Den evige stad

engelsk: The Eternal City; tysk: die Ewige Stadt

Roma, etter latin: Urbs aeterna.

Navnet ble et halvformelt tilnavn på Rom under keiser Hadrian (117 til 138). Det var en del av tilbedelsen av byen selv og keiseren, som symbolmessig var tett forbundet (F.G. Moore 1894 s. 34–60). Men alt hos Tibullus kan vi finne uttrykket (ca. 18 fvt. i Elegiae 2,5, l. 23): «Romulus aeternae nondum firmauerat urbis», og like etter også hos Ovid (Fasti 3, l. 72): «Urbs erat, aeternae cum pater urbis ait» (ca. år 8). (Livius har noen lignende formuleringer skrevet på omtrent samme tid, men Moore synes å mene de innebærer noe annet.)

Det finnes mange eksempler med Romae aeternae på mynter (fra keiser Trajans tid og fremover), og senere på religiøse/offentlige bygg. Det fortsatte inn i middelalderen, men med fornyet innhold for de kristne, da Romas evige keiserhellighet selvfølgelig ikke var annet enn blasfemi, og mange kirkefedre omtalte byen som dyret i åpenbaringen. Men det var lett å putte pavemaktens hovedsete som et bolverk mot hedenskap og forfall – i hvert fall frem til den forventede endetiden (se Moore, særlig s. 50 flg.). Fornuftig nok ble dermed evigheten skiftet ut med helligdom, urbs sacra (som også var kjent fra førkristen tid, med eldste kjente innskripsjon i keiser Severus regjeringstid år 201).

Den hellige stad er i dag oftest forbeholdt Jerusalem, men også denne byen blir av og til kalt Den evige stad. Se eksempelvis «i Aanden mener han den evige Stad, det himmelske Jerusalem» i Martin Luthers Fortaler til Skrifterne i Det gamle og nye Testamente (overs. 1832, s. 56). I Peter Treschow Hansons De mærkeligste Tildragelser i Verden (bok 4, 1832, s. 688) brukes uttrykket derimot fortsatt om Roma.

Noen ganger benyttes «Den evige by» (se f.eks. i Karl Hases Kirkehistorie, 1837, s. 140), selv om det på norsk noe utdaterte stad fortsatt er det vanligste i denne frasen. «Dette er en bok for deg som skal til Roma, og gjerne vil vite litt om alt Den evige stad har å by på», begynner Pål Bang-Hansen sin reiseguide Roma fra 1999 (s. 6). Og har du ennå ikke vært der, har du uansett god tid.

* Illustrasjon: John Leech, fra G.A.A. Beckett, The Comic History of Rome, 1850
Den evige stad