Tåreperse

engelsk: tearjerker, tysk: Trä­nen­tier, Schmachtfetzen

En perse er det samme som en presse, ifølge NAOB fra middelnedertysk, og typisk brukt om syltepresser eller kar til å stampe bær og frukt. Så en tåreperse må oppfattes som noe som presser ut tårene, for eksempel en sentimental og overdrevent bedrøvelig film eller et menneske som gråter mye for veldig lite.

Taare-Perse var egentlig navnet på en bok fra 1684 av Jesper Rasmussen Rachløw, og tittelen var slett ikke ment som noe negativt, men valgt i tråd med tidens inderlighet i oppbyggelseslitteraturen (jevnfør Dorothe Engelbretsdatters Taare-Offer og Henrich Müllers Taare- og Trøste-Kilde fra samme tid). Etter hvert ble det en allmenn betegnelse på slik litteratur som fikk tårene til å strømme av religiøs fryd over de bibelske lidelser. Kanskje var det anført av Holberg i stykket Den Vægelsindede (1722/1731, 1,1) der den anvendes til å kritisere slik pietistisk sentimentalitet: «medens jeg er ude, spiller den traurige Siæl Mester, da finder jeg hende grædende over Taare-Persen, naar jeg kommer tilbage».

Man forstår at tårepersen har lav anseelse, og den negative konotasjonen er enda mer sitrende i Første Levnedsbrev (1728, s. 121), der Holberg irriterer seg over at allmuen henger fast i  sjangeren og «køber gudelige bøger i hobetal. Deraf så mange Bønnekæder, så mange Nøddekærner, så mange Himmelstiger, Tåreperser, Paradis-Urtegårde, Åndelige Betragtninger plus hundrede og sytten lignende bind, som skrives af fattigfolk for at skaffe brød på bordet og derefter skrives af under nye titler og sælges som nye».

Knud L. Rahbæk skriver i sin Erindringer af mit Liv (b2, 1825, s. 184), at ingen må tro «at denne min Ven var en sentimental Taareperse», og viser at persen også var blitt brukbar om folk som lett tyr til gråt og snufs, etter hvert vel så ofte som om en fortelling med tåredryppende effekt.

Ordet vinperse er for øvrig å se billedlig i Jonas Ramus Aandelig Herbarium (1695, s. 505) «Da traade hand den Almæctige Guds vredis Viinperse». Da er det altså snakk om en sinnaperse, og metaforen er antageligvis lånt fra Jesaja 63,3, da i eldre oversettelse. «Guds Vrede-Perse» er så menn å se i en annen bok av nevnte Müller: Aandelige Spare-Timers Anden Part fra 1669 (s. 231), men det slo tydeligvis ikke så godt an som tårene gjorde.

Uansett vil en nok føle seg helt most etter å ha vært igjennom tårepersen så vel som vredepersen.

* Illustrasjon: Richard Doyle, fra Thackeray: The Newcomes, 1855

Tåreperse