engelsk: restorative foods, protective foods: tysk: Aufbaukost
Mat som inneholder mye næring, den nødvendige mengde proteiner, mineraler og vitaminer.
Begrepet brukes vel generelt og upresist om kraftig og fet mat, som grøt og pølser, men er strengt tatt mer spesifikk og snever i definisjonen. Opphavet til begrepet blir forklart i den første boken som beskriver det. I Juliane Solbraa-Bay, Spis dig frisk (1936, s. 16) omtales forebyggende næringsmidler, og problemene med at kostholdet inneholder for mye «eggehvite, fett og kullhydrater»: «Uttrykket ‘protective foods’, forebyggende næringsstoffer, dekker godt meningen på engelsk. Men det er vanskelig å finne et godt norsk uttrykk. Noen har foreslått ‘Vernekost’ andre ‘Trygg kost’, andre igjen ‘Sikringskost’».
Forfatteren agiterer for trygg kost, men ettertiden viser at uttrykket sikringskost slo igjennom. Alt året etter ser man det etablert i Henriette Schønberg Erkens Kjøkkenalmanakk 1938 (1937, s. 266): «Vi har nu de kostskjemaer som er opstilt av Nasjonenes Forbunds helseseksjon med vår sikringskost og tilleggskost.»
Det brukes en del overført om andre grunnleggende og nødvendige fenomener. I Kåre Kverndokkens lærerveiledning Litteraturundervisning (1989 s. 20) fortelles om «hvilken nytte, hjelp og glede litteraturen er hver dag. Det er skikkelig sikringskost». Eller man ser uttrykket brukt om fet og kraftig mat som på side3.no som 4.1.2019 hadde en pølsetest der de sier at det har «vært godt å legge noen meter med wiener i bånn som sikringskost».
Ernæringspioneren Elmer Verner McCollum, som også er kjent som oppdager av a-vitaminet og effekten av sporstoffer i maten, introduserte begrepet protective foods på begynnelsen av 1900-tallet om kosthold som ga proteiner, mineraler og vitaminer, og er antagelig en av dem som har preget vår måte å oppfatte helsefordelene ved melk og grønnsaker, og særlig blad-varianter, som han fremmet ivrig. Det er et stykke fra pølser på bensinstasjonen.
* Illustrasjon: Robert Seymour, fra T.K. Herveys The Book of Christmas 1836
