Balle på seg

Illustrasjon: John Leech, fra P. Leigh, The Comic Latin Grammar, 1840

engelsk: snowballing; tysk: ausbauen

Å hope seg opp, øke på.

En balle er et sammenpresset kolli av vare som tøy eller ull, og etymologisk beslektet med ball (De Caprona s. 1180). Uttrykket har nok endret seg fra å handle om å pakke lag med tøy rundt noe til å være flere lag med, eller en opphopning av, problemer, oppgaver o.l. Men vi har også komprimerte høyballer og snøballer som vokser når de rulles i kram snø, som kan vær uttrykkets opphav, eller en assosiativ sammenblanding.

De fleste tidlige eksemplene handler om bekledning, som i Brønnøysunds Avis 4.4.1929 s. 1: «Godt og varmt til stadighet, selv paa vinterstid, og man slipper aa balle paa sig en mengde klær om man skal ta sig en tur.» Og tilsvarende I en tekst av Jakob Sande i Arbeiderbladets Lørdagskvelden 14.5.1938 s. 9: «Var det kaldt i veret, var det bare å balle på seg etter som kvikksylvet steig».

I Inge Krokanns Gjennom fonna (1931, II, s. 182) er det derimot om å hope seg opp: «Og fekk synda setje seg fast, så vart alle ting ikring ho slik kram-snø, – ho balla på seg og drog med seg alt som i vegen kom». Det gir knytning til snøballen som ruller ned en bakke og blir større. I avisen Nidaros 22.12.1948 s. 3 er dette enda mer uttalt: «… planmessig opplæring i skogbruk vil få en snøball til å begynne å rulle. Siden vil den balle på seg etterhvert.»

Om betydningen å tulle seg inn i klær fortsatt brukes enkelte steder, er usikkert. Den dukker sjeldner opp i skrift etter hvert, men ses i Svalbardposten 25.02.1967: «Ho Petruska von Krakk meiner at ho ikkje ha det rette handlaget med grytene og sleivene sine um ho skal balle på seg på det viset. Ho har difor gått den andre vegen og tatt av seg alt ho meiner ho kan, utan å frysa seg helselaus.» I Ingeborg Donali (red.), Oppdaling (1988, s. 352) oppgis balle på seg som forklaring på ordet panke, «(særl. om klede) han pank’a-på-sæ så my’ klæ’». Inge Krokann var for øvrig også fra Oppdal, selv om han tilsynelatende fører det til en annen opprinnelse. Videre oppgis begge betydninger i Eriksen: Ord og uttrykk fra Dovre (1996, s. 28).

Noen ganger opptrer uttrykket med en l, som i Romsdals budstikke 15.8.1949 s. 4: «Det var berre å ‘bale’ på seg klede att». Det er en god del slike treff, men det tyder vel bare på at det ikke er så kjent hva det kommer av, og at til slutt får man vel mye å bale med.

Balle på seg