engelsk: war to the knife; tysk: Krieg/Kampf bis aufs Messer
NAOB forklarer betydningen av krig på kniven som «kamp uten skånsel, uten hensyn», mens kamp på kniven er «hard uforsonlig kamp, strid». Jeg er usikker på om praktisk bruk skiller særlig på disse formuleringene, og om ikke Den Danske Ordbok har en definisjon mer i overensstemmelse med dagens anvendelse: «situation med skærpet konkurrence eller fjendtlighed mellem to parter».
NAOB fører også uttrykket kjempe på kniven (forklart som «kjempe hardt, skarpt»), altså slik både kamp og krig stort sett anvendes i dag. Tilsynelatende var det heller ikke tidligere noen betydningsforskjell, da det i Dagbladet 8.3.1880 s. 1 brukes i den blodige, opprinnelige mening der en revolusjonskomité sier de kun har «Valget mellem at opgive enhver Tanke om Folkets Vel eller at kjæmpe paa Kniven med Magthaverne».
En forklaring av det engelske forsøkes av Ernest Weekly i An Etymological Dictionary of Modern English (Volum 1 1967 s. 809): «suggest continuance of struggle after chief weapons are broken or made useless». Og det stemmer ikke så verst med opphavet.
I 1808 utbrøt en rekke opprør i Spania mot den franske okkupasjonen, som etter hvert ble en full uavhengighetskrig. Napoleon undervurderte først spanjolene; han trodde det var enkeltstående uroligheter, og sendte altfor små styrker for å slå ned oppstandene. I Zaragoza, den gamle hovedstaden i Aragón, møtte de en samlet motstand fra innbyggerne, og selv om det var få profesjonelle soldater, påførte de de franske styrkene ydmykende tap. Etter hvert utviklet det seg til en blodig og utmattende, men ineffektiv beleiring, med stadig bombardement av byen. 4. august, da forsvarerne nesten var tomme for ammunisjon og mat, satte franskmennenes kanoner i gang en voldsom ildgivning før byen ble stormet. Da kvelden kom hadde Napoleons armé tatt rundt halve Zaragoza, og fra det erobrede og sønderknuste klosteret Santa Egracia sendte general Verdier en kort note til den spanske kommandøren Palafox med tilbud om overgivelse: «Quartel General-Santa Egracia-La Capitulation». General Palafoxs lakoniske svar lød: «Quartel General-Zaragosa-Guerra el Cuchillo»; krig til kniven.
Det lyder både teatralsk og romantisk, og kanskje er det propaganda, men det gjengis av flere nærtidige kilder. Beskrivelsen her stammer fra Charles Richard Vaughans Siege of Zaragoza utgitt i januar 1809 (s. 22–23). Vaughan var selv i Zaragoza som gjest hos Palafox samme høst, og satte en note ved Guerra al Cuchillo: «War ‘even’ to the Knife;–The knife is a very formidable weapon in the hands of the Aragonese in close combat.» Så langt gikk det likevel ikke, for dagen etter kom forsterkninger med friske soldater, utstyr og forsyninger, og etter noen flere blodige trefninger trakk Napoleons styrker seg. Militærhistorikeren Arteche (Guerra de la independencia, II, 1875 s. 394) diskuterer om ordlyden var guerra y cuchillo eller guerra á cuchillo, og skriver at Palafox alt den 5. august skal ha skrevet en rapport der han foreslår at førstnevnte skal preges på reversen av tapperhetsmedaljer til redningsstyrkene.
En annen som reiste rundt i Spania på denne tiden (det vil si i 1809), var Lord Byron. Frasen fant veien til hans gjennombruddsdikt, Childe Harold’s Pilgrimage (canto I vers lxxxvi), utgitt i 1812: «Back to the struggle, baffled in the strife, / War, war is still the cry, ‘War even to the knife!» Det er for øvrig etter dette diktets umiddelbare suksess at Byron skal ha sagt de kjente ord: «I awoke one morning and found myself famous» (Moore, Life of Lord Byron,1838 s. 159).
Krig på kniven dukker opp i norsk hos Henrik Wergeland i Den engelske Lods fra 1844 (s. 81): «Gammel-Englands Entringssskrig. /.. Hurra, Boys! Chaluppen ud! […] / Mand mod Mand, paa Kniven Krig, / Krig hvor ej Pardon blier givet!» At Wergeland leste Byron, er utvilsomt; han oversatt flere av hans dikt, men på denne tid, var det alt en utbredt frase på engelsk, tysk og selvfølgelig spansk. En annen preposisjonsbruk i frasen kan man lese i Christiania-Posten 12.7.1848 s. 1 der det rapporteres fra Paris (via en meddelelse trykket i engelske Times): «Der er en Krig til Kniven mellem den [12te] og den 11te [legion]». At det er en kamp på kniven, finner man i en oversettelse av Alexandre Dumas Josef Garibaldi fra 1861 (s. 315): «Jeg haabede at faa en Leilighed til at vise dem, hvad en Kamp paa Kniven havde at betyde.» Og leseren, i hvert fall, tror jeg nok forsto betydningen uten videre.
At det i dag sjelden er fullt så alvorlig når formuleringen ytres, kan eksemplifiseres med saken i Aftenposten 24. oktober 2021 om fotballklubben Brann, som lå an til å rykke ned fra Eliteserien: «Det kjipe er at Brann møter så gode lag. Det har vi visst i hele år. Derfor har alle skjønt at dette blir kamp på kniven, sier BT-kommentator Anders Pamer». Bergensere er altså ikke så gode i knivkamp, for i 2022 ble det spill i lavere divisjoner.