engelsk: not give a damn; tysk: es kümmert mich einen Dreck

Ikke bry seg.

I Rosbach Levende ord (1984, s. 38) gjengis – under dyp skepsis – at å gi blaffen kan være en eufemistisk variant eller sammentrekning av gi blanke faen. Mer sannsynlig er det vel at det kommer av en tidligere småmynt, blaffert, som alt i Matthias Moths ordbok fra ca. 1700 oppgis som ute av sirkulasjon, men «bruges til at betegne en ringe prîß, som mand setter pâ noget. … ikke en blaffert værd». Altså som ikke en døyt og fem flate øre.

Det å gi blaffen som vi gjør det i dag, ser ut til å være mer nymotens, og finner sin form på trykk først i 1936 i Mary Storms Mot sin vilje (s. 121): «Hvis jeg brydde mig om en bestemt, vilde jeg gi blaffen i andre folks meninger, det vet jeg da!»

Blafferten var altså en myntenhet i visse deler av Tyskland. ODS opplyser at den først ble myntet i vendiske byer på 1400-tallet. Blafferten blir av Tursen i en ordbok fra 1561 brukt som oversettelse av teruntius (som var en førtiendedel av en romersk denarius, eller et og et halvt grann, jf. Smith 1729 s. 31). Men nå var nok ikke Tursen veldig opptatt av eksakte vekslingskurser, men rollen mynten hadde som den minst vesentlige.

I Sæbjørg Walaker Nordeide, Erkebiskopenes myntverksted (1992, s. 26) fremgår det at i år 1500 var 1 mark = 16 skilling = 192 penninger, og at «[m]ultipler av penningen er blaffert (2 penninger) og hvid (tysk Witten, 4 penninger)». Det gir forståelse til Petter Dass’ tekst «Elisæi Tredie Sang» (21) i Aandelig Tids-Fordriv (utgitt posthumt 1711): «Her kom af Propheternes Børn her hid / To Drenge, som eyer ey Blaffert, ey Hvid». Johan Brunsmand oppgir derimot i i Et Almindeligt og Stedsevarende Kalender fra (1688, s. 370) at: «En Blaffert er en half liden penning».  Og hva Brunsmand mangler av Nordeides forskerstatus (han var som prest bl.a. meget opptatt av hekseprosessene i Køge), tar han kanskje igjen med nærhet i tid.

Om det egentlig var en småmynt, setter det utsagn som i Anne-Berit Aspås’ Glassbjellen (1993, s. 32) i et annet lys: «Hun trodde kanskje han trengte penger. Men han ga blaffen i pengene. Han ville mye heller få være i fred.» Ro koster nok uansett mer enn noen blafferter.

* Illustrasjon: F. O. C. Darley, fra Peter Ploddy, 1844