bak enhver stor mann står en kvinne

Illustrasjon: Th. Petterson, Humoristen, Julenummer 1915

engelsk: behind every great man is a great woman;
tysk: hinter jedem erfolgreichen Mann steht eine starke Frau

En manns prestasjoner er i virkeligheten hans kones (eller mors), som enten er den egentlige hjernen bak eller i det minste fasiliterer for storhet og suksess. Underforstått er den kvinnelige aktør holdt i bakgrunnen på grunn av sitt kjønn og/eller sin rolle i samfunnet.

Les videre «bak enhver stor mann står en kvinne»
bak enhver stor mann står en kvinne

Tenke utenfor boksen

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er w.h.-brooke-The-humorist-Harrison-1832-horse-marine.png

engelsk: thinking outside the box; tysk: um die Ecke denken

Å tenke utradisjonelt og kreativt.

Den ganske hverdagslige oppfordringen om å «tenke utenfor boksen» er for de fleste bare en irriterende klisjé som ikke nødvendigvis bidrar med annet enn at man føler seg uoriginal. Boksen i uttrykket kan være en metafor for rutinen, de strenge rammene rundt vante tankemønstre, og språkbildet er assosiativt med firkantethet og fordomsfull begrensning. Les videre «Tenke utenfor boksen»

Tenke utenfor boksen

Gi blaffen

engelsk: not give a damn; tysk: es kümmert mich einen Dreck

Ikke bry seg.

I Rosbach Levende ord (1984, s. 38) gjengis – under dyp skepsis – at å gi blaffen kan være en eufemistisk variant eller sammentrekning av gi blanke faen. Mer sannsynlig er det vel at det kommer av en tidligere småmynt, blaffert, som alt i Matthias Moths ordbok fra ca. 1700 oppgis som ute av sirkulasjon, men «bruges til at betegne en ringe prîß, som mand setter pâ noget. … ikke en blaffert værd». Altså som ikke en døyt og fem flate øre. Les videre «Gi blaffen»

Gi blaffen

By og land hand i hand

engelsk: -; tysk: Stadt und Land hand in Hand

By og land, hand i hand var Det norske arbeiderpartis slagord fra 1933. Oppfattelsen av by og land (som formodentlig betyr alt område som ikke er by) som to adskilte verdener er svært gammel. Eksempelvis utarbeidet Magnus Lagabøte (konge 1263–1280) to separate lovsett, landsloven (1274) og byloven for Bergen (1276). Også Oslo, Trondhjem og Tønsberg fikk egne bylover med små tilpasninger på hans tid. Dette skille var såpass gjeldende at Marie Blom med Husholdningsbog for By og Land fra 1887 fortsatt syntes det var nødvendig å spesifisere at hennes kokebok var egnet for begge. Les videre «By og land hand i hand»

By og land hand i hand