Sannheten er krigens første offer

Illustrasjon: George Cruikshank, German Popular Stories (Grimm), 1823

engelsk: truth is the first casualty of war;
tysk: das erste Opfer des Krieges ist die Wahrheit

I krig vil partenes behov for rettferdiggjørelse, å spre desinformasjon og generelle propagandaformål medføre at nesten alt man blir fortalt om den kan være usant eller sensurert og redigert. At dette begynner allerede før krigen helt bryter ut, ligger nok i sakens natur, men at sannheten er krigens første offer er blitt en klisjé og sannhet i kraft av seg selv.

I Norge kan man se utsagnet på trykk i Norges Handels og Sjøfartstidende, fredag 26. juli 1940 (s. 8): «En engelskmann hadde sagt at krigens første offer var sannheten, men i virkeligheten er det slik at det i første omgang er en del andre land som engelskmennene ofrer.» Nå skal man huske på at denne utgaven av Sjøfarten utkom i det okkuperte Norge, og så får man vurdere sannhetsgehalten i utsagnet deretter.

Aforismen blir oftere tillagt den amerikanske politikeren Hiram Johnson, og med varierende årstall i forskjellige sitatbøker, hvorav det eldste er 1918 i The Macmillan Book Of Proverbs, men uten en ordentlig henvisning. En annen hyppig angitt feilaktig opphavsperson er A. Ponsonby, som har «When war is declared, Truth is the first casualty» som epigraf i Falsehood in Wartime først fra 1928. En annen epigraf i denne boken er «Kommt der Krieg ins Land/Gibt’s Lügen wie Sand» (kommer krigen til land, gir det løgner som sand), et rim som skal ha oppstått i Tyskland under første verdenskrig (A. Powell, A Companion to Sparta, 2017 s. 9), men som gir ganske få treff ved søk.

Den eldste anvendelsen jeg har klart å finne på trykk, er av den britiske politikeren Philip Snowden som i forordet til E.D. Morels Truth and the War fra 1916, innleder med ordene «’Truth,’ it has been said, ‘is the first causalty of war’». Vi er da midt i første verdenskrig. Snowden prøver altså på ingen måte å ta æren for uttrykket. Det fortrinnlige Quoteinvestigator (som jeg ærlig må innrømme har gitt meg flere av kildene her) har likevel klart å oppdrive flere anvendelser fra året før, og først av Ethel Anakin på en utdanningskonferanse i august 1915 (gjengitt i Journal of Proceedings and Addresses of the National Education Association 1915 s. 55): «Someone has finely said that ‘truth is the first casualty in war’; and never was a greater untruth spoken than that war is waged for the protection of women and homes.» Igjen er det fremstilt som et lån, men dessverre uten opplysning om hvorfra. Ethel Anakin var for øvrig gift med nevnte Philip Snowden; kanskje viser de beskjedent til hverandre, eller også sannsynligvis traff de de samme menneskene og hadde de samme samtalene.

Samuel Johnson ga uttrykk for et beslektet sentiment i The Idler nr. 30 1758 (s. 169): «‘Among the calamities of war may be jointly numbered the diminution of the love of truth, by the falsehoods which interest dictates and credulity encourages.’» Og ytterligere, for eksempel Anne MacVicar Grant, som skrev i 1809 i Memoirs of an American Lady s. 323 at «Truth is the first victim to fear and policy», som jo er ganske nærlydende, og iboende det samme, om ikke bare krigsspesifikt. (Når sant skal sies var Anne Grant slett ikke noen amerikansk lady, men en skotsk, som hadde tilbragt 10 år av barndommen i Nord-Amerika).

Det er uansett ikke så rart at mange har sagt noe om forholdet mellom sannhet og krig, siden troverdig informasjon føles påtrengende nødvendig når konfliktene raser. Tragediedikteren Aiskhylos (ca. 525 til 456 fvt.) skal ha skrevet noe sånt som at Gud motsetter seg ikke bedrag for en rettferdig sak (Smyth, Aeschylus, 1926, fragment nr. 162). Dette skal være årsaken til at også Aiskhylos stadig blir tillagt å være opphavsmann til formuleringen sannheten er krigens første offer, selv om det på ingen måte er det samme.

Hvem det nå enn er som først formulerte seg så slående, så er det uansett greit å i hvert fall ikke feilattribuere et uttrykk om akkurat sannheten.

Sannheten er krigens første offer