Holde koken

the comic offering seymour 1832 sheridan

engelsk: keep it going; tysk: mach weiter

Stå på, fortsette med full kraft.

Kanskje det skriver seg fra å holde dampkjelen i gang på tog eller skip, tilsvarende å holde dampen oppe – det virker logisk, men er ren gjetning. Uttrykket dukker først opp i en julefortelling av Kr. Hauglid i Nationens julenummer 21.12.1921, s. 3. Da er det snakk om å holde gryten sydende: «mellem bordet og gryten, der mor stod og fyrte forsigtig under med fin smaaved for at holde koken, mens hun med vaakent øie fisket op den ene frodige, fettglinsende ‘fattigmand’ efter den anden». Det er vel heller ikke usannsynlig at uttrykket rett og slett kommer fra kjøkkenet.

Det meste kan holde koken, ikke bare boblende væsker. I oversettelsen av Tom Kings siste kamp av Jack London (1941, s. 21) beskrives en boksekamp: «Slagene hans satt der de skulde, men det var ikke den gamle snerten i dem, og han trengte alt han eide og hadde av viljekraft for å holde koken». Det er særlig gjennom 40-tallet frasen blir vanlig i aviser og bøker. Odda-avisen Hardanger (som har sakset det fra Norges Handels- og Sjøfartstidende) omtaler filmen Gift dere jenter! 8. august 1950: «Jeg tror vi tør spå lang levetid for Cary Grant på Kinopaleet også. Denne gang i selskap med giftegale lille Betsy Drake, som oser av sjarm og en god del talent. Det er virkelig fornøyelig å se hvordan hun greier å holde koken hele tiden.» Klisjeen finnes ikke på dansk eller svensk. 

Holde koken oppe gir også noen tusen treff på frasesøk i Google. Det dukker opp i avisene fra 1955 (Dagbladet 31. mai), og i litteraturen ved søk i Nasjonalbiblioteket på 80-tallet (G. Cannon, Slanking gjør deg fet – Spis godt og jogg deg i form (1984, s. 40): «Slanke, aktive mennesker som går på slankekur […] går raskt ned i vekt, mister fett hvis de har noe å miste, spiser godt etter slankekuren for å holde koken oppe …». Det er sannsynligvis en kontaminasjon med nevnte  å holde dampen oppe.

*  Illustrasjon: Robert Seymour, i H.L.Sheridans The Comic Offering, 1832

 

Holde koken

Løsmunnet

engelsk: loose-lipped; tysk: lockere Zunge

Å være løs i munnen burde tyde på alvorlige tannnhelseproblemer, men dreier seg bare om å være snakksalig, særlig om ting man skal holde hemmelig eller ikke prate om. Welhaven benytter riktig nok ordet nær bokstavlig i teksten «Vasdrag og Sovmarker» fra 1850 (Samlede Skrifter, b7, s. 96): «Men da maa den blive med, om den er nok saa løsmundet» Det er da tale om fisk som ikke er lett å få til å sitte på en fiskekrok, men er nok et unntak. En viss dreining fra det generelt pratsomme til nær kun det indiskre har nok skjedd med tiden.

Den Constitutionelle 27.6.1846 s. 1 er ikke så begeistret for en reisebeskrivelse en svensk forfatter har gitt av hovedstaden: «Denne løsmundede og naive Forf. gaaer i sin Beskrivelse over Christiania til de største Details, beskriver Gaderne og Husene, (…) fortæller i eet Aandedræt om Skuespillerindernes private Liv og Præsternes Ceremonier i Kirkerne, om Universitetet og Theatret, om Literaturen og Ligningcommissionen, om Normændenes Nationalphysiognomi og Slottet, etc etc. Alt udentvivl i den bedste Mening, men kommer Sqvalder temmelig nær.» Skvalder er jo ikke bra, men det kan jo være den norske forutrettetheten som spiller inn her.

Aasen har lausmunna med i sin Ordbog over det norske Folkesprog (1850, s. 265) og beskriver det som «aabenmundet, ubetænksom i at tale. Ogsaa lauskjæfta». Lauskjefta finner vi igjen i Den 17de mai 2.8.1894, s. 3: «Vert dei uppøste, helst dei, som ellest er lauskjefta, so kann det sleppa ut baade det eine og det andre». Substantivisk er det i Marshall Grovers (pseudonym for Leonard Frank Meares), Bill og Ben legger en felle (1962, s. 88) «Ingen løskjeft får være med på gullsendingene». Da er det fullkomment som beskrivelse av en som ikke kan holde tett.

Åpenmunnet, som er er det eldre uttrykk Ivar Aasen viser oss til, finner vi hos Moth (ca. 1700) «Âben-munded adj. Er den som ei kan tie», og eksempel kan ses hos Holberg i «Zille Hans Dotters GYNAICOLOGIA – Eller Forsvars Skrift for Qvindekiønnet» (Fire Skiemte-Digte 1722, linje 394): «Naar Gertrud sig fortaler, Hun / Kun aabenmundet heeder, / Man kalder saadant Frugter kun / Af daarlig Qvinde-Sæder.» Uansett kjønn er det nok best å holde kjeft.

 * Illustrasjon: George Cruikshank, The Greatest Plague of Life 1847
Løsmunnet

Ad acta

Latin for til sakene.

Uttrykket brukes gjerne i sammenhengen legge noe ad acta, altså å legge noe til filen, men egentlig i betydningen i skuffen, til side, arkivere, henlegge.

Eksempelvis ser man i Robert Musils Mannen uten egenskaper (1930, norsk oversettelse 2000, s. 199): «men vi må dessverre legge alle slike individuelle forslag ad acta, ellers kommer vi aldri til målet». Videre Gordon Hølmebakks forord i Agnar Mykle Mannen fra Atlantis (Brev og annen prosa bind 1, 1997, s. 9): «Det ville være en uoverkommelig oppgave å etablere en fortegnelse over hvilke av disse brevene som faktisk ble sendt, men meget taler for at de fleste ble lagt ad acta etter nedskrivningen». Les videre “Ad acta”

Ad acta

Aldri en kjedelig stund/dag

engelsk: never a dull moment; tysk: man langweilt sich keinen Augenblick

En nedtonet, oppgitt, sardonisk kommentar, brukbar når man har opplevd mye rabalder. Det er kommet til norsk gjennom oversettelser av det engelske never a dull moment og lignende. Først funnet i Nasjonalbiblioteket i Giles Jackson, Stadig nye mordere (1946, s. 278): «Det er slik i vår bransje at vi aldri vet. Aldri en kjedelig stund, pleier jeg å si, miss Adams».

Petter Gresseth skriver om misjonsarbeid på Madagaskar i Sendt av Gud (1969, s. 35), og er det første eksempel med dag. Det er typisk for misjonssjangeren heller ikke noe oppgitt eller sardonisk over anvendelsen, men uttrykksmåten har nok samme utgangspunkt: «Det har vært mange vanskelige og slitsomme dager, noen tunge dager også innimellom, men aldri en kjedelig dag.» Det er selvfølgelig aldri sant. Det finnes mange kjedelige dager, det vet alle.

* Illustrasjon: James Gillray 1799: l’insurrection de l’institut amphibie, The pursuit of knowldge
Aldri en kjedelig stund/dag

Sove i timen

com lat gr a reasonable creature 1890 John Leech

english: be asleep at the wheel; tysk: nicht bei der Sache sein

Være uoppmerksom, gå glipp av noe eller unnlate å gripe en mulighet. Den som sover synder kanskje ikke, men lærer heller ingenting på skolen, for det er en skoletime dette er hentet fra. Morsomt nok er det selvfølgelig en lærer det dreier seg om første gang man får treff i Nasjonalbiblioteket, om enn helt konkret; Aftenposten 23.2.1892 har et domsreferat: «Forsvareren: Kan Vidnet erindre, at nogengang en af Skolens Lærere havde sovet i Timen? / Vidnet: Ja, det havde Rød giort». Heller ikke i Aftenposten 7.11.1915 er det nok billedlig ment, men likevel allment klandrende (s. 6): «Han ser ikke flink ut stakkar – han har vist sovet i timen».

Les videre “Sove i timen”

Sove i timen

Nessekonge

Leech S. Reynolds Hole A Little Tour in Ireland 1892 2

engelsk: petty king; tysk: Kleinkönig

Småkonge (hvis rike kun er noen nes). Mektig person på et småsted. Ofte nedsettende i begge tilfeller. Moth (ca. 1700): Under-konge eller Nesse-konge «kaldtes den, fordum, som hafde titel af konge, og hafde kun et neß, eller syssel at râde over».

Les videre “Nessekonge”

Nessekonge

Pumpe jern

arbeiderbladet 13.10.1934

engelsk: pumping iron; tysk: Eisen fressen

Å pumpe jern betyr å løfte vekter, eller lignende muskeltrening, selv om slike manualer ikke er laget av jern. Frasen kan også dekke det å drive med bodybuiding generelt. Det er formodentlig kommet fra engelsk, der «pump iron» ifølge Etymonline er kjent siden 1972. Dokudramaet Pumping Iron fra 1977 med Arnold Schwarzenegger bidro i hvert fall til å utbre uttrykket. Manus var skrevet av Charles Gaines og basert på hans foto-essay fra 1974 med samme tittel.

Les videre “Pumpe jern”

Pumpe jern

Slutte opp om

Phiz Hablot Knight Browne The Rioters Master Humphrey’s Clock 1840-1.PNG

engelsk: come together, rally round; tysk: geschlossen hinter

At folk mobiliserer eller samler seg bak en sak, person eller et formål. Det er verbet slutte i dets betydning som tette til, omslutte som ligger til grunn her. Slik i P.A.M. Taubers beskrivelse av bardehvalen i Hvirveldyr (1878, s. 249): «[…] Underkjæbe, hvis enorme Læber, naar Munden lukkes, slutte op om Bardernes glatte Yderrande». Knapt metaforisk brukt i Bergens Tidende 16.5.1876 «hvor man slutter op om Tribunen og afsynger Kongesangen» eller i Georges Ohnets Død over Bonaparte! (overs. 1913): «Kusken drev paa hestene som rasende, eskorten sluttet op om kjøretøiet, og alt forsvandt.»

Les videre “Slutte opp om”

Slutte opp om

Reise kjerringa

com an 1839 a high move

engelsk: get back on the horse; tysk: die Scharte auswetzen

Komme tilbake og gjennomføre noe etter først å ha mislykkes, komme på bena igjen, revansje etter et nederlag.

Det finnes en fantasifull forklaring på dette rare uttrykket, for eksempel skiver Jan Thoresen i Demokraten 26.10.2013, s. 12: at vikingene «kalte den tykke bunnstolpen som lå over kjølen for karling, ordet som danner opphavet til ordet kjerring. Les videre “Reise kjerringa”

Reise kjerringa

Bomber og granater!

com an 1832 a good action

engelsk: Blast and damnation!; tysk: Verflucht noch mal!

Fast ordpar som parodisk utbrudd ved overraskelse eller sinne. En granat er i og for seg en bombe, og selv om det kanskje er mulig å mene det ligger nyanser i begrepene, er det ikke lett å se i bruken av uttrykket. Kanskje føles sprengkraften voldsommere når man benytter to navn på en hylse eller et prosjektil som inneholder sprengstoff. I dag vil det også kunne benyttes parodisk som gammelmodig banning, men de eldste funnene jeg har, lar det være blodig og pleonastisk alvor. Først Holberg, Dannemarks og Norges Beskrivelse (1729, s. 475): «Derpaa lagde de sig for fæstningen, hvilken de beængstigede saaledis med deres stykker, bomber og granater, at den Svenske Commendant Oberste Haar maatte overgive den med accord.»

Les videre “Bomber og granater!”

Bomber og granater!