engelsk: rigmarole (gallimawfrey), gobbledygook; tysk: Galimathias, Brimborium
Rørete tullprat. Galskap.
Definisjonen i Gotthardt Fursmanns Nye Fransk Grammatica, (1751, s. 403) er ganske grei: «confus slidder, sladder, opstruede og forvirrede Ord, som ingen Sammenhæng eller Forstand er i». Men betydningen har senere utvidet seg til usunne innfall, galskap og galning. Les videre “Galimatias”
engelsk: elbow-bender; tysk: Suffkopp
En begersvinger er en som er glad i drikke alkohol, som svinger drikkebegeret. Gjerne sosialt (med svirebrødre), gjerne for mye. Les videre “Begersvinger”
Dette kan være en ren observasjon av albueformen hos enkelte mennesker, der det å få en slik i siden er ekstra merkbart. Slik er det i H.C. Andersens reisebeskrivelse I Sverrig (1851, s. 92): «Han slog med sine spidse Albuer til Kameraten». Å bruke albuen for å få noens oppmerksomhet uten å bruke lyd er antageligvis så gammelt som mennesket. Les videre “Spisse albuer”
engelsk: a forced smile; tysk: gezwungenes Lächeln
Et tvungent smil beskriver et uekte, gjerne anstrengt smil. At det omtales som tvungent (eller tvunget), indikerer vel helst at det er ufrivillig eller påtatt. Les videre “Et tvungent smil”
Daniel Defoes The Life and Strange Surprising Adventures of Robinson Crusoe utkom i 1719 og ble en umiddelbar suksess med fire opplag før året var omme. Romanen er en eksistensiell reise, der mesteparten av handlingen utgjøres av hovedpersonens 28 år på en (relativt) øde øy. Les videre “Robinsonade”
engelsk: tearjerker, tysk: Tränentier, Schmachtfetzen
En perse er det samme som en presse, ifølge NAOB fra middelnedertysk, og typisk brukt om syltepresser eller kar til å stampe bær og frukt. Så en tåreperse må oppfattes som noe som presser ut tårene, for eksempel en sentimental og overdrevent bedrøvelig film eller et menneske som gråter mye for veldig lite. Les videre “Tåreperse”
engelsk: tax return; tysk: (öffentlich) Abgabe
I litt over hundre år var selvangivelsen knyttet til en gjennomgang av familieøkonomien og jakten på fradragene, og håp om å få tilbake på skatten, eller den såkalte baksmellen hvis det var betalt for lite. Les videre “Selvangivelse”
mens lammene søker sitt ly hos Kjell Magne
så ikke av ulven de skal blive fangne
og sauer er ålreite dyr som må med
de breker sin korsang for AKP
Nils-Fredrik Nielsen, Politikkdyrediktet, 1985
Bjørn Hansen og Tom Berntzen spurte i NRKs Valgtimen 17.8.1983 sosiologen og RV-politikeren Liv Finstad (senere professor i kriminologi) om hvorfor Rød Valgallianse i sitt valgprogram ivret etter økt sauehold i Norge til tross for overproduksjon. Finstad svarte «Ja, det må jo være fordi at sauer er ålreite dyr, og fordi det er snakk om å opprettholde en jordbruksnæring som har å gjøre med Norges sjølberging, for eksempel.» Les videre “Sauer er ålreite dyr”
Orddannelsen med et personnavn + (o)nomics er et såkalt teleskopord (som på engelsk har tilsvarende morsomt navn: portmanteau – vadsekk, eller egentlig bære frakk – som lyder og er fransk. Men i fransk brukes for dette mots-valise – ord-veske.) Les videre “Nixonomics – abenomics”
engelsk: a snail’s pace; tysk: im Schneckentempo
Sneglens seige tempo har gjort den til et egnet bilde på noe som skjer langsomt. Allerede rundt 1700 har Matthias Moth «Snegle eller Sneile» oppført i ordboken sin som verb: «Er at gâe sagte, som en snegle». Slik brukes det jo fortsatt. Å snegle seg frem er et godt bilde på f.eks. en saktegående bilkø; Anker Rogstad, Lansen (1976, s. 144): «Bilkøen sneglet seg fram i begge retninger». Les videre “Sneglefart, å snegle seg frem”