Ditt og datt

ditt og datt

engelsk: this and that; tysk: dieses und jenes

Brukes omtrentlig lik dette og hint som ukonkret angivelse av forskjellige ting, litt av hvert, ofte mindre vesentlige. Ditt og datt er en paratagme, og kommer antageligvis fra det tilsvarende nederlandske dit en dat og nedertysk dit und dat (se Tryti, Språkets ville vekster 1985, s. 125).

«Han Hader var af Ægtestanden, / af frygt for Dit og Dat i Panden» skriver Johan Herman Wessel i diktet Toujours Perdrix (1784, utgitt posthumt i 1787, s. 189). Det er eldste treff i Nasjonalbiblioteket, og viser selvfølgelig til uttrykket horn i pannen.

Jens Baggesen bruker uttrykket i mangfoldige skrifter, som her i Poetiske Epistler (1814, s. 304): «Og at endog den Smule Apetit, / Jeg har til Dit og Dat, er tagen paa Credit», eller i Epistlerne til mig selv:

Hvis Ingen gider læst os her i Landet,
Saa trøst dig med, engang en søvnløs Nat,
Naar paa din glemte Bog du selv faaer fat,
At du deri vil finde Dit og Dat,
Der meer vil more dig, end meget Andet!

(Danske verker, bind 3, posthumt 1846, s. 161)

Wergeland i Stockholmsfareren No. 2 (1837) lar en journalist glede seg over sin jobb: «Hu! mine Herrer, naar jeg tænker paa alt det Dit og Dat, som jeg saaledes paa egen Haand med Tungen har sendt ud om Ham, den Fordømte! Men det var Sæbebobler, der skulde sejle Taarnet ned. Derimod nu, naar vi har et Blad, er det Bomber, store gedigne Bomber, fyldte med Alverdsens Ulykker.» På 1800-tallet finner vi også publikasjoner med titler som Noget om Dit og Dat, og deriblandt om Provst N. Hertzbergs Apologie for General Vejmesteren (J.C./anonym 1819) og Dit og dat fra 1860 – feuilletoner (Erik Bøgh 1862, og en spalte han skulle ha i Dagens Nyheder i mange år).

Her må også inntas rimet fra André Bjerkes ABC (1959, s. 49):

Disse tre små menn som heter
Ditt og Datt og Dummepetter,
sklir på sklien. Den er glatt!
En må dette. Er det Petter?
Eller er det Datt som detter?
Eller var det Ditt som datt?

* Illustrasjon fra Sebastian Brants Daß Narrenschyff ad Narragoniam, antageligvis utført av  Meister des Haintz Narr, 1494
Ditt og datt

Dette og/eller hint

 misc hood com an 1832

engelsk: this, that, and the other; tysk: dies und das

En ukonkret angivelse av forskjellige saker. Hint er ikke umiddelbart lett å skjønne hva er, siden ordet ikke brukes i andre sammenhenger på norsk (med denne betydning), og det upresise i uttrykket blir for så vidt styrket ved det. Dette og hint er ellers nært beslektet med løst og fast og ditt og datt. Hint er ikke oppført i norske etymologiske ordbøker, med mindre det skulle være det samme som det engelske hint, som igjen har fellesgermansk opphav i betydningen gripe. Det kan også være en avledning av hin fra det norrøne hin(n), den, den der og som vi finner igjen i ordet han (Caprona 2013). Moth (1686–1719) har ført opp hint sammen med ordet hit, men gir ingen ytterligere informasjon. Maurits Hansen har en interessant anvendelse i  Brøders mindre latinske Grammatik for Begyndere (1827 s. 2): «u og v ere to forskjellige Bogstaver, hiint en Vocal, dette en Consonant.» Det synes som en angivelse av først- og sistnevnte, nærmest og lenger unna.

Det brukes vekselvis med og og eller. Formen dette oc hint har eldste treff i nb.no hos Herman Weigeres En Ræffue Bok (Reveboken, 1555), i omvendt rekkefølge (kanskje for rimets skyld): «Til sin tid baade for hint og dette, / At i voss saa falskelige haffue ladet sette». Se også oversettelsen av Heinrich Müllers Aandelige Spare-Timer (1681): «Om dette oc hint Lifs Forskæl». Dernest med eller i en oversettelse av Qvirsfeld (en bok med tittel: Ny formerede Himmelske Have-Selskab[!] fra 1691, som er en rekke samtaler mellom Jesus og enhver troendes sjel): «Jeg vedstaar det, jeg har self offte holdet an hos dig om dette eller hint Jordiske, som du icke har givet mig.»

Biskop Johan Ernst Gunnerus benytter det i sin bok om natur- og folkeretten fra 1758: «… og undersøger altsaa, hvad for tvangslove der bør iagttages i dette og hint Sælskab». Gunnerus er ellers mer kjent som naturforsker enn som juridisk vitenskapsmann (han var den første som beskrev haifisken brugde). Gunnerus ga også ut en norsk flora i to bind, var professor i hebraisk og selvfølgelig teolog: En mann som drev med dette og hint, med andre ord. I dag har han et bibliotek oppkalt etter seg i Trondhjem og en sterkt trafikkert gate i Oslo.

* Illustrasjon: Thomas Hood, Comic Annual 1832

Redigert 31. oktober 2016: Eldste funn (Weigere 1555) tilføyd.

Dette og/eller hint

Død mann på boks

punch 1873 død mann på boks
En australier på boks? Hermetikken setter en skrekk i Punch’ lesere i 1873

engelsk: Charlie rats, Mystery meat; tysk: ?

Standardretten erter, kjøtt og flesk, som fortsatt er i salg, ble ifølge Marm, Slang og sjargong (1962, s. 128) «tidligere kalt neger (salt eller fersk neger), men da hermetiseringen fikk sitt gjennombrudd, ble det til neger i boks med variasjoner som død mann i boks og ukjent soldat.» Dette var altså basisingrediensene i forvarets reservestridsproviant (RSP, tidvis Rester av Sprengt Personell) – hermetisert mat som skulle ha holdbarhet på 20 år og som Forsvaret siden 1995 har skiftet ut med frysetørrede varianter (dermed skulle best før-datoen akkurat være nådd). Også Snurring, TuristproviantCorned beef og annen ugjenkjennelig boksmat kan gå under navnet død mann på boks.

Eldste treff (død mann i boks) finner vi i Bergens Tidende 20.9.1949: «Maten har vært «død mann i boks» som sjøfolkene sier», mens Ulf Gleditsch’ slangordbok Det får’n si fra 1952 (s. 83) oversetter det til «cornbeaf»[sic].

Jan Deberitz i novellen Øvelsen (Solfolket 1978, s. 26): «Nå lå han og spiste blåbær. Feltrasjonene var det ikke stort igjen av; bare litt druesukker og en død mann på boks. Den ville han spare til i morgen.»

Skjønt folkene på diskusjonsforumet Norsk Survival Forum ser ut til å ha sansen for denne guffen, beskriver Morgan Kane det kanskje best: «Endel av feltprovianten var noe som ble kaldt ‘ferskt, hermetisk kjøtt’. Det var en klebrig, fet, ubestemmelig masse som i beste fall ikke smakte noenting. Svineriet ble omgående døpt ‘Død-mann-i-boks’ og mesteparten av det gikk over rekka til sjøfuglene.» (Masterson, Cuba libre! 1976, s. 43). Det er også tittel på en kriminalroman av Kolbjørn Hauge fra 1995, som ble belønnet med Rivertonprisen samme år.

Corned beef inneholder en passant hverken korn eller mais (corn). Navnet kommer ifølge etymonline av det grove saltet som benyttes i tillagingen (corn salt). Ellers er boksmaten spam og annen mystery meat kanskje noe det nærmeste man kommer. På tysk har jeg gitt opp å finne noe tilsvarende.

Død mann på boks

Død og begravet

der ligger en hund begravet hood com annual 1832

engelsk: dead and gone; tysk: tot und begraben

Person eller idé som er borte og ikke kommer igjen (om person: gjerne, men ikke nødvendigvis, død). Vi dreper og begraver nær alt mulig, og ingen stusser på at Bergens Tidende 28.12.2013 kan ha overskriften «Facebook død og begravet blant de unge», ennskjønt det altså gjelder digitale signaler (som vel hverken kan dø eller gravlegges), og at det er litt snålt at et fenomen kan være dødt og begravet bare hos en viss aldersgruppe. Blant barn og gamle er det altså sprell levende og fri for jord og insekter. Litt nedenfor står det at «Foreldrene får skylden»; den er ganske sikkert rett plassert.

Brukt helt konkret i, og dermed utbredt fra, Luthers katekisme, 2. artikkel (fra 1529, «konkret», litt som man ser på det her med Jesus). Det er også slik i den lille katekismen (den som er tilpasset barn), fint eksemplifisert hos Petter Dass (1714): D. Morten Luthers Lille Catechismus forfattet i beqvemme Sange, under føyelige Melodier, der det under Den Fierde Sang står: «Piint under Pontio Pilato, Korsfæst, død og begraven», før de bekvemme og føyelige sangene for barna lystig følger. Luther brukte uttrykket mer billedlig i en avhandling (fra 1531) om Paulus’ brev til galaterne for å forsterke for den kristne hva man skulle mene om Moses: «Vel tilstede vi […] at man derhos af ham [Moses] kan tage Exempler og Forskrift til gode Love, ærbare Sæder og Dyder: men at han skulde herske og regjere i og over vor Samvittighed, det taale vi ingenlunde, der skal han være ganske død og begravet [da soll er ganz gestorben und begraben seyn], at ikke noget Menneske veed eller maa faae at vide, hvor hans Grav er.» Eller, som kort forklart i den glade margkommentaren: «Christne ere frie fra Moses Regimente» (oversatt 1837, s. , tysk tekst sitert fra 1731-utg.).

Finnes et par steder hos Holberg, bl.a. der Henrich uttrykker frykt i Den vægelsindede (1722): «Jeg var alt død og begraven, og mig syntes ligesom jeg hørte Sang-Klokkerne gik for mig; thi jeg tænkte, at det var den unge Jean de France, som nylig gik vred bort.» Ole Bang bruker det metaforisk i Det hendte i Nordland fra 1928 (side 174): «Bygden lå død og begravet i sne». Et komma etter død ville forandret meningen på interessant vis her. Konkret, billedlig og nådeløst benyttet i B.H. Haffs Skammen fra 1996 (side 411): «Vemund Hov er død og begravet i enhver forstand og kan i deres øyne ikke bli mer forhenværende. Han er og blir en skamplett på familien, som ikke kan slettes ut med andre midler enn glemsel.»

For fullstendighetens skyld nevnes at angst for å bli levende begravet heter taphefobi.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic annual 1832

Død og begravet