Ta det piano

Ta det rolig, forsiktig.

Piano er italiensk og betyr svak, jevn, forsiktig, fra latin planus.

Instrumentet, som er en videreutvikling av cembaloen, ble  oppfunnet rundt 1700 av Bartolomeo Cristofori og i 1711 kalt for gravicèmbalo col piano, e forte; cembalo med svak og sterk (Powers, The Piano 2003). Det ble forkortet først til pianoforte, så til bare piano. Å ta det piano har antageligvis lite med instrumentet i seg selv å gjøre, men kommer av intensitetsangivelsen i noter (musikknotasjon), der pianissimo betyr svært svakt, piano svakt, mezzopiano og så videre via forte til fortissimo mm. Les videre “Ta det piano”

Ta det piano

Hvor lenge var Adam i paradis?

Kortvarig lykke. Utsagn som signaliserer at en bra periode er over.

Dette utsagnet er et retoriske sukk mer enn et egentlig spørsmål. Det forutsetter antagelig at man anser Adams opphold som ganske kortvarig. Det er i grunnen ikke mulig å slutte ut fra Første Mosebok hvor «lenge» han var der, men ut fra tekstmengde og handling kan man få inntrykk av at det ikke gikk lang tid før han og Eva spiste den forbudne frukt og ble forvist. Les videre “Hvor lenge var Adam i paradis?”

Hvor lenge var Adam i paradis?

Tusen og en natt

Diffust om alt eksotisk, særlig fra den nære orient.

Tusen og en natt er en arabisk samling av eventyr fra Midtøsten og Sørasia (hovedsakelig persiske, indiske og arabiske). De blir også referert til som Arabiske netter; for eksempel av Grundtvig i 1836 («Byzantiner og Araber»), og særlig på engelsk: Arabian Nights, som den første utgivelsen der het fra 1706.

Eventyrene er visstnok av hovedsakelig indisk opprinnelse, men versjonene vi har fått hit under dette navnet er tydelig lokalisert til den arabisk/persiske gullalderen og tiden rundt den store kalifen Harun al Rashid. Det er opplagt mer poetiske å telle nettene til 1001, og ikke bare runde av til 1000. De eldste utgavene vi har fra Syria benevnte den derimot «De 1000 nettene» («Alf layla», se Marzolph s. 222). Pussig nok er noen av de mest kjente eventyrene – f.eks. om Ali Baba og Aladdin – ikke med i de eldre, arabiske foreleggene av samlingen (de omtales derfor ofte som foreldreløse). De var likevel inkludert i den første europeiske utgaven, franske Antoine Gallands Les Mille et une nuits, contes arabes traduits en français (1704–1717). Les videre “Tusen og en natt”

Tusen og en natt

Gå i hundene

engelsk: go to the dogs; tysk: auf den Hund kommen, vor die Hunde gehen

Det finnes et utall av forklaringer på dette uttrykket, men det behøver strengt tatt ikke være så komplisert. Den generelt nedrige vurderingen av hunden, som jo ofte kommer til uttrykk i skjellsord og sammenligninger (hundeliv, bikkjekaldt), kan i seg selv forsvare at noe som går nedenom og hjem, går i hundene. Altså når ting går riktig dårlig, når planer feiler eller liv ødelegges, går det i hundene.  Les videre “Gå i hundene”

Gå i hundene

Kall meg en krakk

Dette er en ekstra forsikring, et tilbud om at hvis noe ikke forholder seg etter påstanden, kan man kalles en krakk. En skulle kanskje ikke tro det var så mange som faktisk sa dette, men det gir overraskende mange treff ved frasesøk på Google. Muligvis er det holdt i hevd av Donald eller onkel Skrue for stadig nye generasjoner. Les videre “Kall meg en krakk”

Kall meg en krakk

Petimeter, pedant, dilettant og amatør

En petimeter er overdrevent pirkete, pedantisk. Det lyder som en som nøye måler ting: på petimeteren. Petimeter, er fra fransk petit-maître, «liten herre», og på fransk har det hatt betydningen dandy, laps, pretensiøs samt også pedantisk (Wiktionary). Slik var det lenge også her.

Holberg bruker det masse (med prydelig flertallsbøyning petits maitres) i betydningen spradebasse, jålete person, som i epistel 157 (Epistler II, s. 324): «Thi det var latterligt, om Haandverks-Folk vilde agere petits Maitres, og efterabe Stands-Personer». Epistel 283 (Ep III, s. 421 flg.) er som helhet viet uttrykket. Her står det at «Ordet Petit Maitre er ellers ikke gammelt: Man meener, at det kom i Brug udi Hertug Mazarins Tiid». Han levde fra 1632 til 1713, men ordet er nok litt eldre, en note til teksten (s. 422) sier det eldste funn (formodentlig i Frankrike) er fra 1617. Holberg gir mennesketypen liten heder og spekulerer i begrepets opphav som at «man mærker, at man gav Navn af Petits Maitres til unge Hoffmænd, som vare udi Alder med samme Hertug eller Grand-Maitre, og som efterabede ham i Opførsel». Blant de latterlige egenskapene Holberg trekker frem er deres besatthet av parykker og snusdåser, spanskrør(!) og hansker. Les videre “Petimeter, pedant, dilettant og amatør”

Petimeter, pedant, dilettant og amatør

Gå over bekken etter vann

engelsk: carry coals to Newcastle; tysk: Eulen nach Athen tragen

Uttrykket beskriver det å gjøre noe mer tungvint enn nødvendig, for eksempel søke noe langt borte når det også finnes ganske nærme. I J.L. Heibergs essay «Symbolik» (Kjøbenhavns Flyvende Post 1834) har forfatteren en fotnote der han hevder at det «kulturtrinn» folket i Danmark står på skyldes nær ene og alene «Holbergs aldrig høit nok vurderende Indflydelse paa Nationen. […] man overseer den uimodstaaelige Magt, som ligger i de tilsyneladende ubetydelige, trykte Papiirs-Blade, og gaaer over Aaen efter Vand, for at forklare de simple Følger af Skribenternes Herredømme.» Vi kan vel kanskje si at danskene ikke gikk over åen, men Skagerak etter akkurat Holberg, men det er en annen sak. Les videre “Gå over bekken etter vann”

Gå over bekken etter vann

Gå nedenom og hjem

engelsk: go down the drain (be in Davy Jones’s locker); tysk: den bach runter gehen (von der See verschlungen werden)

Nedenom og hjem er et uttrykk for at noe går dårlig, et foretak som går konkurs eller foretagende som mislykkes totalt. Flere ordbøker gir også definisjonen å drukne. De eldste funnene av talemåten er også på en eller annen måte relatert til sjøen. I Grundtvigs Saxo (vol. 3, 1822, s. 221) blir det ytret ombord i en båt at: «ja jeg er ikke saadan en Lykkens Kjæle-Dægge som du, thi vilde jeg ikke gaae neden om og hjem, var jeg nød til at vende om i Tide.» Hos Steen Steensen Blicher i novellen Høstferierne (1840, s. 47) er det en skute som går «neden om og hjem» fordi skipsnissen har forlatt fartøyet (den hoppet over bord kvelden før). Det er også snakk om forlis i Charles Lever, Tom Burke (del 3, 1846, s. 353): «de andre, en to hundrede og halvtredsindstyve Stykker, tilligemed Capitainen og alle Officiererne, vare gaaede nedenom og hjem». Les videre “Gå nedenom og hjem”

Gå nedenom og hjem