engelsk: out in the sticks, miles from anywhere; tysk: (janz) weit draußen, jwd

Folkeskikk, altså en viss høvelig oppførsel, er nyttig der mennesker omgås og bor tett på hverandre. Hva som er folkeskikk forandrer seg naturlig nok med tid og sted, men det som er helt utenfor den, må være fjerntliggende og grisgrendt. Kanskje steder som Det ville vesten, Ytre Enebakk og huttiheita.

I et glossarium bak i annen samling av Norske Huldreeventyr og Folkesagn av Asbjørnsen og Moe (1847, s. 246), står oppført som eksempel på pronomenet døkk: «Døk fæ gaa ind […] det er vel simpelt inde; men det er nu nordenfor Folkeskikken her hos oss». Jeg antar at vi dermed kan plassere folkeskikken sønnafor Sinsenkrysset. Eilert Sundt er ikke ubetinget enig når han skriver i Morgenbladet 22.5.1856 om Nordherreds-Marken i Lom: «Endnu mindre bør den Bygd siges at være udenfor Folkeskikken, hvor en saa elskværdig Mand som Skoleholder Lindseim kan fortælle saa i Sandhed opbyggeligt om […]», osv. Andre steder som ligger slik til, er for eksempel opplyst i Thorbjørn Egners pussigvakre bok Gamle hus i Rauland (1945, s. 8): «Men just fordi det meste av Telemark lå så utenfor folkeskikken, har mye av gamle dagers levemåte og eventyr holdt seg levende til langt ned i våre dager». Det er de avsidesliggende steder, med andre ord.

I nyere tid har det dukket opp bruk der det rett og slett dreier seg om folkeskikk, og ikke et gudsforlatt sted. I en NTB-overskrift gjengitt i Vårt land 13. april 2011 heter det i overskriften «Borten Moe: Lundteigen usivilisert og utenfor folkeskikken». Tilsvarende kan man se i BT 24. mai 2013: «Hole forteller at han opplevde episoden som svært ubehagelig. — Det var utenfor enhver folkeskikk. Jeg kom nesten ikke til orde, og jeg tror ikke han fikk med seg noe av det jeg sa, sier Hole.» Denne anvendelsen er på et vis ordet som tar sin ikke-billedlige betydning tilbake fra metaforene. Det er riktig uskikkelig gjort av det.

* Illustrasjon: George Cruikshank, Omnibus 1842