Komfortsonen

Annonse for Dodge i Nordisk Tidende, 21.9.1939

engelsk: comfort zone; tysk: Komfortzone 

Komfortsonen er der vi er komfortable, vante og trygge. Begrepet benyttes oftest når en befinner seg utenfor eller skal tre ut av denne sonen.

I sin tid var det ingen annen betydning lagt i ordet enn noe som var behagelig. Slik lyder en annonse i den norsk-amerikanske avisen Nordisk Tidende 21.9.1939 for Dodge 1940 Luxury Liner (med Sensasjonel Fult-Flytende Kjørsel): «Aksel-avstanden er lengere, hjulene er flyttet bakover, setene forover, og bilvekten er vitenskapelig fordelt slik at alle de som kjører i bilen er i ‘komfort-Sonen’ mellom akslene!» Eksempelet indikerer nok at vi har hentet ordet fra engelsk. Det neste tilfellet i Nasjonalbiblioteket er først fra 24 år senere, og da handler det om tørr luft i Forbrukerrapporten (nr. 5 1963, s. 45): «Når det gjelder en moderat forhøyet fuktighet i forhold til det vi anser som den egentlige komfortsone …» Etter å ha tilbragt noen år som uttrykk for en behagelig temperatur og luftfuktighetsideal, ble ordet reintrodusert via selvhjelpslitteraturen med en eim av latskap, noe sedat, eller fantasiløst. «Ditt personlige kart til den følelsesmessige komfortsonen», heter en overskrift i Marcia Grads Karisma (1991 s. 64), men den etterfølgende teksten gir absolutt ingen forklaring på hva som menes. Fra da er det oftest brukt om noe vederstyggelig.

Komfortsonen er gjerne en hoggestabbe for dem som driver med personlig utvikling, coaching og treningsmotivasjon. Et nettsted som heter veientilhelse skriver i 2019: «Selv om vi føler at vi er trygge i vår komfortsone, holder vi oss egentlig der på grunn av frykt, som hindrer oss i å vokse og våge å møte det ukjente». Videre forklarer teialeret (en coach-blogg) oss at «Utenfor komfortsonen, er læringssonen». «Er du en kriger?», spør personligutvikling.no, og fortsetter: «Kom deg ut av komfortsonen – tør å føl på usikkerhet!» og i Tag og Judith Powells bok Silva – styr din egen utvikling (1992 s. 42) hevdes at «enhver ny tanke eller handling ligger utenfor komfortsonen, og da liker vi oss ikke.» Men dit skal vi likevel komme oss.

Så hvordan fjerner vi oss fra dette forskrekkelige behaget? To utbredte metoder er det å «bevege seg utenfor» sonen og noe høytidelig «tre ut av» den. Jeg mistenker disse formuleringene for å ha vært i luften en stund, men kan ikke dokumentere den første før i B. Fletchers slankebok Tankekuren fra 2006 (hva da, tenk deg tynn?), og den siste fra 2004 i E. Pearls Vekk din indre healer. Disse tekstene gir sikkert noen ganger forklaringer på hvorfor i alle dager det er så viktig å forlate sonen, men det er hinsides det komfortable å lese dem, så det får være.

Hvordan man trer ut av komfortsonen, var illustrert i samme annonse for Dodge i Nordisk Tidende 1939.

Komfortsonen