Skjelett i skapet

Thomas Rowlandson, 1811

engelsk: skeleton in the cupboard/closet; tysk: Leichen im Keller haben

Å ha skjeletter i skapet innebærer å ha fæle hemmeligheter, gjerne fortidige handlinger som man ønsker å skjule. Uten at det er noen klar referanse til det gamle eventyret om ridder Blåskjegg, er det vanskelig å ikke tenke på fortellingen om ridderen som gjemte de myrdede likene av sine tidligere koner i et avlåst rom, som var det eneste den nye bruden ikke fikk lov til å åpne døren til (noe hun selvfølgelig gjorde).

Uttrykket stammer fra engelsk, der den billedlige bruken dukker opp på tidlig 1800-tallet. Slik lyder det i Joseph Adams’ forord til A treatise on the supposed hereditary properties of diseases fra 1814, om de skambelagte arvesykdommene: «In these, […] men seem afraid of enquiring after truth; cautions on cautions are multiplied, to conceal the skeleton in the closet, or to prevent its escape, till our very fears bring the object constantly before us, not in its real form, but multiplied into every possible shape, and magnified in all.» Adams’ avhandling er visstnok et nesten glemt pionerarbeid om arvelige sykdommer som berører genetikk og evolusjon.

I britisk-engelsk ble ordet closet etter hvert mest assosiert med toalettrommet, og uttrykksmåten har antagelig derfor i stor grad migrert til skeletons in the cupboard i Storbritannia.

Til norsk kom talemåten langsomt til syne gjennom oversettelser. Først i en føljetong i Dagbladet 24.1.1887 (Thomas Bailey Aldrich, Prudence Palfrey fra 1874): «Man siger, at der er et Skelet i hvert Hus». Den som sa det akkurat slik (på engelsk), var William Makepeace Thackeray i en vittig sak i Punch fra januar 1845. (I et annet stykke fra samme tid skriver han om å ha et skjelett eller to i skapet). Det hjalp nok på spredningen. James Stalker kombinerer variantene for eksempel i Jesu billede (1890, s. 33): «I hvert hjem, siger man, er der et skelet i skabet; det vil sige, hvor stor dets lykke end kan være og hvor fuldkomment det skin af harmoni, som det fremviser for verden, saa er det altid indenfor nogen rivning eller frygt eller hemmelighed, som formørker solskinnet».

I Per Wigholms oversettelse av Anna Karenina fra 1928 er det en talende fotnote til et engelsk tekststed i den russiske romanen (s. 140): «Enhver har a skeleton i the cupboard*, som englenderne sier, og jeg har mitt. * Et spøkefullt uttrykk for at man har en hemmelighet, som vilde være yderst generende, om den kom ut. O.A.». Foruten uttrykkets forklaring, får vi her bekreftet uttrykkets fortsatt manglende utbredelse i norsk, selv om det på denne tid er en del eksempler.

Skjelettene indikerer helst et alvor over det noen har å skjule i skapet sitt. For politikere er det viktig å ikke ha den slags som kan komme ramlende ut på ugunstige tidspunkter, for eksempel om man har svin på skogen. Dagbladet skrev 24.8.2020 s. 2 forut for ledervalg i partiet Venstre at «Guri Melby har ingen kjente skjeletter i skapet og har ikke vært involvert i noen skandaler». Kjente skjeletter i skapet klinger noe merkelig. De kryper sjelden tilbake når de først er ute. Men uttrykket å komme ut av skapet har nok ramlet ut av samme frasehylle. Det betyr som kjent å stå frem som homofil eller annet som kanskje er eller var tabubelagt og ble behandlet som en elefant i rommet.

Skjelett i skapet