Full mundur

com an 1830 guy of warwick G. Cruikshank

engelsk:  in full rig, in full regalia, attire; tysk: voller Montur

Full mundur brukes spøkefullt om bekledning, uniform, utstyr noen opptrer med. Fullt utstyrt. Mundering og avledningen mundur betyr utruste, utrustning og kommer ifølge Falk og Torp (1903, bind 1, s. 529) via tysk fra fransk. Det er fra samme opphav som vi i dag har i ordene montere, og engelsk mount, og med utgangspunkt i latin, mons: fjell.

I B.N. Landsbergs rapport om hendelsene ved Fredriksten fra 17. desember 1718, seks dager etter at den svenske kongen ble skutt, gir en øyevitneskildring om hva som skjedde med liket: «Kongens Legeme blev afklæd, og igien iført rene Klæder, lagt udi en Furre-Kiste med blaat Klæde overtrokken med sin fulde Mundering, som hand sædvanlig gik udi, med Støvler, Sporer, Kaarde, Geheng, Hat og Haandsker, og saaledes af Guarden bortbaaren, hvilket skeede den 16 December». Hele rapporten er leseverdig om man er interessert i historien om dagene før og etter Karl XIIs død fra norsk side, og altså et lite innblikk i munderingen kongen sedvanlig gikk i (genheng er opphenget til kården). Dette markerte begynnelsen på slutten av Den store nordiske krig, og ikke minst på Sverige som stormakt.

Det var ikke så lenge siden vi hadde hatt den forrige konflikten med svenskene. I skriftet Norske Leyer ved Gertrum-Minke (aff dato den 12. Julii 1676, s. 4), en meddelelse til kongen om hendelser i Den skånske krig, finnes utsagnet: «Mand skal icke lætteligen see skiønnere mundering aff Heste, Sadeler, Gevær eller Klæder, end Fienden hafver.» Fra J. Gulowsens bok om den samme krigen, Gyldenløvefeiden 1657–1679 (1906, s. 139): «Sept. meldtes der igjen at være fundet over 100 Døde i Elven, ‘som i fuld Mundur vare drevne mod en Sag’». Sitatet skal være fra Indkomne Sager til Krigskollegiet 1677. Et ytterligere eksempel fra samme tid i Frederik Bollings Oost-Indiske Reise-bog (1678, s. 9): «En hver bekom sin fulde Mundering med Rifle, Bulsach, at ligge paa, tillige med en Haug-matte».

Som man ser av et par av de eldste eksemplene, var munderingen full fra første stund: fullt utrustet, altså angående både bekledning og nødvendig utstyr, og i hovedsak i militær sammenheng. Mundering gjaldt også for skip, som beskrevet i Christian Vs Norske Lov (1687) 4-6-2 (Om Asseurance): «Og skal i de aabne Pladtzer derudi af Mekleren […] rigtig indføris Skibet, Skibets Mundering og Skipperens Navn». Fjasingen med uttrykket kommer (ikke overraskende) med Ludvig Holberg, i Peder Paars (1720) 2,3-423: «Hand u-bevæbnet var, hans Stok var reent i stykker, / Hun stod i fuld Mondur, med begge sine Krykker, / Hand ikkun eene var paa fremmet Sted forladt, / Hun som i eget Huus var hiulpet af sin Kat.» I oversettelsen av Niels Klim, som Holberg skrev på latin, fra 1745, finnes bak i boken en pussig note om potuanerne, deriblant: «En Soldat kiendes fra en Borger paa sin Mondur, sin Feld-Kiol, sin Køllert og sine blanke Vaaben». I von Aphelens Dictionnaire Royal 1775 er det opprinnelig franske ordet oversatt tilbake som uniforme.

I Viggo Fausbølls Vægter-Versene i deres ældre og yngre Skikkelse (1862, s. 26) gjengis fra «Instructionen for Nattevægterne» i København 1784: «Ingen af dennem maae forsamle sig ved Enden af Gaderne for at holde Snak og Samtale med hinanden …. og ikke findes paa Posten uden i fuld Mundur med Gevær og den anordnede Haandlygte». Her nevnes ikke vekternes fryktede morgenstjerne, men den var i hvert fall i bruk av standen i Bergen frem til 1837, da en engelsk lord (eller Marqvis) «paa det græsseligste [ble] massacreret af en Vægter, som uden Naade og Barmgjertighed slog til med sin Morgenstjerne» (J. Martens i Bergens Tidende 16.6.1951, via UiB). Vi skal kanskje være glad for at dagens fulle mundering av vekterne sjelden utgjør annet enn en tung lommelykt.

* Illustrasjon: George Cruikshank, i Hood’s Comic Annual 1830

.

 

Advertisements
Full mundur

En sann fryd, en sann glede

Kittelsen 1896 enkens sorg 2

engelsk: a sheer delight; tysk: eine wahre Wonne

Sann dukker opp som et forsterkningsord i noen sammenhenger, som en sann svir og en sann venn mv. Det kan også forstås i betydningen ekte. Hva er en usann eller uærlig fryd? I Gerhard Sandbergs Ægteskabet fra 1791 om ekteskapsforordningen av 1788 står den eldste forekomsten jeg har funnet; bakt inn i en fire sider lang hyllest av kongefamilien foran i boken (s. 8): «Og hans Aand, som allene kan bøye Kongers og Fyrsters Hierter, til at befordre Guds Ære, og Deres Undersaatters Lyksalighed, nedfare over Deres Kongelige Høyheder: En sand Fryd, Fred og Velstand, belønne og krone Deres uforfalskede Dyd», osv. Det er ikke uvanlig med den slags smisketekster i bøkene fra tiden, men det er ikke frydefull lesning. Og sikkert ikke ærlig ment heller.

Ibsen lar Daniel Herje beskrive en sherry slik i De unges Forbund (1869): «DANIEL HEJRE: He-he; det var minsæl en excellent Sherry! Jeg har ikke smagt Magen, siden jeg var i London. ERIK BRATTSBERG: Ja, ikke sandt? Den kan live et Menneske opp! DANIEL HEJRE: Ak, ak; det er en sand Fryd at se sine Penge saa vel anvendte!» Et nyere eksempel i Kim Småge, En kjernesunn død (1998, s. 148): «Sundt er systematiker, det er en sann fryd å jobbe med han, han er ordentlig inntil det pedantiske.»

En sann glede er først å finne i NB i Peter Olivarius Bugge, Betragtninger over de aarlige Søn- og Helligdags Evangelier (1791, s. 606): «Derom vidner skriften paa mangfoldige Steder, som ogsaa Erfarenhed lærer, at hvo som ikke kiender Jesum, kiender heller ikke sand Glæde». Det er en stilistisk variant av en sann fryd, og innebærer i hovedsak det samme. Norske Intelligens-Sedler 12.11.1805: «Det var mig en sand Glæde, sidste løverdag, at see dette Barn, saa aldeles forandret til det bedre.»

En særlig platthet har vi, som i eksempelet over, ved å si at det skal være meg en (sann) glede/fryd/fornøyelse, noe jeg først finner helt slik i Jean-François Collin d’Harleville, Fusentasterne, oversatt av Enevold Falsen (1797, s. 79): «Det er mig en sand Fornøielse, at jeg dog eengang kan finde Anledning til at vise Dem en Tieneste», og som varianter i Den Norske Rigstidende 13.2.1821 «er det mig en sand Tilfreddstillelse», i Aftenposten 20.8.1861: 50 speciedaler er innkomne til «de Nødlidende i Tellemarken for at anvendes under den i Lunde og Næs herskende Blodgangsepidemi […] Med særdeles Taknemmelighed modtager jeg denne betydelige Gave; Det skal være mig en sand Glæde at uddele den.» Det er ikke alltid man helt tror på gleden, så det er en forfriskende vri å lese i Philipp Joseph von Rehfues’ ellers også betimelige spørsmål i Scipio Cicala, bind 2 (1834, s. 17): «Disse evige Sammenligninger med Oldtidens Gudinder ere mig en sand Vederstyggelighed. Hvo har dog nogensinde seet en Gudinde, saa at han kan sammenligne os jordiske Skjønheder med dem?»

* Illustrasjon: Theodor Kittelsen, fra Enkens sorg, 1896

.

En sann fryd, en sann glede

Fetetirsdag

john-ashton-1886-ansell-charles-williams1798

engelsk: shrove tuesday; tysk: Fastnachtsdienstag

Fetetirsdag er siste dag før fasten, tirsdag etter fastelavn, som kommer syv uker før 1. påskedag. Ordet er en oversettelse fra fransk, mardi gras, i mange land den store karnevalsdagen. Dagen har hatt flere navn. I Diplomatarium Norvegicum bind 1 kan man lese en erklæring bekreftet av to lagrettemenn 14. februar 1458 «q. gudz och konnwkt gørandæ at wy worom a Loghræ a smørtisdagen anno dominj mcdlviij». Denne smørtirsdagen er antatt i en note å være et annet navn for fetetirsdag. I Moths ordbok fra ca 1700 står det: «Hvîd-tiesdag/en/kaldes tießdagen i fastelàuns uge», og tilsvarende i Christopher Hammers Norsk Huusholdings-Kalender fra 1772 på 15. februar «Tirsdag efter Fastelavns Søndag kaldes Hvide-Tirsdag, og Aske-Onsdag derefter». Hvidetirsdag er også forklaringen Ivar Aasen gir på oppslaget feite-tysdag i Ordbog over det norske Folkesprog (1850, s. 92). Før Aasen er ordet fettisdag og lignende kun å finne i trykt form i nasjonalbiblioteket som omtaler svenske forhold, men danske Moth har registrert også det: «Fêd tîsdag/en/er tîßdagen i fastelàuns uge. Gall. Mardy gras.»

Navnene på dagen har nok lenge eksistert parallelt, og kanskje med lokale forskjeller. Den eldste trykte referansen på fransk jeg har oppdrevet, er i Guillaume Budés Forensium Verborum et loquendi generum (utgitt posthumt i 1545, Budé døde i 1540, s. 58): «Dies hilarium, Le iour de quaresme prenant, Le mardi gras.» Det betyr noe i nærheten av Gledens dager, Karnevalet, Fetetirsdagen. Den beleste kjenner kanskje igjen Quaresmeprenant, navnet på monsteret i Rabelais’ Fjerde bok (1552) som gråter tre deler av dagen, går aldri i bryllupsfest, pryler barna og fører krig mot pølsene. Mardi gras, som også er personifisert i boken til Rabelais, bør nok ikke tolkes så bokstavelig som å dreie seg bare om fett, men om kjøttmat og melkeprodukter (og egg) generelt. Kanskje skal ordet karneval tilsvarende komme av carne vale, latin: carnem levare, hhv. farvel til og bortløfting av kjøttet (Wunderlin, Fasnacht, Fasnet, Carnaval im Dreiland, 2005, s. 37).

Troels Troels-Lund omtaler dagen slik i Dagligt Liv i Norden i det 16de Aarhundrede bind VII (1903, s. 79): «Tirsdagen kaldtes ‘Hvide Tirsdag’, hvormed sigtedes til, at man paa denne Dag plejde at spise varm Mælk og Hvedebrød. Benævnelsen ‘Fed Tirsdag’ var ikke, som paastaaet, kun en fordrejet Udtale af Hvid Tirsdag, men en Hentydning til den Skik: paa denne Dag at anbringe en Klump Smør inden i Hvedebrødet. Paa Fransk kaldtes den ogsaa ‘mardi gras’, den fede Tirsdag. I Sverige gik denne Benævnelse, ‘Fettisdag’, over til at blive den almindelige. Da senere Lovbestemmelser indskrænkede Fastelavn til Mandagen, henlagdes ogsaa Nydelsen af Mælk og Boller til denne Dag.» I England kaldtes Tirsdagen og kaldes undertiden endnu, for ‘Pandkage-Tirsdag’ (Pancake tuesday).» En siste frokost med egg, smør og melk før faste. Pancake day o.l. er fortsatt i bruk på engelsk (se f.eks. Wikipedia), men den vanlige benevnelsen er shrove tuesday, som kommer fra ordet shrive, skrifte. «Shrove Tuesday (c. 1500) is from practice of celebration and merrymaking before going to confession at the beginning of Lent» (Etymonline). På svensk finnes fet tijdsdag tilbake til 1594 i SAOB. Også i Tyskland het dagen Fetter Dienstag før i tiden, se f.eks. oppslaget ciera di carneuale i ordboken Dittionario Di Tre Lingue fra 1674.

Illustrasjon: James Gillray, John Bull Taking a Luncheon 1798
Fetetirsdag

Ett fett

 

thackerays-marginal-sketches-3

engelsk: I couldn’t care less; tysk: das ist mir Wurst

Altså ikke to eller flere fett? Ett fett betyr det samme (helt likt), likegyldig, uvesentlig. I NB funnet først i Chr. L. Langes Fransk-norsk Ordbog fra 1903 som en av forklaringene på oppslaget égal. Ragnhild Jølsen gjør bruk av frasen i novellen Mørkeræd (Brukshistorier 1907, s. 94): «Du er gammal, Tøger, – sa det, – no før eller no seinere, blir ett Fett det, Far.» I Johan Borgens roman Min arm, min tarm (1972, s. 35) uttrykkes undring over formuleringen: «Helt annerledes her ute, eller hadde han sagt helt forskjellig, men det kan da være ett fett, Frank, hvor skriver forresten et slikt uttrykk seg fra ‘ett fett’? Aldeles meningsløst, måtte bero på en folkelig omskriving av noe helt annet.»

Det er ganske sannsynlig at det er en omskriving av det eldre uttrykket det er lige fedt, som betyr det samme og fortsatt brukes i Danmark. C.V.P. Arlincourt, Revolutionen, eller Rædselsperioden i Frankrig 1418 (anden del, 1835, s. 91) er et fint eksempel: «Om man hænger eller drukner en Minister, det er lige fedt, Tusinde andre komme istedet, og der vil aldrig fattes paa det Slags Folk». Lige fedt er oppført alt i Moths ordbok fra ca. 1700 som «det er lige fit». Danske ODS har også oppføringen eet fedt, med informasjonen «næsten vulg.». Eldste eksempel der er fra 1904.

At noe er fett, blir gjerne anvendt som svært positivt i slang og overført betydning, om enn ikke like mye i konkret betydning etter at slanke- og sunnhetshysteriet har bredt om seg. For noen er vel smør på flesk ett fett, mens andre er mer nyanserte. Og siden vi går inn i et valgår: stiller man seg likegyldig til valgflesk, og er det ett fett hvem som vinner?

ILLUSTRASJON: MARGTEGNING I KLADDEBOK AV WILLIAM MAKEPEACE THACKERAY (1811–1863)
Ett fett

Fru Blom

thoralf-klouman-1925

Uttrykket «fru Blom» gir en modifisering av noe som er sagt: Ung og ung, fru Blom. Snill og snill, fru Blom, osv. Som om man trekker på påstanden for en slags vurdering. Frasen var opprinnelig «piller og piller, fru Blom», og stammer fra Alex Brinchmanns lystspill Karusellen (1940). Aase Bye spilte fru Blom, Per Aabel doktor Holm. Uttrykket ble tilføyd av Per Aabel selv ifølge hans selvbiografi Den stundesløse (1980, s. 67): «Det ble en meget stor suksess og for meg personlig noe nytt. I stillhet hadde jeg en levende modell, det var vår kjære Jibborn Bull, teatrets fornemme sekretær, jeg kunne nesten si grå eminense. Hans tale var alltid langsom og besindig, en liten skarring, pussige pauser, jo, der hadde vi doktor Holm, han som sier: ‘Piller og piller, fru Blom’. En replikk som forresten var min egen oppfinnelse på en av prøvene.» I manuset fra 1940 står ikke replikken, mens i en versjon fra 1950 (nå under navnet Karusell, s. 28) er det skrevet inn. Lill Herlofson Bauer er den første jeg kan se at tar det skriftlig i bruk i Gratulerer med stor gutt (1947, s. 37): «Moro og moro, fru Blom».

Dette idiomet har ingen egentlig logisk forklaring, ikke engang i Aabels opprinnelige anvendelse. Når replikken hans leses nå, gir det ingen mening, og man må antageligvis ha sett det på teateret for å oppfatte det som morsomt. Likevel er det en ganske integrert språklig vending de fleste forstår hva innebærer. Det vil si: Forstår og forstår, fru Blom, det er vel mer en intuitiv oppfatning.

Utsagnet er opplagt uoversettelig, men man ser en lignende modifisering i engelsk av og til ved et slags tullerim, som i James Ellroys American Tabloid (1995, s. 114): «‘I got tired of FBI-sanctioned car theft.’ / Schiffrin mimicked the wink ‘Tired, schmired. How bad could it be […]’». I den norske oversettelsen En amerikansk myte (1997, s. 133) er dette «Trøtt og trøtt, fru Blom». På tysk kan man noe lignende modifisere ved å legge til et «spørs hvordan man ser det»: wie man es nimmt.

Illustrasjon: Thoralf Klouman, Erna Schøyen, 1925
Fru Blom

Muzak, heismusikk, kjøpesentermusikk, flyplassmusikk

the comic offering seymour 1832 sheridan orkester

engelsk: muzak, elevator music, piped music, weather music;
tysk: Muzak, Fahrstuhlmusik, Kaufhausmusik, Musikberieselung

Motstandsløs musikk. Egentlig instrumentell musikk komponert som bakgrunnslyd for å oppnå særlige virkninger, også kalt funksjonell musikk. Brukes nedsettende om enkel og lite utfordrende musikk generelt.

Muzaken var i henhold til artikkelen «Muzak History: The Background Story on Background Music» av Ethan Trex i Mental Floss 19.7.2011 en idé påbegynt på 1920-tallet av en tidligere generalmajor i den amerikanske hæren, George O. Squier, som hadde vært USAs øverstkommanderende signaloffiser under første verdenskrig. Før radiokringkastingen hadde funnet sin form, eksperimenterte han med å sende musikksignaler gjennom elektriske kabler. Markedet ble et annet straks radio fikk gjennomslag, og selskapet la om på planen og utviklet et lydbilde tenkt som bakgrunnsmusikk i forretninger, restauranter og på arbeidsplasser. Selskapet endret offisielt navn til Muzak i 1934, rett før Squier døde. Navnet skal være et ordspill på Kodak, og ble varemerkeregistrert i 1954.

På 40-tallet dreide selskapet satsningen sin mot et mer forskningsbasert, adferdsmanipulerende konsept, en strategi de kalte Stimulus Progression, som skulle øke produktiviteten, stimulere til økt konsum, og f.eks. høyne folks moral med knapt hørbare antinaskingsbudskaper i varehusene.  En kort redegjørelse for prinsippene og videre henvisninger finner man i artikkelen Are you being brainwashed by Muzak? av Debbie Yi 2008: «Muzak’s patented ‘Stimulus Progression’ which consists of quarter-hour groupings of songs is the foundation of its success. Stimulus Progression incorporates the idea that intensity affects productivity. Each song receives a stimulus value between 1 and 6 – 1 is slower and 6 is upbeat and invigorating.» Det har i sin tid vært en del kritikk av Muzaks metodikk, også i Norge som artikkelen Musikk-kultur av Nina Badendyck viser (Sosialistisk årbok 1976, s. 55), men ganske fånyttes da president Dwight D. Eisenhower ifølge Wikipedia innførte Muzak i Det hvite hus, og Lyndon B. Johnsen eide selskapets Austin-franchise.

Oversettelsen av Carlton Browns Hotell Skjærsilden fra 1949 ser ut til å være eldste spor i Norge (s. 70): «Om en tok toget fra Pennsylvania Station, ble en på ti minutter ført fra verden som den er, inn i reklamemannens strømlinjede luktfrie, støvfrie, bakterieløse, fortinnede, neonlysende drøm om framtiden med musikk av Muzak.» Utover 70-tallet er det blitt et offentlig tema, diskutert bl.a. i NOU 1975: 7 Kringkastingslov (s. 58, om hvorvidt abonnementstjenesten til Muzak brøt med kringkastingsmonopolet) og i Forbrukerrapporten nr. 6/1976, der selskapets norske representant Ragnar Heidel er intevjuet: «Når en forretning abonnerer på Muzak, er det fordi man ønsker å skape et vennlig og avslappende miljø. I et supermarked kan det være mange irriterende og ubehagelige støykilder. Ved å kjøre musikk som så vidt ligger over lydnivået, kan ulempene reduseres betraktelig. […] Den musikken vi sender ut, kommer fra Muzaks egne innspillingsstudioer og er programmert og tilpasset arbeidsdagens normale rytme. […] Muzak baserer seg på forskning og arbeidspsykologiske studier for å finne fram til den form og det innhold som bakgrunnsmusikk bør ha. Resultatet blir tre åttetimers bånd pr. døgn som gir variasjon og fornyelse uten å være påtrengende eller gjør krav på aktiv lytting.»

Muzak Holdings ble i 2011 kjøpt opp av Mood Media for 345 millioner dollar, og forsvant dermed som selskap, men Mood viderefører driften selv om de ikke er så eksplisitte på historien på sine hjemmesider. Mood selger for øvrig også duftløsninger basert på noe av den samme forskningen om underbevissthetens mottagelighet, og med påstander av typen: Build value: «subjects willing to pay 10-20% more in scented environments», Increase shopper dwell time: «shoppers underestimated actual shopping time by 26% and visited three times more product categories when exposed to scent marketing. An additional casino study showed a 45% revenue increase for slot machines in scented areas» og Improve employee productivity & satisfaction «A Japanese company found that lavender and jasmine soothed data entry operator stress, while a lemon scent increased productivity by up to 54%» (moodmedia.com, juni 2016). Et tips til arbeidsgivere er dermed opplagt å kombinere sitronduftlys med janitsjarmusikk på lavt volum.

Muzak er blitt en generisk term, men andre varianter finnes: Begrepet heismusikk skyldes  at det i skyskrapernes heiser var vanlig med denne type musikk for å dempe nervøsitet. Ordet er ifølge etymonline.com registrert først i 1964, men det er så vidt jeg kan se omtalt i et tidsskrift kalt Buildings i 1953, som omtaler den uventede følgen av heismusikk: nemlig mindre utmattelse blant heisførere. (Det er grunn til å tro det finnes brukt allerede i The Elevator Constructor, Volum 36 i 1939). Heismusikk er benyttet i Haugesunds Avis i 1974, flyplassmusikk fra Fædrelandsvennen 1979, kjøpesentermusikk i Romerikets Blad 1991. Dette er førstetreffene i Nasjonalbiblioteket.

*  Illustrasjon: Robert Seymour, fra Louisa Henrietta Sheridan’s The Comic Offering 1832

Redigert: avsnittet om heismusikk er noe utfylt 21. juni 2016.

 

Muzak, heismusikk, kjøpesentermusikk, flyplassmusikk

Femtekolonne, femtekolonnist

com an 1839 saw ye johnny commin

engelsk: fifth column, fifth columnists; tysk: Fünfte Kolonne

Gruppering eller personer som undergraver en nasjon eller sak fra innsiden. Kan brukes om overløpere og dobbeltagenter.

Noen måneder etter den spanske borgerkrigens begynnelse, i november 1936, hadde Francos offensiv mot Madrid nådd byens grenser, og under ledelse av general Emilio Mola angrep den med fire troppekolonner. Mola kunngjorde allerede i oktober, ifølge New York Times 17.10.1936, at i byen ville en femte kolonne stå klar til å bryte ut til støtte for nasjonalistene innenifra (kilde er den glimrende bloggen Wordhistories.com med videre henvisninger).

Nordahl Grieg reiste som korrespondent til Spania sommeren 1937, og beskriver uttrykket i en fascinerende radioreportasje for NRK (som man kan streame her), Inntrykk fra Spania 23.10.1937: «ett ord hørte man ofte i Spania: den femte kolonne. I november i fjor, da Franco prøvde å storme Madrid, sa han i radioen at han rykket frem med fire kolonner. Den femte skulle støte til ham inne fra byen. Slik er den femte kolonne blitt navnet på motstanderne innenfor republikkens egne rekker.» Om det var Mola, Varela eller Franco som sa det, er én sak. Det var nok ren propaganda, for selv om høyresiden hadde fått flere hundre tusen stemmer i valget, ser det ikke ut til å ha vært snakk om noen rede og organisert gruppering klar til aksjon. Derimot medførte det, som rapportert i New York Times alt den 16. oktober, en rekke husransakelser og at 2000 mistenkte Franco-sympatisører ble arrestert før kampene begynte. Fascistene ble slått tilbake og endte med å beleire byen i tre år. Annerledes gikk det i Santander. I boken Spansk sommer som Grieg skrev og fikk utgitt høsten 1937 (og hvor beskrivelsen fra Madrid er formulert omtrent likt som over), står det i hvert fall på s. 72: «I Santander var kolonnen i virksomhet; den tok makten i den beleirede byen før fascistene var trengt inn, og skjøt ned på dem som vilde redde sig på fiskeskøitene til Frankrike.»

Fifth column 1938

I en borgerkrig er det naturlig at fenomenet fienden iblant oss er noe man er svært opptatt av, og det hadde nå også fått et navn: Quinta columna. Så tidlig som 2.71937  hadde Upton Sinclairs bok om kampen om Madrid No Pasaran! (1937) blitt oversatt og trykket som føljetong i Sarpsborg Arbeiderblad med norsk tittel Så begynte livet: «Om Collins var spion, gikk han nå løs på Madrid. Uten tvil hadde han en adresse der han kunde gi rapport, og ‘femte kolonne’s medlemmer, fiendens agenter inne i byen, vilde nok vite å ta vare på ham.» Dette er nok første gang på norsk. Ernest Hemingway, som kom til Spania omtrent samtidig med Grieg, skrev sitt eneste skuespill mens han var der med tittelen The Fifth Column (publisert i 1938). De bodde på samme hotell ifølge Lise Lindbæk (krigskorrespondenten som hadde dekket krigen siden 1936 og skrev en bok om den nordiske Bataljon Thälmann i 1938, s. 178): «Der bodde Ernest Hemingway og Theodore Dreiser, Ilja Ehrenburg og Martin Andersen Nexø, Andre Malraux og Jef Last, Anna Seghers og Ludwig Renn, Nordahl Grieg og om jeg ikke husker feil, også Franz Werfel.»

Frasen hadde opplagte propagandakvaliteter, og den påfølgende verdenskrigen, med mange overløpere, spioner og forrædere, ga uttrykket fast plass i vokabularet. Et tidlig eksempel er Carsten Frogners «Mareritt» i antologien Utenfor norskegrensen skrevet av norske eksilkunstnere i Sverige  (1943, s. 184): «Om vi hadde en femtekolonne her da vi kom, skal vi etterlate en som er ti ganger så stor når vi drar. Vi skal etterlate oss angst, uro, tvil, mistanke, mistenksomhet.»

femtekolonneI Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved vepnet angrep på Norge av 10.6.1949, som fortsatt er i kraft, står det i punkt 5: «Med femtekolon[n]ister forstås i dette direktiv nordmenn eller utlendinger som innenfor landets grenser arbeider for fremmed makt med ulovlig etterretningsvirksomhet, planlegging og gjennomføring av sabotasje, attentater eller lignende», og i punkt 13 beskrives hvordan de militære sjefer skal håndtere dem.

Fra nyere konflikter har vi et eksempel av Jan-Erik Smilden i Dagbladet 3.4.2003 fra Irak-krigen under overskriften Den femte kolonne: «De arabiske irakerne utgjør om lag 80 prosent av innbyggerne. De fleste av disse ser neppe med blide øyne på kurdernes USA-samarbeid i nord. Slik det er blitt nå, føler irakere flest at de kjemper en frigjøringskrig mot en utenlandsk okkupant, og dermed blir kurderne som tradisjonelle femtekolonnister å regne.»

* Illustrasjoner: Øverst: Thomas Hood, The Comic Annual 1839; i midten: Omslaget til førsteutgaven av Hemingways skuespill 1938: nederst: Amerikansk plakat fra 1941(?), U.S. NARA (via Wikipedia)

 

Femtekolonne, femtekolonnist