Øyne dybden

Illustrasjon: Nøkken av Theodor Kittelsen, 1904 (Nasjonalmuseet)

engelsk: fathom the depth: tysk: die Tiefe ergründen

«[M]ellem Mænd det heder: ‘Mand, vær dig selv!’ / Herinde hos os mellem Troldenes Flok / det heder: Trold, vær dig selv – nok!’» sier Dovregubben i Ibsens Peer Gynt 2. handling (1867, s. 68), hvor så hofftrollet henvendt til Peer spør «Øjner du Dybden?». «Det tykkes mig taaget», svarer han. Siden har det å øyne dybden blitt et stående uttrykk for å ane eller altså ha for øye forståelsen av noe dypsindig. Her er for øvrig også opprinnelsen til uttrykksmåten å være seg selv nok.

I engelsk er det en lignende metafor, «to fathom the depth», som har vært brukt i samme betydning siden 1620 (Etymonline). Fathom er egentlig et mål (og uttrykket benyttes også om reelt å måle dybder), altså en favn (lengden av utstrakte armer, og som jeg gjetter er i slekt med å fatte). Det kan tenkes at Ibsen har hentet inspirasjon til å kombinere øyne med engelsk dybde. Det er i hvert fall flere eksempler på bruk av å fatte dybden på norsk i samme mening forut for Peer Gynt. Her fra Niels S. Schultzs gravskrift fra 1832 (s. 35): «Gamle Moder! Elskte Fædreland! / Ja jeg hörer Sukket fra dit Hjerte, / Skuer Perlen paa dit Öies Rand, / Fatter Dybden af din Vundes Smerte.»

Urelatert Ibsen kan man se å øyne dybde på trykk i Romsdals Budstikke 3.4.1879 s. 1: «da er et saadant Angreb søgt saa langveis fra, at vi ikke øiner Dybden». Bergens Tidende forteller 17.4.1890 s. 1 at da Max O’Rell (pseud. for Léon Paul Blouet, omtalt som en fransk Mark Twain) skulle holde et foredrag på en høyskole i Ohio, hadde preses først holdt en bønn for at studentene sinn skulle forberedes så «de kunde forstaa og øjne Dybden af Foredragsholderens Vittigheder».

Verbet å øyne brukes hovedsakelig om noe man ikke ser fullstendig tydelig, men bare skimter, eller som er frem i tid. I dag vil det også helst opptre med noen faste ord, som omfanget og rekkevidden og ellers oftest positive utsikter (muligheter, håp, fortjeneste, seier). Noen eksempler; fra Finansavisen 26.3.2021 s. 24: «et tidspunkt hvor kapitalmarkedene begynner å øyne omfanget av de forestående endringene i energinæringen»; Agderposten 17.2.2021 s. 6: «da kan sørlendingene faktisk øyne håp om sol». I Moths ordbok fra ca. 1700 er det forklart som at «nâe med øiene», og med eksempelet «Jeg kand ikke øine det», tilsynelatende uten noen modifikasjoner i synfeltet. Likeledes brukes det rett frem om å se hos Holberg. I Jens Blochs oversettelse fra 1797 av Synesius Fyrstevælden (De regno skrevet ca. 400) er det derimot i bruk som i dag, der han sier (på s. 94) at slaven alltid er sin herres fiende som vil svike «saasnart han kun øjnede Haab og Lejlighed». Oversetter Blochs hjelpsomme kommentar i en fotnote her forteller at dette har Synesius meget rett i.

Det er mulig jeg legger for mye i denne nyansen, men øyne er i hvet fall ganske stivnet anvendt som verb. Ut fra bruk i avisene å dømme, har også Ibsens dype blikk vært i jevn tilbakegang siden 1940-årene, antageligvis erstattet med et «skjønner ‘u, eller?», og lignende.

Øyne dybden