Orddannelsen med et personnavn + (o)nomics er et såkalt teleskopord (som på engelsk har tilsvarende morsomt navn: portmanteau – vadsekk, eller egentlig bære frakk – som lyder og er fransk. Men i fransk brukes for dette mots-valise – ord-veske.)
De fleste amerikanske presidenter siden Richard Nixon har fått et slikt navn på den økonomiske politikken de fører oppkalt etter seg.
J. og A.S: Algeo (s. 168) dokumenterer orddannelsen først til et foredrag eller en tale holdt av den amerikanske økonomen Walter Heller i oktober 1969 om skatteomleggingen Nixon hadde foreslått. Mens William Safire, som før han var avismann hadde vært taleskriver for Nixon (han skrev blant annet talen presidenten skulle holde hvis astronautene på Apollo 11 ble sittende fast på månen), går i sin språkspalte i NY Times 7. november 1992 langt i å foreslå at det var han selv som kom opp med ordet: «In the summer of 1969, I wrote a memorandum for my White House colleagues using the term Nixonomics to hail the ingenious replacement of the Democrats’ ‘new economics’.» Han fortsetter: «About that time, columnists Evans and Novak were the first to use Nixonomics in print».
Tilsvarende benevnelse er også gitt til etterfølgende amerikanske presidenters økonomiske politikk, som reaganomics (som Etymonline tidfester allerede til februar 1981, etter Ronald Reagans markedsliberale politikk i to presidentperioder mellom 1981 og 1989) og bushonomics (da oftest om president Bush den eldre). Det er ikke vanskelig å se for seg at dette stammer fra egne PR-folk. Det er selvfølgelig allerede publisert bøker med trumponomics i tittelen.
Fenomenet har spredt seg. Shinzō Abe er en japansk politiker for det liberaldemokratiske partiet Jiyū-Minshutō. Han var statsminister i 2006 til 2007 og ble gjenvalgt i 2012, i 2014 og senest i 2017. Den økonomiske politikken han lanserte fra den andre perioden som statsminister har fått kallenavnet abenomics. Det er ikke mindre offisielt enn at den engelskspråklige versjonen av regjeringens hjemmesider har en egen side om «Abenomics».
Et norsk ord for dette kunne enkelt vært nixonomi, abenomi, osv., men heller ikke den populærøkonomiske og bestselgende boken Freakonomics av S.D. Levitt og S.J. Dubner fra 2005 fikk fornorsket tittelen (som er konstruert over samme lest) da den ble oversatt i 2006. Og ingen har så langt tatt opp tråden her i Norge. Det er nok et tidsspørsmål, og i typisk norsk fornavnstradisjon blir det vel da som ernanomics/-nomi – eller hvem det nå blir som påstår at de har kommet opp med noe helt nytt i politisk økonomi.
Det er heller ingen som snakker om marxonomi eller castronomics, så tilsynelatende har det egnet seg best på fengende markedsliberalistiske programmer som man ønsker å fremstille som særegne og nyutviklede, selv om det nok i stor grad er av samme surdeig som tidligere.
