Mennesket er alle tings målestokk

engelsk: man is measure of all things; tysk: Der Mensch ist das Maß aller Dinge

Dette kan kanskje virke humanistisk og antroposentrisk, men selv om man skulle mene at Gud har gitt verden både mysterier, mirakler og himmelske påbud og pakter, så er uansett vår tilnærming og forståelse alltid begrenset av at vi fortsatt er mennesker – også i møte med det hellige. Sånn sett kan man godt være både religiøs og overtroisk og fortsatt sverge til denne maksimen. Den antas å komme fra den greske filosofen Protagoras (ca. 490 til 420 fvt.).

Protagoras’ setning sitert i Platons Theaetetus 152a lyder: «Panton chrematon métron ánthrōpos». På latin heter dette homoomnium rerum mensura, og som sådan er det kjent som homomensura-setningen, som uttrykker en erkjennelsesteoretisk relativisme.

Vi forsøker nok av og til å se utenfor vår lille virkelighet i universet, men det er f.eks. ganske umulig å vite hvordan en katt oppfatter sin eksistens, og selvfølgelig likeens en eventuell fremmed livsform, for ikke å si en gudommelig kraft. Man kunne for øvrig godt ha hevdet at det enkelte mennesket er alle tings målestokk, for på seg selv kjenner man andre. Tilsvarende vil enhver ukjent verdi vurderes opp mot egne erfaringer og verdier. Protagoras var for øvrig en av erkesofistene ifølge Platon, (som tilsynelatende hadde et positivt bilde av ham).

Platon selv skal ha ifølge Poul Møller (1794 til 1838 i Efterladte Skrifte, 2, 1842, s. 424) mene noe annet: «Den høieste Idee, som indbefatter alle Ideer i sig, er Gud eller det Gode, saa at den bekjendte Sætning: Mennesket er alle Tings Maal, nu bliver at rette til udtrykket: Gud er alle Tings Maal.»

Som formel kan uttrykket brukes utvidet. Slik er det i Pål Gerhard Olsen omtale av Stephen J. Walton i BT 17.2.2007 med overskriften «Amerika som alle tings målestokk».

* Illustrasjon: P.P. Alfred Douglas, The Placid Pug, 1906
Mennesket er alle tings målestokk