Robinsonade

Daniel Defoes The Life and Strange Surprising Adventures of Robinson Crusoe utkom i 1719 og ble en umiddelbar suksess med fire opplag før året var omme. Romanen er en eksistensiell reise, der mesteparten av handlingen utgjøres av hovedpersonens 28 år på en (relativt) øde øy. Les videre “Robinsonade”

Robinsonade

Tåreperse

engelsk: tearjerker, tysk: Trä­nen­tier, Schmachtfetzen

En perse er det samme som en presse, ifølge NAOB fra middelnedertysk, og typisk brukt om syltepresser eller kar til å stampe bær og frukt. Så en tåreperse må oppfattes som noe som presser ut tårene, for eksempel en sentimental og overdrevent bedrøvelig film eller et menneske som gråter mye for veldig lite. Les videre “Tåreperse”

Tåreperse

Nixonomics – abenomics

Orddannelsen med et personnavn + (o)nomics er et såkalt teleskopord (som på engelsk har tilsvarende morsomt navn: portmanteau – vadsekk, eller egentlig bære frakk – som lyder og er fransk. Men i fransk brukes for dette mots-valise – ord-veske.) Les videre “Nixonomics – abenomics”

Nixonomics – abenomics

JA, TAKK, BEGGE DELER – OLE BRUMM-HOLDNING

engelsk: To have one’s cake and eat it too; tysk: auf zwei Hochzeiten tanzen

«Ja takk, begge deler» er et humoristisk svar på spørsmål om man vil ha det ene eller det andre. Enten fordi man har lyst på begge deler, eller fordi man ikke ønsker å velge / begge deler er i orden. Les videre “JA, TAKK, BEGGE DELER – OLE BRUMM-HOLDNING”

JA, TAKK, BEGGE DELER – OLE BRUMM-HOLDNING

Stopp verden, jeg vil av

engelsk: Stop the world, I want to get off; tysk: Halt die Welt an, denn ich will mit dir abhauen

Verden beveger seg unektlig både rundt og utover, og tanken bak talemåten er vel at den er som et transportmiddel man ønsker å slippe ut av. Les videre “Stopp verden, jeg vil av”

Stopp verden, jeg vil av

Ariadnes tråd

ariadnetheseus johhan ulrich krauss 1690

engelsk: Ariadne’s thread; tysk: Der Ariadnefaden

Ledetråd, rettledning. Noe som hjelper deg med å forstå eller finne veien, oftest i et resonnement, en kompleks problemstilling og lignende. Denne tråden indikerer også at det finnes en riktig løsning, en rett vei til målet. Les videre “Ariadnes tråd”

Ariadnes tråd

Hvor lenge var Adam i paradis?

Kortvarig lykke. Utsagn som signaliserer at en bra periode er over.

Dette utsagnet er et retoriske sukk mer enn et egentlig spørsmål. Det forutsetter antagelig at man anser Adams opphold som ganske kortvarig. Det er i grunnen ikke mulig å slutte ut fra Første Mosebok hvor «lenge» han var der, men ut fra tekstmengde og handling kan man få inntrykk av at det ikke gikk lang tid før han og Eva spiste den forbudne frukt og ble forvist. Les videre “Hvor lenge var Adam i paradis?”

Hvor lenge var Adam i paradis?

Tusen og en natt

Diffust om alt eksotisk, særlig fra den nære orient.

Tusen og en natt er en arabisk samling av eventyr fra Midtøsten og Sørasia (hovedsakelig persiske, indiske og arabiske). De blir også referert til som Arabiske netter; for eksempel av Grundtvig i 1836 («Byzantiner og Araber»), og særlig på engelsk: Arabian Nights, som den første utgivelsen der het fra 1706.

Eventyrene er visstnok av hovedsakelig indisk opprinnelse, men versjonene vi har fått hit under dette navnet er tydelig lokalisert til den arabisk/persiske gullalderen og tiden rundt den store kalifen Harun al Rashid. Det er opplagt mer poetiske å telle nettene til 1001, og ikke bare runde av til 1000. De eldste utgavene vi har fra Syria benevnte den derimot «De 1000 nettene» («Alf layla», se Marzolph s. 222). Pussig nok er noen av de mest kjente eventyrene – f.eks. om Ali Baba og Aladdin – ikke med i de eldre, arabiske foreleggene av samlingen (de omtales derfor ofte som foreldreløse). De var likevel inkludert i den første europeiske utgaven, franske Antoine Gallands Les Mille et une nuits, contes arabes traduits en français (1704–1717). Les videre “Tusen og en natt”

Tusen og en natt