Knapt utkomme, god utkomst, m.v.

Utkomme betegner resultat. Lønn og levemidler. Resultat av ens innsats. Særlig godt utkomme er et uttrykk man støter på: god lønn, det å klare seg økonomisk godt. Udkomst defineres i Moths ordbok (ca. 1700) som «fornøden ophold». God Udkomst i von Aphelens Dictionnaire Royal (1775) blir forklart på fransk med aise. I Kongelig Dansk Ord-Bog av samme forfatter blir Udkomst på tysk Auskommen, som vel er rimelig å anata at sier noe om hvor vi har ordet fra.

Christen Pram, Forsøg om en Højskoles Anlæg i Norge efter den af et Selskab i Christiania fremsatte Priisopgave (1795) gir eksempel på bruk: «Jeg vil, at de [professorene] skal have et godt Udkomme, at de skal have nok til at kunne leve med deres familier et meget lykkeligt og trangfrit Liv, og endda have tilovers det fornödne». Det brukes også om økonomisk heldige enkelthendelser.

Rikelig utkomme er en variant å se i C. Pavels, Fem Prækener fra 1793: «ved Flid og Guds Velsignelse nydt rikeligt Udkomme». Og før dette i Holbergs Epistler II,93, 1748: «N. N. er hiulpen til et Embede, hvorved han kand have sin rigelige Udkomst». Og (særlig tidligere) så man også knapt utkomme, som i M.J. Baden, Dansk-latinsk Ordbog fra 1788: «knap Udkomme, angustiæ». Ytterligere variant er med tarvelig, slik T. Thaarup nevner i en Tale (1790): «Lykken, og hans Formyndere, havde bestemt ham et saare tarveligt Udkomme». Det er magert hos T. Krag, Den Hvide Hund fra 1898: «Nuvel, omsider faar en sig et magert Udkomme», mv. Se ellers for så vidt Holberg for flere varianter av udkomst og udkomme (pænt, tilstrækkelig osv.). Holberg bruker i Moralske Tanker (1744) også daglig utkomst omtrent som det daglige brød: «Gud give mig min daglig Udkomst!».

I dag er det nok vanligere å benytte utbytte i tilfeller som står alene (men ikke om fast lønn), særlig når dette er magert.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comics Annual, 1830
Knapt utkomme, god utkomst, m.v.

Legg igjen en kommentar