (i Samling av Oluf Bang (1743, s. 215)) der vi finner varianten «U-krud forgaar saa siælden». Han ga nok med det et eksempel på selvironisk og humoristisk bruk, som fortsatt er ganske vanlig. Han «forgikk» likefullt to dager senere. Mildt selvironisk er det nok også i Ove Røsbaks fine, personlige avslutning i Alf Prøysen, der biografen (s. 394) omtaler seg selv som «han broder’n din i surmjølk og hengemyr, han må klenge seg på, ukrutt forgår ikke så lett, men likevel har jeg nå drevet og gått denne vegen din». Den evige veimetaforen forgår for øvrig heller ikke så lett.
Alle som har forsøkt å dyrke noe i en kjøkkenhage eller en verandakasse, vet at dette er en av de gamle sannheter som faktisk ser ut til å stemme. Ugress, om det er en løvetann eller et nettroll, ser ut til å være mer seiglivede enn særskrivingsfeil.
* Illustrasjon: Johan Eckersberg, fra Asbjørnsens Juletræet 1850
