Ute av øye, ute av sinn

Illustrasjon: J. Scott, fra Thomas Hood, The Comic Annual 1839

engelsk: out of sight, out of mind; tysk: aus den Augen, aus dem Sinn

Det en ikke ser foran seg, glemmer man fort.

I Ibsens Rosmersholm (1886) har Rebekka West en replikk der hun sier at «Nu er det ude af Øje. Og lad det så være ude af sind også.» Selv om det ikke er noen nøkkelscene, er det symptomatisk for karakterens holdning og ambisjoner i dramaet, og selvfølgeligvis helt fåfengt siden vi tross alt er i et Ibsen-stykke.

Det som forsvinner ut av syne, går raskt ut av sinnet: «Cum autem sublatus fuerit ab oculi, etiam cito transit e mente», skrev Thomas à Kempis i De Imitatione Christi (1418). Talemåten føres ofte hit, men finnes i et tysk 1300-talls håndskrift som «Wer auss den äugen isst, der isst auch aus dem sind» (Sitzungsberichte II s. 28 nr. 18), og det er påfallende likt hva man kan lese i Proverbs of Hendyng skrevet rundt 1300 i linje 225 og 226: «Fer from eye, / Fer from herte». Hele verset lyder slik i modernisert engelsk:

This world’s love is a wretched thing —
Whoever hears it, I don’t care,
Though I speak sternly —
For I see that one brother
Little cares about the other,
When he’s out of sight.
«Far from eye,
Far from heart,»
Says Hending

Menneskesinnet ble kanskje plassert i hjertet tidligere. Peder Syv (1682, I nr. 4633) gir i hvert fall flere eksempler på det samme: «Kommer mand af øjene, mand kommer og af hjertet. Øjet gjør elskov». Og videre (nr. 7763 og 7764): «Det eens øjne ikke see, gjør eens hjerte ikke vee. Langt fra øjene, langt fra hjertet». Syv oppgir flere lignende ordspråk om hjertets proksimitetskrav.

I det hele virker talemåten overveiende knyttet til kjærligheten, og kanskje en litt overfladisk sådan når man tenker etter. I Moths ordbok fra ca. 1700 kan det leses at «kommer du af øie du kommer nok af sind». Det kunne man tro at var opplysningstidens gjennombrudd med et rasjonelt budskap for uttrykket. Men Moth oppgir en latinekvivalent han tilskriver Erasmus, «quantum oculis, animo tàm procul ibit amor», som så vidt jeg kan se er et sitat fra Propertius (død rett før vår tidsregning). Han forteller i bok III, elegi 21 at den ulykkelig elskendes eneste kur er å reise til et annet land slik at kjærligheten kan være like fjern fra sinnet som Cynthia fra øyet: «mutatis Cynthia terris, quantum oculis, animo tam procul ibit amor». Rundt to tredjedeler av Propertius elegier er viet Cynthia, så det ser ut til at forfatteren ikke lykkes.

Erasmus har et annet, lignende uttrykk som ofte oversettes med det samme: «absens haeres non erit», fraværende får ikke arv. Erasmus oppgir som opphav bare navnene Demosthenes og Xenophon uten å si noe om hvor, men i så fall er dette gresk.

Sentimentet om at det man ikke ser ikke opptar ens tanker, er altså gammelt, men ikke så gammelt at det er å finne hos Homer. Muligvis fordi Lovelace Bigge-Withers i 1869 oversatte Odysseen strofe 1,242 som «He’s gone out-of sight—out-of-mind», er det gått inn i fraselitteratur at uttrykket stammer fra det antikke Hellas, (se f.eks. Stevenson 1948 s. 5, Ammer 1992 s. 337, Ammer 2013 s. 324, Freeman 1997 s. 124, mv.). Deretter er det homeriske opphavet hyppig gjengitt på sitatoversikter på internett, men altså feilaktig. Bigge-Withers titulerte oversettelsen sin A Nearly Literal Translation of Homers Odyssey, som i hvert fall viser at når originalen er ute av syne, er det også ute av sinn.

Ute av øye, ute av sinn