engelsk: against stupidity, the gods themselves struggle in vain;
tysk: mit der Dummheit kämpfen Götter selbst vergebens
Resignert uttrykk for at dumskapen er uovervinnelig. Det er vel mye som tyder på at utsagnet er rett, men det ytres oftest av ufyselige og selvgode mennesker, så det er litt vanskelig å gi sin fulle tilslutning.
Formuleringen stammer fra Friedrich Schillers Die Jungfrau von Orleans (1801, III, 6), og er utbredt på tysk, selv om jeg er tvilende til om Jeanne d’Arc ville vært så glad for å assosieres til dette med gudene (flertall). Skuespillet ble oversatt av Frederik Schaldemose i 1834, og replikken er der: «Med Dumhed kjæmpe Guder selv forgjæves» (s. 122).
Det ble muligvis brukt, men er ikke å finne som allment utsagn på trykk her hjemme i tiden etterpå. På side 37 i L. Dietrichson skuespill En Arbeider fra 1875 dukker påstanden opp i en replikk, og deretter blir det en riktig vanlig frase, særlig i avisspaltene. En skribent i Dagbladet synes 8.1.1887 for eksempel at det «er selvfølgelig overflødig nærmere at redegjøre for vor Opfatning – Mod Dumheden kjæmper selv Guderne Forgjæves». Mens Social-Demokraten 5.10.1916 kan ikke «la være at mindes Ibsens ord at mot dumheten kjæmper selv guderne forgjæves». Men menneskene burde i hvert fall gjøre et lite forsøk, mente SORRY e. Trollhaugens Tass (Sverre Mitsem) i Aftenposten 29.9.1953.
Sitatet er selvfølgelig egnet for variasjon. Det er ikke bare dumhet som gudene stanger hodene i, men også mot «molboaktig og pedantisk toldreglementparagrafjageri kjæmper nok selv guderne forgjæves», skriver signaturen A-d. i Ofotens Tidende 19.6.1923. I Jens Bjørneboes Semmelweiss (1968, s. 26) sies det at det er mot kjønnsdriften gudene kjemper forgjeves, mens justisminister O.C. Gundersen ytret i sin tid (Norsk presseforbund, For ytringsfrihet under ansvar, s. 116) at det var pressen gudene forgjeves kjempet mot, men han mente kanskje ikke egentlig gudene, men seg selv.
* Illustrasjon: John Leech, The Comic Latin Grammar 1840