engelsk: it’s better to light a candle than curse the darkness;
tysk: es ist besser, eine Kerze anzuzünden, als die Dunkelheit zu verfluchen

Dette ordtaket, som uttrykker en positiv og konstruktiv tilnærming til livets problemer, er i hovedsak tilskrevet Konfucius eller i hvert fall et kinesisk opphav. Også Eleanor Roosevelt er støtt å se som uttrykkets opprinnelse. Men det er det nok lite grunnlag for.

Ifølge Quote Investigator (QI) er den eldste bruk funnet i en preken utgitt i samlingen The Supreme Conquest and Other Sermons Preached in America av William L. Watkinson fra 1907. Her i «The Invincible Strategy» oppmuntres det til gode gjerninger fremfor kritikk og kjeft: «But denunciatory rhetoric is so much easier and cheaper than good works, and proves a popular temptation. Yet is it far better to light the candle than to curse the darkness». Denne talen ble samme år gjenutgitt i bladet China’s Millions for en protestantisk kinamisjon, som er det nærmeste QI kommer noen kinesisk tilknytning. Først i 1940 blir det oppgitt til å stamme fra Konfucius, så vidt det kan fastslås, i en eksamensstale på en skole i USA som så ble trykket i lokalavisen.

I Norge dukker det slik opp i avisen Demokraten 21.7.1945 s. 4: «Det stammer fra Konfusius: — Bedre tende et lys, omenn aldri så lite, enn å forbanne mørket.» Samme attribusjon gjentas i utallige aviser de neste årene, og stadfestes i Øyunn Krokans Visdommens ord i øst (1966, s. 48). I nær samtlige sitatordbøker figurer ordtaket som kinesisk/Konfucius’, med et og annet unntak for Eleanor Roosevelt (f.eks. i Elin Martinsens «Tro ikke et ord av hva jeg sier. Alt er sant» – sagt av kvinner, 1994, s. 117).

Søkekombinasjonen «Watkinson» og «forbanne mørket» (og lignende) gir ingen treff i Nasjonalbiblioteket. Hvis Watkinson faktisk skapte ordtaket, har han i hvert fall tent et lite lys i de utallige selvhjelps- og «godt sagt»-bøker som har blitt utgitt i verden, i taler og mannakorn av alskens slag, selv om hans annerkjennelse for dette ser ut til å være dømt til å eksistere i et evig, men kanskje velsignet, mørke.

 * Illustrasjon: Ukjent, fra George Sand, Horace, 1852