Dette skal være Troja

Illustrasjon: Vi brenner ned teateret, James Gillray, 1809

Noe som ikke ligner, men man skal godta som illusjon; ironisk eller teaterteknisk.

«Her staaer jo skrevet med Fractur-Bogstaver: Dette skal være Troja», sier Chilian i Holbergs Ulysses von Ithaca (2. akt, 1.scene fra 1722/1724), hvilket det altså gjorde på en kulisse. Siden ble det brukt ironisk når noe ikke helt ligner på det det skal forestille. Søren Kierkegaard er kanskje mer besk enn ironisk i Øieblikket nr. 4 (1855 s. 10), Sandhed og Levebrød: «en uhyre Gavtyvestreg har, under Navn af Christendom, seiret; thi som hiin Indskrift ‘dette skal være Troja’ istedetfor Troja, og som Ryg-Titlen paa et tomt Bind saaledes er dette Hele med Christenheden».

Uttrykket er nok ikke så mye brukt i dag, men det er fint, og ganske kjekt å vite hva Kierkegaard og andre har ment når det ut av det blå står slikt som i Magasinet for alle nr. 26/1960 s. 21: «Barn krever aldri ‘realisme’ av kunsten, de har en misunnelsesverdig evne til å dikte selv, til å godta at ‘Dette skal være Troja’.»

Per Krohg uttalte i Tidens Tegn 14.3.1918 at «… idetheletat bør man gjøre dekorationer slik, at alle husker paa, at det de er, er malte, uvirkelige ting. Kort sagt, jeg synes teaterdekorationer bør lages ut fra standpunktet ‘Dette skal være Troja’» (Per Krohg som teatermaler. Og hans syn paa sin nye virksomhet, her hentet fra T, Nergaard 2000 s. 162). Slik beskrevet er det et illusjonsbrudd av den såkalte fjerde veggen, som nok var Holbergs intensjon uansett, siden stykket er fullt av det.

Dette skal være Troja