Kose seg (oftest med mat), nyte.

Eldste dokumentasjon for talemåten er i Dochedals Dagbog for 1802–1803 (J.W. Oftedal, red., 1920) s. 4 sp. 2: [16. jan 1802] «gierne maae andre delicatere sig selv til Aften, naar ieg kun 4 Gange om Aaret maae faae en lille Steg for mig selv […] til Middag». Ellers er formuleringen å se i aviser fra 1818. F.eks. Henrik Wergeland i Statsborgeren 12.6.1836: «Men det er vant til at delikatere sig og forlænge sin Nydelse» [1.6.1836].

Uttrykket er nok lite benyttet i våre dager. Fra nyere tid kan disse settes som eksempler: Trond Berg Eriksen, Reisen gjennom helvete (1993 s. 227): «… de Mytene som Kirken hadde vært alene om å delikatere seg med». Terje Stemland i Aftenposten 23.7.2003: «Men hvis man ikke kan delikatere seg med god litteratur – tropevarme eller regnblåst – lever man så å si forgjeves».