Krig på kniven, kamp på kniven

Illustrasjon: James Gillray, 1808

engelsk: war to the knife; tysk: Krieg/Kampf bis aufs Messer

NAOB forklarer betydningen av krig på kniven som «kamp uten skånsel, uten hensyn», mens kamp på kniven er «hard uforsonlig kamp, strid». Jeg er usikker på om praktisk bruk skiller særlig på disse formuleringene, og om ikke Den Danske Ordbok har en definisjon mer i overensstemmelse med dagens anvendelse: «situation med skærpet konkurrence eller fjendtlighed mellem to parter».

Les videre «Krig på kniven, kamp på kniven»
Krig på kniven, kamp på kniven

Ri kjepphest

kjepphest

Engelsk: ride one’s hobby-horse; tysk: sein Steckenpferd reiten

En hjertesak, et standpunkt eller oppfatning man stadig (kanskje i overkant innstendig) kommer tilbake til, kan omtales som en kjepphest. Ofte er kjepphesten noe man rir, men man kan godt bare ha den. Cato den eldres berømte ceterum censeo: «forøvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges», fremstår som læreeksempelet på en kjepphest.

Les videre «Ri kjepphest»

Ri kjepphest

Kalle en spade for en spade

engelsk: call a spade a spade, tysk: das Kind beim rechten Namen nennen

Si ting som de er, uten omskriving eller tilsløring. Det å kalle en ting ved dens rette navn. Spaden kan virke som en god analogi, fordi redskapet i all sin grove enkelthet er til nytte og arbeid på en ærlig og rett frem måte. Les videre «Kalle en spade for en spade»

Kalle en spade for en spade

Må’kke komme her og komme her

Uttrykket er en slags beskrivelse av – og et begrep på – holdningen til enkelte som oppfører seg stivnakket og skeptisk mot andre. Det sier at man ikke må ta noe som en selvfølge, eller tro at det bare er å gjøre noe enkelt og greit (hvem tror du at du er?). Det er en forenkling av hovedtemaet i Aksel Sandemoses janteloven, og antageligvis mer brukt av den som har møtt holdningen enn den som gir uttrykk for den. Les videre «Må’kke komme her og komme her»

Må’kke komme her og komme her

Gråte krokodilletårer

engelsk: to shed crocodile tears; tysk: Krokodilstränen weinen

Hyklersk sympati, falske tårer, uærlig gråt.

Krokodillen har sjelden, om noen sinne, en sympatisk rolle i fortellinger og folkemytologien. «O at enhver, som er Crocodilsk i Sinde, sin velfortiente Løn og Undergang maae finde», sier Anders Bording i Danske Mercurius fra  september 1669. Selv ikke tårene deres skal tolkes forsonende. «Wie der Krokodil weint, wenn er einen zu fressen meint», som Georg Rollenhagen skrev i Froschmeuseler (1595). Krokodillene sies nemlig å gråte mens den spiser – av sorg fordi måltidet allerede snart er ferdig, eller fordi den skal lure til seg et nysgjerrig lite barn. Les videre «Gråte krokodilletårer»

Gråte krokodilletårer

Kalle inn på teppet

 

 

engelsk: call (someone) on the carpet; tysk: jdm. die Leviten lesen

Innkalle noen for å gi en reprimande, kritikk. Stille noen til rette. Møte for sjefen.

Uttrykksmåten er hentet fra engelsk, der carpet som verb hadde tilsvarende betydning alt i 1823 (Etymonline), og call on the carpet fra 1881 (Whitman 2010). Opphavet skal være slang blant tjenestefolk, og teppet noe som fantes på sjefens kontor, som var hvor man fikk sin skjenneprekenen (eller på annet passende teppebelagt sted i de øvre gemakker). Dette er likevel bare en behagelig teori. Les videre «Kalle inn på teppet»

Kalle inn på teppet

Kall meg en krakk

Dette er en ekstra forsikring, et tilbud om at hvis noe ikke forholder seg etter påstanden, kan man kalles en krakk. En skulle kanskje ikke tro det var så mange som faktisk sa dette, men det gir overraskende mange treff ved frasesøk på Google. Muligvis er det holdt i hevd av Donald eller onkel Skrue for stadig nye generasjoner. Les videre «Kall meg en krakk»

Kall meg en krakk

Holde koken

engelsk: keep it going; tysk: mach weiter

Stå på, fortsette med full kraft.

Kanskje det skriver seg fra å holde dampkjelen i gang på tog eller skip, tilsvarende å holde dampen oppe – det virker logisk, men er ren gjetning. Uttrykket dukker først opp i en julefortelling av Kr. Hauglid i Nationens julenummer 21.12.1921, s. 3. Da er det snakk om å holde gryten sydende: «mellem bordet og gryten, der mor stod og fyrte forsigtig under med fin smaaved for at holde koken, mens hun med vaakent øie fisket op den ene frodige, fettglinsende ‘fattigmand’ efter den anden». Det er vel heller ikke usannsynlig at uttrykket rett og slett kommer fra kjøkkenet. Les videre «Holde koken»

Holde koken

Kjeftament

sy igjen munnen T rowlandson 1813 the cobbler's cure for a scolding wife

Spøkefullt uttrykk for munn og mæle; ordet kjeft med fransk endelse. I Niels Nielsen Bergenske ord og vendinger (1979, s. 34) stavet kjeftamang. Ordet er på ingen måte særbergensk, men det passer godt på storkjefta folk.

Jeg finner ordet først i en oversettelse av Fritz Reuter, Paa landsbygden (1888, s. 37), om en fæl svigermor: «Og du, Karl, faar ikke ta dig nær af sligt et lidet Kjæftemang som dette her». Så en fin bruk i Mathias Skeibrok, Sandfærdige Skrøner og sligt noget fra 1891 (med illustrasjoner av Th. Kittelsen, s. 46): «Hans Ansigt, der udtrykte Hestehandlerbegavelse og Humor i hver Fold, bestod af et Par spillende Øine med Skjælm i hver Krog, en kraftig reiselysten Næse og en Mund, der indeholdt Materiale til 3–4 rimelige Kjæftamenter.» En hestehandler på den tiden hadde omtrent samme status som dagens bilselgere. Les videre «Kjeftament»

Kjeftament