Petimeter, pedant, dilettant og amatør

En petimeter er overdrevent pirkete, pedantisk. Det lyder som en som nøye måler ting: på petimeteren. Petimeter, er fra fransk petit-maître, «liten herre», og på fransk har det hatt betydningen dandy, laps, pretensiøs samt også pedantisk (Wiktionary). Slik var det lenge også her.

Holberg bruker det masse (med prydelig flertallsbøyning petits maitres) i betydningen spradebasse, jålete person, som i epistel 157 (Epistler II, s. 324): «Thi det var latterligt, om Haandverks-Folk vilde agere petits Maitres, og efterabe Stands-Personer». Epistel 283 (Ep III, s. 421 flg.) er som helhet viet uttrykket. Her står det at «Ordet Petit Maitre er ellers ikke gammelt: Man meener, at det kom i Brug udi Hertug Mazarins Tiid». Han levde fra 1632 til 1713, men ordet er nok litt eldre, en note til teksten (s. 422) sier det eldste funn (formodentlig i Frankrike) er fra 1617. Holberg gir mennesketypen liten heder og spekulerer i begrepets opphav som at «man mærker, at man gav Navn af Petits Maitres til unge Hoffmænd, som vare udi Alder med samme Hertug eller Grand-Maitre, og som efterabede ham i Opførsel». Blant de latterlige egenskapene Holberg trekker frem er deres besatthet av parykker og snusdåser, spanskrør(!) og hansker. Les videre “Petimeter, pedant, dilettant og amatør”

Petimeter, pedant, dilettant og amatør

Den gamle Adam

engelsk: the old Adam; tysk der alte Adam

Menneskets syndige natur, også brukt om feil og uvaner man ikke klarer å endre.

Antageligvis stammer det fra Martin Luther, han bruker det i hvert fall i sin lille katekisme (1529): «Was bedeutet denn solch Wassertaufen? Es bedeutet, daß der alte Adam in uns durch tägliche Reue und Buße soll ersäuft werden und sterben mit allen Sünden und bösen Lüsten»; På norsk (fra Lutherskrifter): «Dåpen skal minne oss om at den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot og dø med alle synder og vonde lyster.» Les videre “Den gamle Adam”

Den gamle Adam

Arbeidere i alle land, foren dere!

engelsk: Working Men of All Countries, Unite!; tysk: Proletarier aller Länder vereinigt Euch!

«Proletarier aller Lander vereinigt Euch!», altså proletarer i alle land, foren dere!, er avslutningen På Marx og Engels’ Manifest der Kommunistischen Partei (1848), midtstilt og med fete typer. Egentlig avslutter det også kapittelet om hvordan kommunistene skal forholde seg til andre rivaliserende partier, og poenget er jo klart nok. Sammen er man sterkere. Setningen før inneholder det relativt kjente «Ved denne revolusjonen har proletarene intet annet å miste enn sine lenker. De har en verden å vinne.» (Det kommunistiske manifest, 2000, s. 255). Manifestet ser ikke ut til å ha blitt oversatt til norsk før Olav Kringen i 1918 (utgitt på Det Norske Arbeiderpartis forlag). Noe før er det beskrevet i avisen Solungen 17.8.1907 s. 1: «I 1848 klang det store raab udover Europa: ‘Proletarer i ale land foren eder’.»  Les videre “Arbeidere i alle land, foren dere!”

Arbeidere i alle land, foren dere!

Ad acta

Latin for til sakene.

Uttrykket brukes gjerne i sammenhengen legge noe ad acta, altså å legge noe til filen, men egentlig i betydningen i skuffen, til side, arkivere, henlegge.

Eksempelvis ser man i Robert Musils Mannen uten egenskaper (1930, norsk oversettelse 2000, s. 199): «men vi må dessverre legge alle slike individuelle forslag ad acta, ellers kommer vi aldri til målet». Videre Gordon Hølmebakks forord i Agnar Mykle Mannen fra Atlantis (Brev og annen prosa bind 1, 1997, s. 9): «Det ville være en uoverkommelig oppgave å etablere en fortegnelse over hvilke av disse brevene som faktisk ble sendt, men meget taler for at de fleste ble lagt ad acta etter nedskrivningen». Les videre “Ad acta”

Ad acta

Aldri en kjedelig stund/dag

engelsk: never a dull moment; tysk: man langweilt sich keinen Augenblick

En nedtonet, oppgitt, sardonisk kommentar, brukbar når man har opplevd mye rabalder. Det er kommet til norsk gjennom oversettelser av det engelske never a dull moment og lignende. Først funnet i Nasjonalbiblioteket i Giles Jackson, Stadig nye mordere (1946, s. 278): «Det er slik i vår bransje at vi aldri vet. Aldri en kjedelig stund, pleier jeg å si, miss Adams».

Petter Gresseth skriver om misjonsarbeid på Madagaskar i Sendt av Gud (1969, s. 35), og er det første eksempel med dag. Det er typisk for misjonssjangeren heller ikke noe oppgitt eller sardonisk over anvendelsen, men uttrykksmåten har nok samme utgangspunkt: «Det har vært mange vanskelige og slitsomme dager, noen tunge dager også innimellom, men aldri en kjedelig dag.» Det er selvfølgelig aldri sant. Det finnes mange kjedelige dager, særlig , som kjent, mandager.

* Illustrasjon: James Gillray 1799: l’insurrection de l’institut amphibie, The pursuit of knowldge
Aldri en kjedelig stund/dag

Adamseple

adam eva eple

engelsk: Adam’s apple; tysk: Adamsapfel

Skjoldbruskkjertelens to sideplater på strupehodet, som er langt mer utpreget på menn enn kvinner, kalles adamseplet, eller prominentia laryngea på medisinsk. De har primært en beskyttende funksjon, men gir også bidrag til mannens dype røst. En utbredt forestilling er at Adam i Edens hage skal ha satt en bit av eplet fra kunnskapens tre fast i halsen da han skjønte hva han var i ferd med å gjøre. Som barn syntes jeg denne fortellingen ga gutter en slags fordel i forhold til jenter: Adam hadde tross alt angret, nesten i tide.

Les videre “Adamseple”

Adamseple

Adams barn

pèlerinage de vie humaine de Digulleville ballspill 1401-1410

engelsk: the children of Adam; tysk: Adams Kinder

Mennesket. Uttrykket kommer fra Bibelen, Siraks bok 40,1 (en av de deuterokanoniske bøkene): «Uro og strev er alle menneskers lodd, et tungt åk er lagt på Adams barn», men ikke i de første oversettelsene fra 1550 og 1633. Likevel er uttrykket i bruk fra 1500-tallet, som hos Hans Christensen Sthen: En Liden Haandbog (1578): «Ieg er den som riffuer aff Verden bort, / For Syndens skyld alle Adams Børn kort», og Hans Mogensens Ligprædicken Offuer Erlige Velbyrdige Jacob Huitfelds til Bæridzgaard Jordeferd i Trundhiem 9. Junij, Anno 1583 (upag., men s. 95): «Oc der som noget Adams Barn døde, før end det selff kunde Synde, da døde det i sin Faders venskaff oc forbund met Gud oc bleff saligt». Det anvendes lite i dag, utenom i religiøst motiverte tekster, om man skal dømme etter treffene i Nasjonalbiblioteket.

Se videre om Adam i Adamseple og I Adams drakt.

* Illustrasjon: Fra de Digulleville: Pèlerinage de vie humaine  1401–1410

.

Adams barn

Alle gode ting er tre

to friere Robert cruikshank the universal songster 1828

engelsk: third time lucky (every perfect thing is threefold); tysk: aller guten Dinge sind drei

En klisjé for at noe forekommende tre ganger eller ved den tredje anledning innebærer hell. Brukes gjerne før et tredje forsøk, så etterfulgt av på det fjerde skal det skje! og til slutt på det femte gjelder det! før man gir opp. Tallet tre er blant de mest brukte verdier i overtroens tallmagi, jf. folkeeventyrene, den hellige treenighet, trikotomien i filosofien, buddhismens tre juveler, skilsmisseformen talaq, tre ganger hurra!, osv. Les videre “Alle gode ting er tre”

Alle gode ting er tre

Alt går i grisen

svin i buskas sovende c a 1844 leech

Dette må være et særnorsk uttrykk, og er en riktig trivelig og uhøytidelig kommentar om å ikke være kresen eller om å spise ekle ting – så lenge den uttales om seg selv og evt. egen kokkekunst. Det er ikke fullt så sjarmerende sagt som gjest i middagsselskap eller om ens fetladne ektemanns tredje tur til koldtbordet på danskebåten. Det kan også brukes om annet enn mat, men har selvfølgelig bakgrunn i grisens egenskap som alteter. Les videre “Alt går i grisen”

Alt går i grisen

Agnes i senga

sengetryne

engelsk: was it a cat I saw?; tysk: ein Esel lese nie

Læreeksempel på palindrom; ord og setninger som forblir det samme om man leser dem fra venstre eller høyre (av gresk palíndromos: som løper tilbake, tilbakevendende). Man kan gjerne se bort fra tegnsetting og mellomrom. I eldre rettskriving (og fortsatt på dansk, der senga naturligvis ikke er gangbart) fungerte «en af dem der red med fane».

Agnes i senga er nevnt som eksempler i et par aviser (Stavanger Aftenblad 11.4 og Nationen 13.7) fra 1935, og romanen Hypp, alle mine hester av Per Thomsen (1935, s. 47–48): «Han hadde hele tiden sittet ved bordet og tegnet bokstaver på blokken. ‘Agnes’, sa han. ‘Agnes i senga.’ Han så forventningsfullt på oss, som en hund som hadde gjort et kunststykke og venter en sukkerbit. Men Gabriel hadde svar på rede hånd. ‘Gnag rå neper’, sa han belærende, ‘a’ bare pen årgang!’». Det er en lek med ord (og magien med ord) som også behandles i Jan Erik Volds essay «Om språket/om konkret poesi, fragment 1» (signert 1965, fra Entusiastiske essays 1976, s. 71): «En mer ensom og abstrakt fryd var kontemplasjonen av ord som var bokstavsymmetriske, ANNA, OTTO, REGNINGER, AGNES I SENGA, eller selve rosinen i pølsa: ALLE KORKENE NED I DEN ENE KROK ELLA.»

Heidi Linde utga i 2012 en roman som het Agnes i senga. Den handler om Agnes som kanskje blir sammen med en type før hun grubler mye over livet og ser TV i sengen, flytter ut av leiligheten til sin far og blir sammen med en annen kjæreste og skal ha et forhold som varer i mange år, men som vi vet fra før er skikkelig dårlig. Tror jeg. Jeg leste den bakfra, og synes det var veldig forvirrende.

Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1835
Agnes i senga