Mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves

William Heath, I Was Lucky I Got Shelter At All, 1825-1830.

engelsk: against stupidity, the gods themselves struggle in vain;
tysk: mit der Dummheit kämpfen Götter selbst vergebens

Dumhet er så utbredt og uungåelig at selv ikke allmektige eller gudommelige krefter kan gjøre noe med det. Men menneskene burde i hvert fall gjøre et lite forsøk, kommenterte SORRY e. Trollhaugens Tass (Sverre Mitsem) tørt i Aftenposten 29.9.1953. Det er vel mye som tyder på at utsagnet er helt rett, men det ytres oftest av ufyselige og selvgode mennesker, så det kan være vanskelig å gi sin fulle tilslutning.

Uttrykket, som er utbredt på tysk, stammer fra Friedrich Schillers Die Jungfrau von Orleans (1801, III, 6), og jeg er litt usikker på hva Jeanne d’Arc selv ville ment om akkurat det opplagt polyteiske utgangspunktet. Dette skuespillet ble oversatt av Frederik Schaldemose i 1834, og med ordlyden: «Med Dumhed kjæmpe Guder selv forgjæves» (s. 122). I annen scene i L. Dietrichson skuespill En Arbeider fra 1872 (publisert i 1875, s. 37) dukker så denne påstanden igjen opp i en replikk, og senere blir det jevnt gjentatt i norske skrifter.

Tanken er selvfølgelig egnet for variasjoner. I Jens Bjørneboes Semmelweiss (1968, s. 26) sies det at det er mot kjønnsdriften gudene kjemper forgjeves, og justisminister O.C. Gundersen ytret i 1951 en gang at det var pressen gudene forgjeves kjempet mot, men han mente kanskje ikke egentlig gudene, men seg selv (Norsk presseforbund, For ytringsfrihet under ansvar, s. 116).

Mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves