engelsk: hardcore; tysk: hardcore
En person som er tøff og barsk tvers igjennom. Les videre «Hardbarket, barket»
H
Ha en skrue løs
engelsk: have a screew loose; tysk: eine Schraube locker haben
Å være sinnsforvirret eller irrasjonell, oftest en mild til medium fornærmelse. Hvis man tenker etter, er det et uttrykk som passer best for androider og maskiner, og bildet av hjernen som et mekanisk apparat med små, presise skruer skulle man ikke tro var så veldig gammelt. Les videre «Ha en skrue løs»
Muzak, heismusikk, kjøpesentermusikk, flyplassmusikk
engelsk: muzak, elevator music, piped music, weather music;
tysk: Muzak, Fahrstuhlmusik, Kaufhausmusik, Musikberieselung
Motstandsløs musikk. Egentlig instrumentell musikk komponert som bakgrunnslyd for å oppnå særlige virkninger, også kalt funksjonell musikk. Brukes nedsettende om enkel og lite utfordrende musikk generelt. Les videre «Muzak, heismusikk, kjøpesentermusikk, flyplassmusikk»
Hjertet utenpå skjorten
engelsk: wear one’s heart on one’s sleeve; tysk: das Herz auf der Zunge tragen
Dette fine uttrykket beskriver gjerne et menneske som gjør eller sier noe med intensjonene åpenbare for enhver. Det er en form for blottstillelse som innebærer ærlighet, iver, sårbarhet og noen vil mene litt naivitet. Les videre «Hjertet utenpå skjorten»
Hel ved
engelsk: a real mensch (US), thoroughly decent; tysk: grundanständig, aufrecht
Hel ved vil si trevirke som ikke er f.eks. kryssfiner, men altså heltre. Det er lett å overføre til mennesker som «synes støpt i ett stykke», er tvers igjennom hederlige og gjennomført stødige. Det er en utvilsomt solid person man kan stole på og regne med, selv om vedkommende ellers godt kan ha feil og mangler. Man kunne jo tro at en person som er hel ved, har lett for å være ganske forstokket. Klisjeen gir ingen treff i dansk korpus, og da oversettelsen av den pussige bestselgeren om vedstabling av Lars Mytting Hel ved (2011) til svensk heter Ved – allt om huggning, stapling och torkning – och vedeldningens själ (2012), kan man anta det heller ikke finnes i Sverige.
Hans E. Kinck har brukt denne metaforen en rekke ganger, og eldste funn er i boken Gammel jord, i et avsnitt om den italienske poeten Giosué Carducci (1907, s. 23): «Og altsaa for dette, som vi i øieblikket opfatter som italiensk aand, for det utadvendte, for al den herlige vitalitet, som ikke kjender tvil, men som ogsaa er forment at baade naa ned i virkelig ny muld, er han, baade som menneske og i sin kunst, i bedtste forstand et helstøbt uttryk, en type. I ham er hel ved.» Kinck har også skrevet neste treff, i Paa Ekre’rnes gaard (1913, s. 174): «Du er ung. Det er ingen gold vanmakt i dit hjerte. Jeg siger ved min mand: der er hel ved i dig». Et nytt eksempel finnes i Vårt Land 6.6.2011: «Autentisk ledelse handler om at du leder ut fra den personen du er, både personlig og kompetansemessig, skriver Kvålshaug. / Hun påpeker at det vil si at lederen er tydelig på sine styrker og svakheter, at man er en person som alle medarbeiderne, og ikke en superhelt uten svakheter. / – Vi har et godt norsk begrep på dette, og det er å være ‘hel ved’, sier Kvålshaug.»
Frasen kan også brukes om et gjennomført godt arbeid, som H. Steinsholt i Kart og plan nr. 2/2012 i en anmeldelse av artikkelsamlingen Ekspropriasjon: «Anja Ankeruds bidrag; ‘Reguleringsplanens betydning for ekspropriasjonserstatningen’, må være et standardverk på temaet så langt. Dette er hel ved; grundig og utfyllende», eller om en gjenstand, som i denne bilomtalen i Tønsbergs Blad 3.6.2010: «Her spiller chassiselementer fra 7-serien og 5 GT inn, og bidrar til en komplett bil som kombinerer sport og komfort på en elegant måte. Alt oppleves så samstemt. Dette er hel ved!»
* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1830
Hollandsk syke
engelsk: dutch disease; tysk: holländische Krankheit
«Begrepet ‘hollandsk syke’ har vært brukt om de negative virkninger inntekter fra naturressurser har på industriproduksjonen og konkurranseevnen for tradisjonell eksport- og importkonkurrerende virksomhet. Les videre «Hollandsk syke»
Hvert jubelår (jubileum, jubel og jubelidiot)
engelsk: once in a blue moon; tysk: alle Jubeljahre
Noe som forekommer hvert jubelår, skjer svært sjelden, nesten aldri. Egentlig hvert femtiende år. Les videre «Hvert jubelår (jubileum, jubel og jubelidiot)»
Dette og/eller hint
engelsk: this, that, and the other; tysk: dies und das
En ukonkret angivelse av forskjellige saker. Hint er ikke umiddelbart lett å skjønne hva er, siden ordet ikke brukes i andre sammenhenger på norsk (med denne betydning), og det upresise i uttrykket blir for så vidt styrket ved det.
Dette og hint er ellers nært beslektet med løst og fast og ditt og datt. Hint er ikke oppført i norske etymologiske ordbøker, med mindre det skulle være det samme som det engelske hint, som igjen har fellesgermansk opphav i betydningen gripe. Det kan også være en avledning av hin fra det norrøne hin(n), den, den der og som vi finner igjen i ordet han (Caprona 2013). Moth (1686–1719) har ført opp hint sammen med ordet hit, men gir ingen ytterligere informasjon. Maurits Hansen har en interessant anvendelse i Brøders mindre latinske Grammatik for Begyndere (1827 s. 2): «u og v ere to forskjellige Bogstaver, hiint en Vocal, dette en Consonant.» Det synes som en angivelse av først- og sistnevnte, nærmest og lenger unna. Les videre «Dette og/eller hint»
Ess i ermet / Ha flere kort i ermet
engelsk: ace up his sleeve, pull something out of a hat; tysk: ein Ass im Ärmel haben, noch einen Trumpf im Ärmel haben
Ha skjulte ressurser å ta av, noen flere knep å ty til. Å ha kort i ermet, og særlig esset som gjerne er det beste kortet, innebærer juks, men i dette uttrykket fortolkes det ikke noe klanderverdig inn i det, bare at man har flere ideer, hemmelige våpen eller overraskelser å trekke frem ved behov. Les videre «Ess i ermet / Ha flere kort i ermet»
