engelsk: to make mincemeat out of somebody; tysk: aus jemanden Hackfleisch machen
Hakkemat er, som man kan anta, betegnelse for opphakket mat, helst kjøtt.
Det blir beskrevet av Moth (ca. 1700) som «kaldes den spose, som er sammenhakkedt af adskillige slags», og metaforisk om en «tale, som ei henger sammen». Denne usammenhengende talen er uttrykkets opprinnelige billedlige betydning, som man også kan se der Erik Pontoppidan kritiserer visse kollegaers prekener i Collegium pastorale practicum (1757, s. 188) med å sitere «een af vore Poeters Ord» (som det ikke har lykkes å identifisere): «Min Ven! spør du mig ad, / Hvor til den Hakke-Mad / Og Nyse-Krud kand due?». Det var ikke blitt bedre i 1815 kan man se i Claus Pavels dagbok 23. oktober: «Begyndelsesbønnen var daarlig Hakkemad». Det er anvendt på lignende vis om musikk i J. Gude-Smith, Billeder og Minder fra Sverige og Finland (1873, s. 14): «de evindelige ‘Variationers’ Hakkemad paa oprindeligt smukke Themaer». Se for øvrig også pølsesnakk.
Hakkemat er en nærliggende beskrivelse på den som er grundig most, enten i kamp eller på annet vis. Ingemann (Erik Mendevs Barndom del I, s. 71 fra 1828) lar for eksempel den holsteinske grev Gerhard, etter en sverdkamp der begge parter (men mest han selv) har fått mange hugg og sår, komme med vittigheten om at de nå kan «vise sig ved Danehoffet som levende Hakkemad».
Plukkfisk er brukt på samme måte i Morgenbladet 25.6.1836. Der blir et forslag til en ny straffelovsbestemmelse som innebar straffrihet for drapsforsøk i duellsituasjoner kritisert fordi det vil oppmuntre handlinger «som om de vilde ‘hugge hinanden op til Plukkefisk for Fandens Kjøkken’, og, efter dog blot at have heel forsigtigen aareladt hinanden en liden Smule, slaae sig som kampprøvede Helte». Ingemann har benyttet også dette ordet. I Waldemar Seier (b3, 1826, s. 116) advares det: «tag Jer iagt, at de ikke gjør Jer til Plukkefisk!»
I ordboken til von Aphelen (1759) er ‘Hakke-mad’ oppført sammen ‘Plukke-Mad’ (som viser sammenhengen med plukkfisk), som Moth begrenser til noe laget av fugl. Plukkefisk har for øvrig oppskrift i kokeboken til Hanna Winsnes (1845, s. 260), der det består av kolje i en slags hvit saus laget av fløte.
Hakkebiff, som NAOB beskriver som uspedd, hakket kjøtt formet som en biff, benyttes av og til som avveksling for hakkemat. Varianten har først belegg i Henrik V. Ringsted, Hva Hitler sådde (1946, s. 127). Torbjørn Moen beskriver i Cyber-Jonas (1998, s. 133) en ørn som har et nebb «som sikkert kunne lage hakkebiff av oss». Selve matretten er belagt på trykk som «Bedste Sort Hakkebif hos D. B. Danielsen», i en rubrikkannonse i BT 19.11.1874 s. 4. Retten er også nevnt av Henriette Schønberg Erken, For kjøkkenet i by og bygd (1902, s. 25), men når det kommer til stykke, er det vel bare det vi i dag kaller en karbonade.
