Passere hverandre som skip i natten

engelsk: like ships that pass in the night; tysk: wie Schiffe, die in der Nacht passieren

Dette stille og melankolske bildet kommer fra Henry Wadsworth Longfellows Tales of a Wayside Inn (1863, Part Third, The Theologian’s Tale; Elizabeth, IV):

Ships that pass in the night, and speak each other in passing,
Only a signal shown and a distant voice in the darkness;
So on the ocean of life we pass and speak one another,
Only a look and a voice, then darkness again and a silence.

Som uttrykk passer det som et poetisk bilde på et flyktig, og gjerne intenst, møte. Eller, for eksempel, litt mindre poetisk for samboende som sjelden er hjemme samtidig, men bare passerer hverandre i døren.

På norsk dukker det opp i oversettelsen av debuten til forfatteren og suffragetten Beatrice Harraden, Skibe i Natten i 1894, som foruten i tittelen, også siterer linjene fra diktet som en epigraf. Franske Antoine de Saint-Exupéry kan også ha lånt fra Longfellow til navnet på boken Flyvere i natten fra 1922, og på side 95 skriver han: «i de utslukte gater lå husene avsperret fra verden, ensomme som skib om natten».

Ingeborg Kindem gjør det til en metafor for forgjengeligheten i Den norske operas historie (1941, s. 78): «Mange av de sangere som på landstrykervis flakket om […] risset sine navn i norsk operas historie, men brorparten dukket opp og forsvant som skip om natten.» Som eksempel på samlivsmetafor kan vi vende oss til selvhjelpslitteraturen og Richard Exley, Evig forelsket (1998, s. 195) i et kapittel om midtlivskrisen: «Kort fortalt beveger mannen og hustruen seg i motsatte retninger og treffer ikke hverandre idet de passerer hverandre som skip om natten.» I VG 15.5.1990 s. 46 blir klisjeen for mye for teateranmelderen: «når de også i løpet av korte 37 minutter psykologiserer over temaet ‘mennesker møtes som skip i natten’, synker temperaturen og stykket blir trist og finsk».

Bildet er nok mest levende for den som faktisk har opplevd å være på sjøen en stille natt og passert et møtende fartøy på litt avstand i mørket. Det er ganske sørgelig når samlivet føles slik, men kanskje bedre enn å være på direkte kollisjonskurs.

* Illustrasjon: Ukjent, fra Asbjørnsens Juletræet, 1852
Passere hverandre som skip i natten