engelsk: thinking outside the box; tysk: um die Ecke denken
Å tenke utradisjonelt og kreativt.
Den ganske hverdagslige oppfordringen om å «tenke utenfor boksen» er for de fleste bare en irriterende klisjé som ikke nødvendigvis bidrar med annet enn at man føler seg uoriginal. Boksen i uttrykket kan være en metafor for rutinen, de strenge rammene rundt vante tankemønstre, og språkbildet er assosiativt med firkantethet og fordomsfull begrensning. Les videre “Tenke utenfor boksen”
Boken for språkglade, kverulanter, nerder, nysgjerrige og andre som gledes av bøker om språk og historie
Les videre “Blogger utgir bok: Språkets løse fugler”
engelsk: not give a damn; tysk: es kümmert mich einen Dreck
Ikke bry seg.
I Rosbach Levende ord (1984, s. 38) gjengis – under dyp skepsis – at å gi blaffen kan være en eufemistisk variant eller sammentrekning av gi blanke faen. Mer sannsynlig er det vel at det kommer av en tidligere småmynt, blaffert, som alt i Matthias Moths ordbok fra ca. 1700 oppgis som ute av sirkulasjon, men «bruges til at betegne en ringe prîß, som mand setter pâ noget. … ikke en blaffert værd». Altså som ikke en døyt og fem flate øre. Les videre “Gi blaffen”
engelsk: elbow-bender; tysk: Suffkopp
En begersvinger er en som er glad i drikke alkohol, som svinger drikkebegeret. Gjerne sosialt (med svirebrødre), gjerne for mye. Les videre “Begersvinger”
engelsk: -; tysk: Stadt und Land hand in Hand
By og land, hand i hand var Det norske arbeiderpartis slagord fra 1933. Oppfattelsen av by og land (som formodentlig betyr alt område som ikke er by) som to adskilte verdener er svært gammel. Eksempelvis utarbeidet Magnus Lagabøte (konge 1263–1280) to separate lovsett, landsloven (1274) og byloven for Bergen (1276). Også Oslo, Trondhjem og Tønsberg fikk egne bylover med små tilpasninger på hans tid. Dette skille var såpass gjeldende at Marie Blom med Husholdningsbog for By og Land fra 1887 fortsatt syntes det var nødvendig å spesifisere at hennes kokebok var egnet for begge. Les videre “By og land hand i hand”
Pent vær og strålende utsyn over havet. Hyppig brukt av båtfolk og hytteeiere av den heldige sorten. Les videre “Blått hav så langt du ser”
engelsk: Blast and damnation!; tysk: Verflucht noch mal!
Fast ordpar som parodisk utbrudd ved overraskelse eller sinne. En granat er i og for seg en bombe, og selv om det kanskje er mulig å mene det ligger nyanser i begrepene, er det ikke lett å se i bruken av uttrykket. Kanskje føles sprengkraften voldsommere når man benytter to navn på en hylse eller et prosjektil som inneholder sprengstoff. I dag vil det også kunne benyttes parodisk som gammelmodig banning, men de eldste funnene jeg har, lar det være blodig og pleonastisk alvor. Først Holberg, Dannemarks og Norges Beskrivelse (1729, s. 475): «Derpaa lagde de sig for fæstningen, hvilken de beængstigede saaledis med deres stykker, bomber og granater, at den Svenske Commendant Oberste Haar maatte overgive den med accord.»
Å helle vann ned i buksene på noen som avstraffelse eller erting. Søk i NB gir inntrykk av at denne mobbemetoden har sin utbredelse fra speiderbevegelsen – slik flere av de første treff, som Arne Refs, I speiderleir (1930, s. 41): «Ingen respektstridige bemerkninger, Strek! De straffes som du vet med buksevann». I bibliografien Romsdal svart på kvitt (Gjendem 1979, s. 207) finner man et eldre speiderspor: «Parelius, Nils: Med Ålesunds-speiderne på landsleiren på Åndalsnes i 1928. Halvrå middags-poteter straffet med ‘buksevann’». I Baden-Powells Speiding (oversettelsen fra 1952, s. 280) gjengis iherdig fra hendelser med og skrifter av kaptein John Smith, en tilbakevendene helt: «Hver gang en bannet, ble det notert, og på kvelden fikk han en mugge vann helt ned i ermet på armen som ble holdt i været, for hver gang han hadde bannet. Vi speidere bruker buksevann». 1908-originalen til Baden-Powell (s. 185) inneholder dog ikke dette om buksevarianten. Mobbing og tyning er formodentlig gammelt som mennesket; buksevann neppe eldre enn bukser. Skriftlig er det først nevnt i Herman Bangs Stille eksistenser (1886, s. 313): «Drengene var fem Godsejerlømler, der sad i Realklasser. De kaldte ‘mine fire’ for ‘Tigger-ungerne’ og gav regelmæssigt den niaars Buskevand.»
engelsk: old bean, old sausage; tysk: alter Knabe
«Smell i gang en video da, gamle bardun», sier figuren Reidar i Postens sommerkassett 1988 (Reidarkassetten) med Øivind Blunck. Les videre “Gamle bardun”
engelsk: balm for the soul, heart-balm; tysk: Balsam für die Seele
Noe følelsesmessig godt. Lindring for sjelen. Jeg vet ikke om det er allment, men jeg forbinder uttrykket med lettelse og ro. Nansen skriver i Fram over Polhavet (1897, s. 78): «Kvelden var vidunderlig. Rødmen efter den svundne dag i nord, månen stor og rund oppe over fjeldene bag os. Foran Alden og Kinn som eventyrlande op af sjøen. Så træt jeg var, kunde jeg ikke gå til køis, måtte suge al denne skjønhed i mig i lange svalende drag. Det lægger sig som balsam på sjelen efter alt strævet og alle rivninger mod fremmede mennesker.» Les videre “Balsam for sjelen”
