Jeg vet ikke hvordan tredje verdenskrig vil se ut, men den fjerde vil bli utkjempet med stokker

Illustrasjon: Nikola Teslas fremtidskrig, av Frank R. Paul, Science and Invention februar 1922

engelsk: I know not with what weapons World War III will be fought, but World War IV will be fought with sticks and stones;
tysk: Ich bin mir nicht sicher, mit welchen Waffen der dritte Weltkrieg ausgetragen wird, aber im vierten Weltkrieg werden sie mit Stöcken und Steinen kämpfen

Utsagnet sier på finurlig vis at om det blir en tredje verdenskrig, vil det bli brukt så utslettende våpen at sivilisasjonen blir redusert til steinaldernivå. Det finnes mange varianter av ordlyden og ikke minst hvilket primitivt våpen vi ender opp med, uten at det gjør så stor forskjell. Jf. også uttrykket bombe tilbake til steinalderen.

Les videre «Jeg vet ikke hvordan tredje verdenskrig vil se ut, men den fjerde vil bli utkjempet med stokker»
Jeg vet ikke hvordan tredje verdenskrig vil se ut, men den fjerde vil bli utkjempet med stokker

Ja, takk, begge deler – Ole Brumm-holdning

engelsk: To have one’s cake and eat it too; tysk: auf zwei Hochzeiten tanzen

«Ja takk, begge deler» er et humoristisk svar på spørsmål om man vil ha det ene eller det andre. Enten fordi man har lyst på begge deler, eller fordi man ikke ønsker å velge / begge deler er i orden. Les videre «Ja, takk, begge deler – Ole Brumm-holdning»

Ja, takk, begge deler – Ole Brumm-holdning

Jobbetid

glade dager

engelsk: boom period; tysk: Konjunkturperiode

Jobbetiden beskriver en periode med høykonjunktur og økonomisk boble. Det ble først brukt om 1890-tallets byggeboom og vill eiendomspekulasjon i Kristiania (særlig tiden fra 1896 til krakket i 1899), med tilhørende aksjebobler, svindel og massekonkurser. Les videre «Jobbetid»

Jobbetid

Om ikke alle julemerker slår feil

lisbeth-bergh-fra-vesle-embjorg-og-dyrene-3-1916

engelsk: unless all signs mislead; tysk: forslag mottas!

Bakgrunnen for disse julemerkene kan man lese om i boken Dagligt Liv i Norden i det 16de Aarhundrede, 7. Bog: Aarlige fester av Troels Troels-Lund (1903, s. 35): «Det var Spørgsmaalet om Vejret det kommende aar. Les videre «Om ikke alle julemerker slår feil»

Om ikke alle julemerker slår feil

Drikke jul

robert-seymour-bringin-christmas-home-tk-herveys-the-book-of-christamas-1836

Drikke jul vil i gamle dager si å feire, holde, og viser vel hvor viktig drikken var ved eldre tiders større begivenheter. Ord som gravøl og barsel (barnsøl) og uttrykket å drikke bryllup forteller noe om hvordan en feiring skulle være. Les videre «Drikke jul»

Drikke jul

Hvert jubelår (jubileum, jubel og jubelidiot)

blåse i horn

engelsk: once in a blue moon; tysk: alle Jubeljahre

Noe som forekommer hvert jubelår, skjer svært sjelden, nesten aldri. Egentlig hvert femtiende år.

Akkurat ordet jubileum kommer via tysk, jubileum, via latin, jubilæus, som igjen er fra gresk, iṓbēlos, som er fra hebraisk, jobel: hvilket kan bety basun, eller egentlig værhorn, som skal ha vært trompeten brukt til å blåse igang jubelfesten. Bibelreferansen er Tredje Mosebok 25,8 flg.: «Så skal du telle sju sabbatsår fram, sju ganger sju år, så tiden for de sju sabbatsårene blir førtini år. (9) På den tiende dagen i den sjuende måneden skal du blåse høyt i horn; på soningsdagen skal dere la hornet lyde i hele landet. (10) Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt. (11) Det femtiende året skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere ikke så, ikke høste det som har vokst av seg selv, og ikke plukke druene av ustelte vinstokker. (12) For det er et frigivelsesår; det skal være hellig for dere. Dere kan spise det som marken selv bærer fram.»

Jeg blir ikke helt klok på om det er den tiende i den syvende måneden i det førtiniende året eller samme dato rett før 50-årsdagen det vises til. Første del av skriftstedet indikerer at et jubileum begynner etter 49 år, det femtiende året, og at selve 50-årsdagen markerer slutten på det hele. Til støtte for det kan vi lese i Jan Amos Comenius,  oversatt av Simon Mikkelsen Ydsted, som i den glimrende titulerte bok Bedrøffuelse Offuer Bedrøffuelse Oc Trøst Offuer Trøst (1629, 2,10) skriver: «Nu indeholder it Jubel aar 49 complete».

Det er mye annet man kunne påpekt ved dette bibelsitatet, men jeg vil fremheve snodigheten ved først å forby å høste det som har vokst av seg selv (11) og så tillate å spise det som marken selv bærer frem (12). Budskapet er uansett at et jubileum eller jubelår er en tid for feiring og muligens hvile. Og så skal det jubles, naturligvis, gjerne høyt i sky. Jubelår brukes nå ofte om et år det er verd å juble for, som i Dagsavisen 25.1.2016: «Jubelår for Oslo-teatrene. Pila for besøkstall ved de største teatrene i Oslo peker markant oppover. 2015 har vært et uvanlig godt teaterår, viser ferske besøkstall».

Den katolske kirke ved pave Bonifatius VIII innførte i 1300 at et hellig jubelår skulle forekomme hvert 100 år, da all synd ble tilgitt for pilegrimer som besøkte Peterskirken eller Pauluskirken i Roma (senere utvidet til de syv valfartskirkene). Egentlig var det et rykte i 1299 om at full avlat skulle innvilges alle nyttårsdagen som sendte en folkevandring av pilegrimer til Peterskirken. Paven var en god opportunist og utropte kirkehistoriens første Hellige År, et jubileumsår for Herrens fødsel, i dokumentet Antiquorum habet fidem relatio 22. februar. I 1350 tok utålmodigheten overhånd, og hvert femtiende år ble innstiftet som hellig jubelår. Deretter reviderte paven tidsspennet ned til 33 år, som svarte til Jesus’ levetid, og så endelig i 1470 til 25 års mellomrom. (Les mer om de forskjellige jubelårene på katolsk.no.) Denne relativiteten til jubelårets lengde stemmer fint med at frasen «hvert jubelår» ikke er noen konkret tidsangivelse, bare noe som rett nok forekommer, men sjelden. Barbara Ring i To aar efter (1908, s. 139): «Anne-Karine saa meget mistroisk paa onkel Mandt. Der pleiet ikke at komme pakker til ham oftere end hvert jubelaar.»

Jubelidiot er et godt fellesskandinavisk skjellsord. Det dukker opp i ordbøkene fra 1884, passende nok i Anton Larsens Svensk-dansk-norsk Haand-OrdbogFørste skjønnlitterære treff i nb.no er i samme panskandinaviske ånd fra slesvig-danske Carl Muusmanns Bondekunstneren (1894, s. 131), i en replikk lagt i munnen på en «svensker»: «Når man har bott i Paris i ett år, så skulle man vara riktig jubelidiot, om man vore tilsammans med en liten söt unge utan att göra henna till sin maitresse.»

[Ikke helt tilfeldig er dette blogginnlegg nummer 50 på klisjeer.no]

* Illustrasjon fra Emblemata Nova av Andreas Friedrich, 1617, via bibliOdyssey
Hvert jubelår (jubileum, jubel og jubelidiot)

Bære julen ut

bære julen ut thomas nast

Avslutte julen. Etter tradisjonen bragte det ulykke over huset om besøkende i julen ikke fikk eller tok imot drikke og spise før de gikk; da bar de julen ut. Som beskrevet i Asbjørnsen, Norge fremstillet i Tegninger (1848, s. 91): «I Fjeldbygderne feires den endnu med en Gjæstfrihed, Simpelhed og Tarvelighed, som har været herskende fra Arildstid. I tretten Dage hviler alt Arbeide; Bordet staaer dækket fra Morgen til Aften for enhver af Husets Folk; enhver Fremmed, som træder indenfor Husets Döre, maa ei ‘bære Julen ud’, men smage Juleöllet, og dette er lovlig stærkt; det er Öl paa gammelt Norsk, almindelig Tönde efter Tönde.» Det er kanskje ikke så merkelig at de før i tiden kalte det å drikke jul. Likeså i Sverige, her fra en oversettelse av Björkquist, I den aandelige krise (1920, s. 31): «Det er Skik i store Dele af vort Land i Julen at betragte ethvert Menneske, kendt eller ukendt, der kommer inden for Hjemmets Dør, som Ven og Gæst. ‘Ingen maa bære Julen ud’ — siger man. Hjemmet vokser — alle hører til der.» Forestillingen (og uttrykket) er dokumentert allerede i Moths ordbok (fra ca. 1700): «bære jûl af dør dvs. at at gâe uskenket fra verten» og «du mâe ikke bære min Jûl ud».

I dag brukes det like gjerne om å fjerne julepynt og å ta ut treet, som i Stavanger Aftenblad 5. januar 2015: «Vi har ikke før vaska gulvet og båret veden inn, før det er tid for å bære julen ut. Mandag starter innsamlingen av juletrærne som har gjort jobben sin.» 6. januar er det slutt.

* Tegning av Thomas Nast 1872, utsnitt

Bære julen ut