Opprinnelig lød uttrykket saft suse meg, og muligvis er ordet saft her en eufemisme for satan (NAOB), og/eller en mildere variant og etterligning av det eldre (danske) kraft knuse mig (Ordbog over det danske sprog). Det finnes da også på dansk, der ODS’ eldste eksempel er fra 1906.
Lingvisten Otto Jespersen skriver i artikkelen «Om banden og sværgen» (i Festskrift til H.F Feilberg, 1911s. 39) at kvinner tradisjonelt har foretrukket mer uskyldige banneord enn menn, eller «dem de troede var uskyldige, […]. En yndet ungpigeed i alt fald for et par år siden var ‘saft suse mig’». Slik bannet altså ungpikene for mer enn 100 år siden.
Første gang det gir treff blant tekstene i Nasjonalbiblioteket, er hos maleren og forfatteren Ferdinand Kjerulf Tranaas i Vingeskudt fra 1901 (s. 196): «Det er saft suse mig Løgn – eller Usandhed da!» Anmeldelsen av boken i Morgenbladet 24.11.1901 s. 1 finner uttrykket verd å nevne: «Sproget er tildels ligefrem latterligt. Hvad siger man om en Ed som: ‘Saft suse mig’?» Nei, hva sier man om det?
Uttrykket virker fortsatt noe latterlig, eller parodisk, i våre dager, men det hindrer det ikke fra å dukke opp. «Saft suse, Case. Det er et treigt virus», er f.eks. Torgim Eggens oversettelse av William Gibsons Neuromancers «Hot shit, Case. It’s a slow virus» (Nevromantiker 1999, s. 150).
Et eksempel fra en avis kan vi lese i dn.no 4.5.2016 der sjeføkonom Jan L. Andreassen utbryter «Saft suse! I april steg boligprisene med hele 1,4 prosent, en måned jeg hadde regnet med å se kun små endringer». Slikt får nok nettopp saftene til å suse for økonomer.