Kjempe mot vindmøller

G dore kjempe mot vindmøller

engelsk: tilting at windmills; tysk: gegen Windmühlen kämpfen

Å kjempe mot innbilte motstandere, en håpløs kamp mot egne vrangforestillinger. Uttrykket passer fint om konspirasjonsteoretikere.

Opprinnelsen er den minneverdige scenen i Miguel de Cervantes Saavedras Don Quijote (El ingenioso hidalgo Don Quixote de La Mancha, første bok, fra 1605), «ridderen av den bedrøvelige skikkelse», som angriper vindmøller i den overbevisning at de er kjemper. Det går ikke så bra (her 1916-oversettelsen, s. 66): «vel dækket av sit skjold og med fældet lanse, sprængte han Rocinantes fyrigste galop mot den nærmeste mølle; men i det samme han gav den et lansestød i vingen, begyndte vinden at drive den saa forskrækkelig at den splintret lansen og trak med sig baade hest og rytter, som ilde tilredt blev slængt bortover marken.» Slik angripes altså innbilte motstandere, og med riktig slett resultat.

Holberg omtaler det å kjempe mot vindmøller et par ganger, blant annet i Heltindehistorier II (1745, s. 246): «En fornuftig Mand bukker sig, naar han gaaer igiennem lave Dørre, en Daare derimod løber Hovedet mod Veggen, og med Don Qvixot duellerer med Vindmøller», men begge ganger uttalt med referanse til Don Quijote. Charlotta Dorothea Biehl oversatte Cervantes’ roman til dansk først i 1776, men Cervantes var nok velkjent blant de språkmektige lenge før. Det er mye Quijote i både Erasmus Montanus og Jeppe paa Bierget (hva er det forresten med Holberg og fjell?). I Moths ordbok fra ca. 1700, under oppslaget slag, kan man se uttrykket «Hand har fâedt et slag af en veirmølle», som nok er en referanse til Cervantes, og nevnte Biehl brukte denne formuleringen i et av sine egne stykker (via ODS): «Det er en meget latterlig Karl, han forekommer mig, som om han havde faaet et Slag af en Veir-Mølle».

Wergeland lar Don Quixote opptre i stykket Phantasmer (1829) og selv fortelle at han «med egen Haand, hugget en Veirmølle sønder og sammen», men først mot siste fjerdepart av århundret ser det ut til at å fekte/kjempe/slåss med vindmøller er allmenn fellesreferanse i skriftlige kilder uten også å vise til opphavet. Det er inkludert som «Han fægter gjærne mod vejrmøller» i Maus Dansk Ordsprogs-Skat 2 1879 (s. 55) uten noen ytterligere referanser.

En anmeldelse av Bjørnsons Dikt til Statsraad Stang i Aftenposten 22.9.1871 er morsom lesning: «Digtet er, som Digt betragtet, ret smukt, og hører til de saare faa Digte fra Bjørnsons sidste uheldige politiske og polemiske Periode, hvori man endnu kan spore Glimt af, at Digtekunstens harmoniske, fredelskende Muse ikke totalt har forladt ham under hans forvirrede Kamp a la Don Quixote med alskens politiske Vejrmøller; men saameget mere maa man, naar man har bemærket dette poetiske Glimt under den politiske Aske, beklage, at der er Udsigt til at ogsaa denne gjenværende Gnist kan slukkes, dersom han fremdeles vil fremture i Misforstaaelsen af sit Kald og sin Opgave i Livet.»

I dag støter man ofte på klisjeen i betydningen å kjempe mot en overlegen eller uslåelig fiende. Tom Kristensen i Dypet (2010): «Ja, vi møtes en liten gjeng, jevnlig. Vi kjemper en kamp mot jævlig svære vindmøller.» Noen vil hevde at dette er feilbruk, men det spørs om det ikke bare er en kamp mot vindmøller å tro at uttrykkets opprinnelige røtter er en evig rettesnor for noe rett eller galt, eller at det nytter å protestere mot en frases faktiske anvendelse. Om ikke annet er det i hvert fall i Sancho Panzas ånd å misforstå og vrenge på etablerte ordtak.

* Illustrasjon: Gustave Doré 1863

Kjempe mot vindmøller

Tenke koffert, kofferthumor

tenke koffert 3

engelsk: have one’s mind in the gutter; tysk: schmutzige Gedanken haben

Å tolke nøytrale eller hverdagslige saker og hendelser seksuelt. Uttrykket er særnorsk, uten noe tilsvarende i våre naboland, og relativt uoversettelig til tysk og engelsk. Dermed er det også et ekte (språkbundet) idiom.

Betydningen er ganske fjernt fra sitt ordinnhold, noe flere forfattere påpeker i litteraturen. For eksempel Tore Renberg i et brev til Arne Berggren fra antologien ALT – seksuelt (1997, s. 146): «Kjenner du metaforen ‘koffert’? Å ‘tenke koffert’? Det var det de sa i Stavanger, da jeg gikk på skolen, hvis man smilte lurt når noen sa ‘nå skulle det være godt med en slikkepinne’. Jeg kan bare ikke huske å ha hørt koffert-bildet de siste årene, og hva skulle det forresten komme av? Koffert? Hva har du i kofferten? Eh … sokker, barbersaker, t-skjorter, skopuss. Snodig!» Det er ikke bare i Stavanger eller i Renbergs barndom man tenkte koffert, også på Bøler, fra Tove Nilsens Skyskrapersommer (1996, s. 253): «– Skal jeg fortelle deg noe? To kvelder på rad har jeg sett Rita gå inn i oppgangen til Stein i lavblokka. Rett etter at Rita har gått inn har gardinene blitt trukket for på rommet hans. Jeg mener ikke å tenke koffert, men …» Og like nedenfor undres det: «Hvorfor heter det å tenke koffert når det gjelder noe grisete? Det er vel ingen som gjør det i en koffert? Eller har de utstyr med seg i kofferten? Finesseutstyr.»

I søk på Nasjonalbiblioteket blir uttrykket først funnet i avisen Arbeiderbladet 28.8.1972, mens neste treff er (allerede) i en fagbok om slang (Tone Tryti, Norsk slang, 1984, s. 68). Det indikerer vel at vi ikke har tenkt koffert så lenge. Uttrykket er ikke med i slangordbøkene til Gleditsch (1952) og Marm (1962). Tryti skriver at «[f]lere bilder brukt om kvinner står det freudianske drømmesymbolspråket nær, idet de betegner gjenstander man kan putte noe i, som tine, taske, dåse, skrin og skreppe. Beslektet er vel uttrykket å tenke koffert, som vil si å tolke ethvert tvetydig utsagn i retning av det seksuelle», men sier ellers ikke noe om hvor det kommer fra. Det gjør derimot diverse diskusjonsfora på internett. Blant de mange underlige teoriene man støter på i slike sammenhenger, dukker et opprinnelsesforslag opp et par steder om at det skal ha oppstått blant psykologistudentene ved Universitetet i Oslo på 1960-tallet, som i så fall bekrefter tilknytningen til Freud: Der var Harald Schjelderups Innføring i psykologi fra 1959 pensum i en årrekke. Her står det i kapitlet Det fortrengtes tilbakevenden at Farber og Fisher (1943) lot hypnotiserte «oversette» drømmer som skal ha bekreftet den psykoanalytiske symbollæren (s. 273):

«Det ble sagt til en 18-års pike under hypnosen: ‘Drømmer har mening. Nå når du sovner, vil du være bedre i stand til å forstå dem. En pike drømte at hun pakket kofferten sin da en stor slange krøp inn i den. Hun ble skremt og løp ut av værelset. – Hva tror du drømmen betyr?’ Nesten før spørsmålet var ferdig stillet, rødmet forsøkspersonen, nølte et sekund, og sa så: ‘Vel, jeg tenker hun var redd for å bli forført. Slangen skulle være mannens seksualorgan og kofferten hennes eget.’»

Kofferthumor kan man anta er en naturlig utledning av uttrykket å tenke koffert. Det er humor der poenget er å tillegge nøytrale ord og handlinger en seksuell betydning. Betegnelsen brukes i vid forstand om all humor som dreier seg om sex, og er nær synonymt med begrepet underbuksehumor. Eksempel fra Arendals Tidendes anmeldelse av lokalrevyen Casino Comunale 22.10.2015: «I sketsjen ‘Don Arendal’ er tidligere varaordfører Anders Kylland i Tone Winthers skikkelse på frierferd til Bykle, Froland og Grimstad. Her trekkes det langt i ‘kofferthumor’, og Winther gjør en stor jobb med å karikere den trivelige mannen, som før han gikk inn til forestilling sa til undertegnede at han slett ikke hadde behov for å gå i baren i pausen, om det skulle bli ille.»

* Illustrasjon: Un bon viant. Postkort av ukjent kunstner rundt 1900
Tenke koffert, kofferthumor

Klar som et egg

klar som et egg

engelsk: keen as mustard; tysk: gestiefelt und gespornt 

Svært rede til å gjøre noe, ivrig etter å komme i gang. Klisjeen er av ukjent opphav, men er neppe veldig gammel. Det eldste treffet er i Morten Jørgensens Sennepslegionen fra 1987 (s. 247): «Animal likte seg ikke noe særlig i innlandet, men for å gå på jakt kunne han ha reist til tjukkeste Finnmarksvidda. Skikkelig hagle hadde han også. En strøken Remington over/under. Animal var klar som et egg.» I Nasjonalbiblioteket finnes en del forekomster av «blank som et egg», gjerne om en manns skalle/isse. Det er vel ikke utenkelig at uttrykket viser til egg som er klare til å klekke, eller at det bare er humoristisk absurd.

Vannebo i Prikken over i-en (2013) skriver at «sannsynligvis var det opphavelig ikke snakk om et egg i dette uttrykket, men om en egg. Det skulle i så fall bety at en var klar som en kniv-, bajonett- eller sverdegg, og den kunne jo være klar til hugg eller stikk!». Også Finn-Erik Vinje hevder dette ganske bestemt i et oppslag i VG 17.08.2015, der det omtales som en språkstrid mellom ham og Sylfest Lomheim. «– Jeg kan umulig tro at Sylfest mener at man skal si ‘et’ egg. I så fall må han trekke til seg følehornene. Jeg mener bestemt at det er ‘hvass/skarp som en (knivs-) egg’», sier Vinje. Uenigheten er smått underholdende, men hvorfor man skulle si klar når man mener skarp/hvass, er ikke helt opplagt. Det finnes knapt treff på klar som en egg i skriftlig norsk foruten ved påstander om at det det egentlig skal være, så jeg tror Vinje og Vannebo tar feil.

Lignende, pussige uttrykk finner vi i klart som blekk og full som et egg, men begge disse har en slags forklaring på sin merkelige ordlyd. Eggehviter brukes ellers til å klare kraft og vin, og i Sør-Tyskland og Østerrike heter for øvrig eggehvite eiklar, uten at det av den grunn finnes et likelydende begrep på tysk.

* Illustrasjon: utsnitt av maleriet Luilekkerland (Slaraffenland) av Pieter Brueghel den eldre, 1567
Klar som et egg

Toppen av kransekaken

monument to napoleon G Cruikshank's omnibus 1842

engelsk: the icing on the cake; tysk: das Sahnehäubchen

Det beste av det beste, et høydepunkt. Brukes ofte ironisk.

Kransekake er en stekt mandeldeig (i marsipanslekten) i konsentriske ringer lagt oppå hverandre slik at den smalner oppover og streber mot himmelen som et pyntet Babels tårn. Den øverste ringen – toppen – er altså den minste, men tidligere var det nok vanlig å ha en fin figur oppå der, som man kan lese i L. Dillings Hverdagsmennesker (1880, s. 11): «Men nu kommer det allerbedste, og det skal du faa beholde ganske alene. Det er Toppen af Kransekagen. Damen allerøverst med den røde Kjole er Frihedsgudinnen, sagde Konditoren. Hun er gyselig sød, for hun er lavet af bare Sukker. Du kan gjerne bide Hovedet af hende, det gjør ingenting; men du maa ikke slikke paa hendes røde Skjørt, for det er arsenikholdigt og meget farligt.» Kan skjønne det er stas med sukker, arsenikk og hodeavbiting.

I en slektshistorie (Grønvold 1925, s. 36) omtales en håndskrevet kokebok til en 17-årig pike i Spydeberg fra 1779, der det nevnes en «yderst complicered Taarn-kage» som jo kan være et tidlig spor av kaken. Mandelkrands er med i den første trykte norske kokebok, Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog fra 1831 på s. 94 (rett nok uten eksplisitt tårn, men monteres som tårn i 3. utgaven fra 1839, s. 95). Også Hanna Winsnes har den med i sin første kokebok, Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen (1841, s. 318).

Danskene ser på kaken som særdansk, en utvikling av mandelkranser (som har omtrent den samme marsipan/kakedeigen) og, ifølge samvirke.dk, oppfunnet av en konditor i Danmark på slutten av 1700-tallet som overflødighetshorn (en liggende kransekake i form av et vridd bukkehorn fylt med sjokolade og annet godt). På bloggen madamsif.dk gjengis det en oppskrift fra Hans Henrick Petersens Nye Original Dansk Kogebog (1806): «1 Pund Mandler, 1 Pund Sukker, 2 til 3 Æggehvider og Skallen af 1 Citron». Morsomt nok avsluttes oppskriften med en oppfordring om heller å kjøpe kaken hos en konditor, den er for komplisert. Samvirke.dk forteller også i sin artikkel at «Wienerbasserne, kransekagen og andre af konditorens kreationer er Danmarks bidrag til den kulinariske verdenskunst. […] Fortegnelserne over og dokumentation af de danske gastronomiske fyrtårne er bogført på allerhøjeste sted i EU som Danmarks bidrag til den kulinariske verdenskultur». 

I en novelle av Maurits Hansen (muligvis verdens første kriminalforfatter) trykket i Morgenbladet 12.08.1838 beskrives en overdådig oppdekning slik: «En Napoleonskage og Kransekage, Vindruer og – Gud forlade hende, en Annanas! Jesus!» Napoleonskake har ifølge Lomheim Ordomord (2004) for øvrig navn som direkte følge av at sukkerroeproduksjonen i Danmark kom i gang under Napoleonskrigen da landet tidvis var uten sukkerforsyninger. Kransekaken, om dansk, er en svært naturalisert innvandrer i Norge. Den blir vel knapt servert uten en mengde norske flagg (samt smellbonboner inneholdende for store, simpelt utformede papirhatter og ubehjelpelige vitser).

Billedlig som noe mer enn bare det beste med kaken, finner jeg uttrykket først i en lang og svært morsom beskrivelse av en postordresvindel i Stavanger Aftenblad 7.10.1902: «Og saa kommer vi til rosinen i pølsen, toppen af kransekagen, humbugen sat i system, uhyret» (Papas nye uhr).

På Wikipedia beskrives det som en bryllupstradisjon at brud og brudgom setter fingrene på hver sin side av den øverste ringen og løfter. Hvor mange ringer som blir med den øverste er en spådom om hvor mange barn de skal få. Toppen av kransekaken blir da likt med å ikke få så mange barn, eller, hvis det blir svært mange ringer, så er jo ironien tilstedeværende.

* Illustrasjon: George Cruikshank, Monument to Napoleon, George Cruikshank’s Omnibus 1842
Toppen av kransekaken

Kroe seg

hane mann hood c a 1833

Å vise tegn på velvære, riktig hygge seg; helst over andres ulykke. På dansk betyr å kroe seg å blåse seg opp, gjøre seg viktig (se ODS), og det er oftest slik det blir forklart i norske ordbøker, selv om jeg ikke kan se uttrykket brukt på denne måten her i nyere tid. Riksmålsordboken oppgir begge betydningene.

I Dichmans Regler for retskrivningen (1799, s. 6) kan vi lese et eksempel: «hun kan ret kroe sig som en kalkonsk Hane». Eksempelet kro seg som en hane finner vi også i Norsk ordbok (2005). Kroen er en utposing på spiserøret hos noen fugler (vi får formode at kalkonske høns er blant dem) som fungerer som en midlertidig lagringsplass for mat. Hvis man som «visse fugle: viser sin fyldte kro, puster sin kro op», som er helt pussige eksempler fra Den Dansk Ordbog, er bildet likevel mer forståelig, siden enkelte fugler (f.eks. fregattfuglen) faktisk blåser opp halsen (dog ikke kroen) for å briske seg for damene. Vanligvis er det fjærene som blåses opp for å virke større (eller for varmeisolasjon). En velfylt kro gir  kanskje også en viss grunn for enkelte andrikker til å vagge fornøyd for da har den mat for en tid.

Wergeland brukte det i velværebetydningen i fortellingen Gamle Jomfruer (1833), der mannen utsatte et besøk «… for at kroe sig deslængere i Gjæstebudsklæderne». Wergelands beste fiende, Welhaven, legger muligvis noe tilsvarende i ordet (skjønt oppblåst passer også) da han bruker det året etter i Norges Dæmring (1834):

Og uden Kraft og uden mandig Tanke
Henstirrer Mængden paa de stærke Fjelde,
Og kroer sig af en ubegrændset Vælde,
Hvergang den sidder der og rider Ranke,

Ellers er det altså mange eksempler på å kroe seg over andres uhell, som vist i Mona Langes oversettelse av Ben Okris Den sultne veien (1993, s. 141): «Han forbannet deres egoisme og bedyret at de bare var kommet for å kroe seg over hvor mye verre vi hadde det enn dem.» Det blir nesten som en krysning av uttrykkets to betydninger og viser kanskje en sammenheng.

Malapropos er kalkonske høns det tidligere navn i Skandinavia for kalkun, benevnt etter den indiske byen Kalikut (som egentlig heter Kozhikode). Det kan tyde på en forveksling mellom India og Vest-India (Mexico), der kalkunen kommer fra. Om det er litt pinlig, kan det være en trøst at de engelskspråklige landene plasserte fuglen i Tyrkia. Antagelig er det hverken noe å blåse seg opp for eller kroe seg over.

* Illustrasjon av Thomas Hood, Comic Annual 1833
Kroe seg

Ingen kjære mor

ingen kjære mor

Når det ikke hjelper med bønn og sutring og virkeligheten er nådeløs og tøff, da er man i en situasjon hvor det ikke er noen kjære mor.

Eldste forekomst jeg finner på dansk og norsk er i Jens Baggesens Jeppe (1785, 10,75): «End Hunden Jeppe, som trods alle Noder, / Trods al hans Giøen, Springen og Allarm, / Brød sig om ingen kiære Moder, / Men bandt ham fast med Grimen til sin Arm.» Et eksempel 100 år senere gir Amalie Skram i Constance Ring (1885, s. 113): «‘Nu skal vi gaa, Mejer; her nytter ingen kjære Mor, Fru Blom vil ha det,’ sa Lorck i Døren, og bar sig som en Skolegut, der er ivrig i Tjenesten.»

Øystein Rottem skriver om forfatterskapet til Jonny Halberg i Norges litteraturhistorie (1998, s. 763) slik: «Her er ingen ‘kjære mor’ eller forloren familieidyll, men all hardkokt tale og all ‘skitten realisme’ til tross dirrer teksten av en bunden varme.»

Norsk ordbok (Guttu 2005), Bevingede ord (2013), Riksmålsordboken, de Caprona (2013) og, med forbehold, dansk ordnet gir forklaringen at det er en forvanskning av et juridisk uttrykk: Her hjelper ingen kjære(mål) – saken kan ikke omstøtes eller kjæres (ankes). I Våre arveord av Bjorvand og Lindeman (2000, s. 458) beskrives etymologien til ordet kjære (i betydningen klage) til det germanske kerjian: jamre, klage, og i avledede former i slekt med norrøn kor, sorg, sykeseng og det engelsk care. Også Bjorvand, med støtte i Falk og Torp (1903, som sikkert er opphavet til teorien), indikerer at kjæremål kan være opprinnelsen til kjære mor. Kjære som klage skal ha blitt et ukjent begrep (selv om det fortsatt er helt vanlig i bruk i domstolene og det juridiske språket) og kjæremål misforstått som kjære mor: Her nytter det ikke å rope på mamma!

På nederlandsk finnes likefullt uttrykket daar helpt geen lievemoederen aan som betyr helt det samme, og brukt omtrent slik av dikteren de Brune i 1636 (s. 458): «‘T en baet by hem gheen lieve-moertjen». Det er dokumentert i Proverbia communia, en samling nederlandske ordspråk utgitt i 1480 (Suringar 1864, s. 56) som Daer en es gheen liefmoederen aen, og med flere lignende varianter fra litteraturen (Stoett 1923, s. 560). Tilsvarende skal finnes i en plattysk samling fra noen år senere. Det gjør at jeg tviler sterkt på den juridiske misforståelsen som forfektes i avsnittet over. Det er nok bare den elskelige mamma som ikke kan komme til unnsetning, uavhengig av skrik og skrål og kjæremål.

* Tegning av Andreas Bloch (1860-1917)
Ingen kjære mor

Kreti og pleti

com an 1830 a constable's misc

engelsk: every Tom, Dick and Harry; tysk: Krethi und Plethi

Blanding av litt av hvert, bra og dårlig, kanskje helst dårlig, mest om folk. Kreti og pleti antas å være leiesoldater eller elitesoldater i Det gamle testamente. Det forekommer i 2. samuelsbok, 1. konge-bok og 1. krønikebok.

Antagelig var det to folkeslag i Levanten, ofte fremstilt som kretere og filistere, men teoriene om dette er mange. I bibeloversettelsene fra 1930 og 1978 var ordene byttet ut med «livgarden», men uttrykket var innarbeidet nok til å leve igjennom hele århundret uten bibelstøtte og nå er det tilbake i 2011-oversettelsen som kreterne og pleterne. Det hører med blant de typer lydgjentagende uttrykk kalt reduplikasjon (fordobling), som både er morsomme og på en pussig måte beskrivende (som f.eks. hulter til bulter), og som har sin egen seiglivethet.

C.A. Tuczay skriver i A Handbook of Biblical Reception (2017, s. 139) at livgarde- og folkeslag-teoriene er motbevist, og derimot at ordene har konkret hebraisk betydning som den som utsletter noe og den som unnslipper, og antatt å ha betydd hhv. kongens skarpretter og budbringer. Bøddel og postmann er jo i sannhet kreti og pleti.

Kreti og pleti er brukt metaforisk om «blandet selskap» siden Luthers oversettelse (Duden, Redewendungen 2012), men med økende negativ betydning. Det er nøytralt brukt i en artikkel i avisen Den Norske Rigstidende 8.4.1818: «Inddragelse ere udferdigede, ikkun vil bestaae i Forskrivelser fra kreti og pleti om at skjenke Banken 900,000 Speciedalere […]», og mer nedsettende av Wergeland i Stockholmsfareren No. 2 fra 1837: «O du kadukke, infame Karl, du Solvolds Gjenganger! du Duusbroder med Kreti og Pleti! du falske og fejge Folkeprofet! du skjændige Kalumniant, ugilde Pasqillant og lumpne Insinuant! du Akkevitdrikker og Myseostæder! du rasende gale Politikus og politiske Harlekin! du moralske Smitte! du dyrebare Gjenstandes afsindige Talsmand! du Machinatør! du Usling! du forvirrede Hjerne! Kujon! politiske Renomist! du politiske Røver! du stinkende Pestilentse! du! o du! du Du! —». Av fornærmelsene jeg forstår her, er nok myseostspiser den verste.† Det er forøvrig journalistene ved «den gentile norske Smudspresses Blad Intelligentz-skandalen» (som nok skal være Den Constitutionelle) som fabulerer over hvordan man best kan fornærme en forfatter (som nok var Wergeland selv, se Beyer 1946, s. 77).

Et eksempel på at kreti og pleti ikke bare brukes om mennesker, kan vi lese i Uniform mai 2007 om innredningen til Det Norske Videnskaps-Akademi: «Akademiet legger store ressurser i å holde bygningen ved like. Huset er svært flott, men allikevel ikke stivt. Det er litt kreti og pleti av møbler her, synes Sirevåg.»

Det engelske oversettelsesforslaget, som bare er delvis dekkende, har kilder tilbake til 1657. Shakespeare kaller dem «Tom, Dick, and Francis» i Henry IV, Part I (1597), men det er prinsen Henry V som sier dette, og han gikk under navnet Harry så det er ikke utenkelig at Shakespeare av den grunn gjorde et spill på et allerede kjent uttrykk.

†Wergelands skjellsord kan i stor grad gjenfinnes i Moths ordbok fra ca. 1700:
Kaduk/adj./Er af fransk. kaldes Ude øde. [utdatert, forfallen]
Dûs-broder/en/kaldes den, som har drukken dûß med anden.
Kalumniant/en/kaldes en bagvasker.
Paßkvil/en/Er et skrift, hvori got folk udrabes, og angribes pâ deres gode nafn og rygte.

Insinuant, innsmigrende, slesk; som bruker insinuasjoner [fra SNL]
Machinatør (fr. av lat. machinator, anstifter) renkesmed, intrigemaker [Gyldendals store kons.leks. 1972]

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1830

Oppdatert 6.11.2018: lagt til informasjon om Tuczays artikkel.

Kreti og pleti

Klare brasene / greie brasene

hindring c a hood 1839

engelsk: to pull through, stand the gaff; tysk: durchhalten, über die Runden kommen

Få til noe vanskelig, overvinne utfordrende prøvelser. Bras er et tau til å stille inn (stramme, slakke) råen (en vannrett bom på tvers av masten som råseilet henger i), og slik styre båten. På fransk betyr bras «arm», latin «bracchium», gresk «brakhion» og skal ifølge Bokmålsordboka ha kommet til oss via nederlandsk. Samme røtter har det engelske ordet «embrace». Altfiolinen bratsj har tilsvarende opphav (ikke nødvendigvis via nederlandske sjømenn), og både brasen og bratsjen kan man se for seg at må behandles som en forlenget arm.

Klare brasene er oppgitt som oversettelse av to pull through i Geelmuydens Engelsk-norsk ordbog fra 1886. I NB finner man metaforen først i avisen Fædrelandet 26.2.1881 i en artikkel om «De konservatives træghed» og dertil mangelfulle valgdeltagelse: «En del undlader at møde ved valgene af træghed, og en del undlader det, fordi de ikke vil blande sig ind i det politiske kjævl, men staa udenfor det hele. Kort og godt: de vil være altfor pyntelige mennesker til at gjøre noget saa profant som at møde op og afgive sin stemme paa valgpladsen, skjønt disse godtfolk ofte kan have noksaa sterke politiske sympathier; men de vil ikke komme i sammenstød med noget parti eller nogen person, og derfor ligger de hjemme og tænker, at det bliver de mere djærves sag at klare braserne».

Uttrykket har jevn bruk i litteraturen fra da, til tross for at det blir lengre mellom sjømennene her i landet. Typisk bruk ses i Morten Harpers Tegneserien i og utenfor rutene (b3, 1998, s. 12): «En spenningsserie inneholder typisk en standhaftig helt med en morsom hjelper; en eller flere beske skurker; høye verdier som står på spill; fartsfylt jakt i luft, på vann eller land; slåsskamp; skurkens klare overtak; og heltens mesterlige operasjon for å klare brasene.»

Roald Amundsen skriver i Sydpolen (1912, s. 430): «Og nu stikker de hodet og resten ut, den ene efter den anden. Det der maa være Helmer Hanssen, han som var med paa ‘Gjøa’-ferden. Han ser ut til at greie brasene …». Hanssen er den man i ettertid har funnet ut var nærmest det geografiske polpunktet på sydpolekspedisjonen (60 meter unna), selv plasserte Amundsen sitt målepunkt 760 meter fra det virkelige, som med tidens utstyr for så vidt var bra. I en senere ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen ga Amundsen Hanssen sparken da de var kommet til Alaska («jei hari lang tid hat grunn til misfornøielse med H. Han har ikke åpført sei bra» [sic! sic! sic!], skriver Amundsen i et brev til sin bror), og Hanssen måtte ta seg jobb i Nome for å få penger til billetten hjem.

Det engelske oversettelsesforslaget stand the gaff har et lignende maritimt opphav fra seil og rigg. Opprinnelig betød det å tåle kjeft eller ta støyten for noe, men i dag brukes det generelt om å holde ut og klare seg i en presset situasjon, særlig på amerikansk. Det har også noe alderstegent over seg som klare brasene har på norsk, men mangler det litt nikkerskjekke som i Amundsens bruk ovenfor. Det er mer som Amundsens praksis.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1839

Klare brasene / greie brasene

Ess i ermet / Ha flere kort i ermet

kort i ermetengelsk: ace up his sleeve, pull something out of a hat; tysk: ein Ass im Ärmel haben, noch einen Trumpf im Ärmel haben

Ha skjulte ressurser å ta av, noen flere knep å ty til. Å ha kort i ermet, og særlig esset som gjerne er det beste kortet, innebærer juks, men i dette uttrykket fortolkes det ikke noe klanderverdig inn i det, bare at man har flere ideer, hemmelige våpen eller overraskelser å trekke frem ved behov. Les videre «Ess i ermet / Ha flere kort i ermet»

Ess i ermet / Ha flere kort i ermet