Cicerone

The English Dance of Death, Th. Rowlandson 1815 the vision of skulls

engelsk: Cicerone; tysk: Cicerone

Guide, veiviser, reisefører. H.A. Kofods Conversations-Lexicon fra 1817 gir en utmerket forklaring: «Kaldes i Italien, fornemmelig i Rom, den, som viser og forklarer Fremmede Stadens Mærkveærdigheder og Oldsager. Jo grundigere og lærdere Kundskaber Ciceronen har om Kunst- og Oldsager, desto bedre kan han forestaae sit Embede, og flere fortjente Archæologer og Kunstcritiker, […] have ei holdt det under deres Værdighed at hellige sig en Beskjeftigelse, hvori de kunde gavne Andre, medens de selv ved den gjentagne Betragtning af Kunstværkerne, gjorde sig mere fortrolige med dem.» Det er brukt i Georg Sverdrups oversettelse av Heerens Haandbog i de gamle Staters Historie (1800): «en Caste af Translateurer (…) som vare baade Ciceroni for Fremmede og Mæglere ved Handelen», og ordbokoppføring (Ciceroni) samme år i Jens Leths Dansk Glossarium: «Een som viser Fremmede, Reisende, omkring».

Riksmålsordboken hevder at det egentlig er «Ciceros navn brukt spøkefullt med henblikk på ciceronenes ‘veltalenhet’». En helt annen forklaring står i Morgenbladet 8. september 1819: «Oprindelse til Benævnelsen Cicerone. En pavelig Schweizersoldat var den Første, som, i Rom, gjorde en Næringsvei af, at ledsage Fremmede ved Beskuelsen af Mærkverdighederne, og af hans Benævnelse Suiz-zero opkom efterhaanden Navnet Cicerone». SAOB angir for Sverige eksempel på bruk fra 1771 og at opprinnelsen trolig er «af namnet Cicero, på grund af de som ciceroner tjänstgörande personernas vältalighet. […] ordet är i it. i sin nuvarande bet. påvisadt redan 1685». Før dette var cicerone også brukt i betydningen veltalende, som Cicero, f.eks. i Petter Dass’ Nordlands Trompet: «Latinen og hængte paa Tungen Bereed, / Slig Gloser som giør Ciceroner fortræd».

I 1865 utga Fredrik M. Wallem En bergensk Cicerone, og i 1868 C.S.S Lous En Stavangersk Cicerone; bybeskrivelse med historie og noen reisetips («Kommunikation. Er Du plaget af Ligtorne, saa vil Brolægningen paa Steder i Bergen ikke bidrage synderligt til at lindre Din Smerte i den Henseende», «Klimat. At have flere Maaneder stadigt Regnveir generer ikke Bergenserne, men de tale meget nødigt om dette Regnveir – det maa Du endelig huske godt paa»). I 1902 finner vi Kristiania-Ciceronen, som for eksempel beskriver Grünerløkka slik: «Det er store lange, rette Gader, som Markveien, Thv. Meyers Gade, Trondhjemsveien o. fl., som Helhed en lidet interessant Del af Byen». I 1912 og 1913 ble det også utgitt en Stortings-Cicerone «en veileder for alle, som skal ha forbindelse med Stortinget». Man hadde Kupé-Ciceroner (ca. 1907) for togreisende med informasjon om hver stasjon på ruten m.m. Disse bøkene viser ordet i bruk lik tilfellet med forleggeren Baedeker, som en periode var eponym for reiseguide.

I dag brukes ordet nok i mindre grad, og vel neppe om annet enn en reisefører. Slik i Ove Røsbaks biografi Rolf Jacobsen (1998): «Rolf er så godt forberedt på turen, han er deres cicerone, han legger opp rutene, det er bare å følge etter.»

Illustrasjon: Thomas Rowlandson, The English dance of Death, 1815

.

Advertisements
Cicerone

Chickelacke, chickelacke

com an 1838 j scott a cricket ball

En av russefeiringens seiglivede og mindre kontroversielle aktiviteter er gaulingen av en nonsensregle som, selv om den er alderstegen og jeg er litt i tvil om det er så mange som egentlig har den på repertoaret, uløselig er knyttet til den blå-røde tiden rett før eksamen i avslutningsåret på videregående skole:

Chickelacke, chickelacke, show, show, show
Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow
Chickelacke, bummelacke, jazz bom bøh
Julekake, julekake, hjembakt brød

Akkurat denne reglen, som er blitt en slags betegnelse på russen, som i Osloby 23. april 2014: «Sjefen for chickelacke vil vise ansvar», ble ifølge Wikipedia  (uten referanse) hørt første gang i 1934, og Dagbladet nevner den først i 1946. I jubileumsboken Studentene fra 1933 redigert av Tryggve Juul Møller (1958, s. 323), kan man lese at det går tilbake til Jacques Francis Ræder, som da – i 1933 altså – «[u]tformet og lanserte russeropet ‘Chickelacke’». Ræder gikk senere hen og ble høyesterettsadvokat og grunnla i 1949 advokatfirmaet som fortsatt bærer hans navn. Jeg håper advokatene der holder ropet i hevd når de vinner de store sakene.

Nonsensregler er sikkert ofte bare det: nonsens. Man kan lure på om det er norsk russ som har bragt det med seg ut i verden eller om det er en tilfeldighet at i basketball er noe lignende, boom-shaka-laka!, blitt en vanlig frase ved slam-dunks, et slags «ta den!»/«in your face!»-utrop, som nå brukes av speakere etter kraftfulle/imponerende mål i flere amerikanske idretter. Utbredelsen her går visstnok tilbake til konsollspillet NBA Jam fra 1993, der dette er en slik sekvens-lyd. Men det er også påfallende at det i funklåta I Want to Take You Higher av Sly and the Family Stone mellom versene tøffes seg med strofen «boom laka-laka-laka, boom laka-laka-laka» (utgitt 1969). Samme år utga Hopeton Lewis en singel på Jamaica med tittelen Boom Shaka Laka, der dette selvfølgelig er refrenget: Boom shaka-laka-laka boom boom boom! En vidunderlig sjarmerende rocksteady-låt, med snåle orgel-lydeffekter, smittsomt godt humør og en avsindig klistereffekt på hjernen (jeg hadde den som vekkerklokkelyd en periode, og resten av dagen gikk i reggaetakt. Jeg fikk selvfølgelig ingenting gjort og måtte gi den opp).

Lewis vant med sin sang i 1970 Jamaica Festival Song (en musikkonkurranse innstiftet av plateprodusenten Edward Seaga, som senere ble landets statsminister), og hvis vi ser på tidligere vinnere hadde låtene titler som Bam bam (1966), og Ba ba bom i 1967. Det ser ut til å ha vært en fordel å putte inn den slags ytringer i tekstene. I dancehall og beslektede sjangere er det nå en jevn strøm av låter som inneholder en variant av boomshakalaka. Det er også en strofe i The Specials’ Man at C&A fra 1980 og brukes hyppig av rappere i USA. I India er det en populær TV-serie for barn (2000/2001) som het Shaka Laka Boom Boom, samt en spillefilm fra 2007. Den indisk-britiske artisten Apache Indian hadde en stor hit med Boom Shack-A-Lak i 1993 og tilsvarende i Sør-Korea et band med navnet Big Bang i 2012. Det er kanskje rett og en slett behagelig lyd for munn og øre?

Stavemåten er selvfølgelig hverken normert eller opplagt, men den litt fremmedartede formen chickelacke gir flere treff i google enn sjikkelakke og chikkelakke til sammen og er også formodentlig eldst. Andre varianter er sikkelakke, skikkelakke, schikkelakke, eller «særskrevet»: sjikke lakke, chikke lakke, med og uten bindestrek, og så videre. Alt er brukbart så lenge det kan lyde onomatopoetisk for kravlende biller.

* Illustrasjon: J. Scott, The Comic Annual 1838

 

 

Chickelacke, chickelacke

Columbi egg

Columbus_Breaking_the_Egg'_(Christopher_Columbus)_by_William_Hogarth 1752

engelsk: egg of Columbus; tysk: Ei des Kolumbus

En enkel, gjerne overraskende eller genial, løsning på noe tilsynelatende svært vanskelig.

Boken Le Vite de’ più eccellenti pittori, scultori, e architettori da Cimabue insino a’ tempi nostri fra 1550 består av en rekke kunstnerbiografier skrevet av arkitekten og maleren Giorgio Vasari. Det regnes som det første kunsthistorieverket i Italia, og er fortsatt et av de mest leste fra renessansen, til tross for et nær fullstendig firenzesentrert ståsted (først i andreutgaven blir venezianeren Titzian – relativt overfladisk – inkludert). En årsak til bokens store utbredelse kan være det underholdende islettet av sladder og (apokryfe) anekdoter, f.eks. om at Giotto malte en flue på maleriet til Cimabue, som den gamle mester kontinuerlig prøvde å vifte vekk, og en fortelling om hvordan Filippo Brunelleschi, arkitekt og gullsmed (pluss 48 andre yrker han, som enhver renessansemann, behersket) vant konkurransen om å konstruere kuppelen på domkirken Santa Maria del Fiore rundt 1420.

Kuppelen var planlagt større enn Pantheons i Roma (det ble sin tids største kirke), men det var lenge siden noen egentlig hadde hatt kunnskapen om hvordan en slik kuppel faktisk kunne konstrueres. Derfor samlet lauget Arte della Lana (jeg vet ikke hvorfor ullauget var så involvert) mestre fra inn- og utland (ultramontane) til et råd som skulle komme frem til hvordan det skulle bygges og av hvem. Brunelleschi hadde den enkleste løsningen, som fremsto som absurd for rådet: «and here, so it is said, there arose the dispute about the egg, in the following manner. They would have liked Filippo to speak his mind in detail, and to show his model, as they had shown theirs; but this he refused to do, proposing instead to those masters, both the foreign and the native, that whosoever could make an egg stand upright on a flat piece of marble should build the cupola, since thus each man’s intellect would be discerned. Taking an egg, therefore, all those masters sought to make it stand upright, but not one could find the way. Whereupon Filippo, being told to make it stand, took it graciously, and, giving one end of it a blow on the flat piece of marble, made it stand upright. The craftsmen protested that they could have done the same; but Filippo answered, laughing, that they could also have raised the cupola, if they had seen the model or the design. And so it was resolved that he should be commissioned to carry out this work». (Den engelske oversettelsen er basert på en revidert versjon av DeVere fra 1912.) Kuppelen, som består av fire millioner murstein, er fortsatt verdens største av sitt slag, og  fikk for øvrig form som minner om et stående egg.

Santa_Maria_del_Fiore Enne-Wikipedia

Femten år etter at Vasaris bok utkom, publiserte milaneseren Girolamo Benzoni boken Historia del Mondo Nuovo (1565) om sine opplevelser og historien til det nyoppdagede kontinentet. Benzoni var en eventyrer som i 1541 søkte lykken i Den nye verden, og reiste i femten år rundt i Sør-Amerika og Karibien blant spanske conquistadorer og handelsmenn. Han kom smårik, men  desillusjonert tilbake til Italia, og skrev en visstnok svært upresis bok om det hele som sitrer av avsky for spanjoler, smålig bakvaskelser og skuffelse mot dem som hadde gitt ham beskyttelse og tilgang til berikelsen (Bandelier 1907). Fremstillingen skal være så vridd og full av feil at heller ikke hans egne øyevitneskildringer tillegges særlig historisk troverdighet, men i sin tid ble den trykket i flere opplag og oversatt til fransk og tysk i 1570-årene. I en tid da Spania fylte skattekistene sine med gull, sølv og indianerblod, var Spania-bakvaskelse velkomment i andre deler av Europa, men muligvis er Benzoni noe undervurdert av ettertiden (Enders/Fraser 1992). Boken inneholder naturlig nok noe om Christoffer Columbus (engelsk oversettelse fra 1857, s. 17):

«Columbus being at a party with many noble Spaniards, where […] the subject of conversation was the Indies: one of them undertook to say: – ‘Mr. Christopher, even if you had not found the Indies, we should not have been devoid of a man who would have attempted the same that you did, here in our own country of Spain, as it is full of great men clever in cosmography and literature.’ Columbus said nothing in answer to these words, but having desired an egg to be brought to him, he placed it on the table saying: ‘Gentlemen, I will lay a wager with any of you, that you will not make this egg stand up as I will, naked and without anything at all.’ They all tried, and no one succeded in making it stand up. When the egg came round to the hands of Columbus, by beating it down on the table he fixed it, having thus crushed a little of one end; wherefore all remained confused, understanding what he would have said: that after the deed is done, everybody knows how to do it.»

I og med at Benzoni fortsatt befant seg i Amerika da Vasaris bok utkom, må vi vel gå ut fra at Columbus-anekdoten ikke gir Benzoni annen fortjeneste enn som versjonen som ligger til grunn for uttrykket slik det brukes i dag.

Det er ikke spor av uttrykket på norsk/dansk før midt på 1800-tallet. Først hos Aa.O. Vinje i Tanker ved «En Fjeldbygd» (1852, s. 76): «En Mand udenfor Departementet kunde ikke have vovet Sligt – og havde han vovet det, saa vilde det have gaaet galt; men det maa stikke Noget under som ligner Historien om Columbus’s Æg. I det Usædvanlige og Dristige ligger det Fortrinlige. […] Og Sproget da! – Det er som hugget af et Stykke. Det er det nok ogsaa. Afslibningen er riktignok lidt forskjellig, men Ordforbindelsen – denne Sprogets Sjæl, den er da saa lig som Nogenting.» En Fjeldbygd er bondefortellinger skrevet av departementsfunksjonær og senere futen i Østerdalen, N.R. Østgaard. Vinje roser den som et Columbi egg fordi den banebrytende var skrevet på dialekt, hvilket tydeligvis ga Vinje noe å tenke på.

Det ser ikke ut til å være en klisjé på engelsk, men anekdoten har hatt utbredelse, som illustrasjonen til William Hogarth fra 1752 viser. Mary W. Shelly nevner det i et forord til Frankenstein (1818): «In all matters of discovery and invention, even of those that appertain to the imagination, we are continually reminded of the story of Columbus and his egg», og det også er med i Fitzgeralds The Great Gatsby (1925): «They are not perfect ovals – like the egg in the Columbus story, they are both crushed flat at the contact end». Nettstedet wortschaetze til Universitetet i Graz hevder at nyere forskning peker i retning av at selve parabelen har asiatisk opprinnelse, og at den tyskspråklig utbredelsen nok kommer fra oversettelsen av Calderón de la Barcas komedie La dama duende fra 1629 (på tysk Die Dame Kobold). Akkurat det siste er kanskje litt pussig siden både original og oversettelse er lokalisert; Columbus egg går under navnet Hänschens Ei (originalen har huevo de Juanelo. Hänschens Ei ble rett nok også et uttrykk på tysk, og gir en del treff). Jeg antar at «nyere forskning» (Neuere Forschungsergebnissen) gjelder artikkelen  Das Ei des Columbus av J.H. Mordtmann i tidsskriftet Der Islam fra 1922. Tid er som alltid relativt.

En annen som hører kort inn i historien her, er Nikola Tesla og det som er kjent som Tesla’s Egg of ColumbusDet var et apparat han hadde med til Verdensutstillingen i Chicago i 1893, som anskueliggjør induksjonsmotorens og et roterende magnetfelts prinsipper ved et stående kobberegg som spinner rundt sin egen akse.

Det er kanskje ikke så vesentlig akkurat hvem og hvor man skal attribuere løsningen på det stående egget. Uansett blir det bare en variant av Aleksander den stores tilnærming til den gordiske knuten. Det slående ved fortellingen (enten det er en asiat, Aleksander, Brunelleschi, Columbus, Juanelo, Hänschen, Østgaard  eller Tesla), er den laterale tenkningen som ligger bak løsningen. Det er eplekjekt og beundringsverdig, provoserende og irriterende og fullt av gjennomslagskraft.

columbi ägg Nils von Dardel 1924

* Illustrasjoner: Øverst, Columbus Breaking the Egg av William Hogarth, 1752; i midten: fotografi av Brunelleschis kuppel på Santa Maria del Fiore, Wikipedia (Enne, 2006); nederst: Columbi ägg av Nils von Dardel, 1924

 

Columbi egg