Livskit er livet omtalt i en noe uærbødig form. I uttrykk er det i våre dager oftest å se som å skremme eller banke livskiten ut av noen.
Les videre «Livskiten»Livskiten
L
Lure opp i stry
Å lure eller narre noen opp i stry er å lure eller snyte noen grundig.
Stry er trevler av hamp eller lin, gjerne i form av en sammenfiltret bunt, og kanskje kommer uttrykket av assosiasjonen til en slik floke.
Les videre «Lure opp i stry»Nå må jeg le
Når man vil uttrykke at noe er latterlig, dumt eller narraktig, kan man komme til å si dette. Ofte med et nei foran. Men da er det altså uærlig siden det kommer i stedet for faktisk å le, og noen ganger blir det anvendt i hånlig mening. Les videre «Nå må jeg le»
Løsmunnet
engelsk: loose-lipped; tysk: lockere Zunge
Å være løs i munnen burde tyde på alvorlige tannnhelseproblemer, men dreier seg bare om å være snakksalig, særlig om ting man skal holde hemmelig eller ikke prate om. Welhaven benytter riktig nok ordet nær bokstavlig i teksten «Vasdrag og Sovmarker» fra 1850 (Samlede Skrifter, b7, s. 96): «Men da maa den blive med, om den er nok saa løsmundet» Det er da tale om fisk som ikke er lett å få til å sitte på en fiskekrok, men er nok et unntak. En viss dreining fra det generelt pratsomme til nær kun det indiskre har nok skjedd med tiden.
Lykkens pamfilius
engelsk: favourite of fortune, a lucky bird; tysk: Glückskind
En som har hellet med seg, begunstiget av lykken. Pámphilos er et mannsnavn som skal bety den som er elsket av alle, eller kanskje heller alles venn, av gresk pan, alt, alle og philein, venn. Det dukker opp i komedien Andria av Menander (død ca. 290 fvt.), som bare finnes som fragmenter (se T.B.L. Webster An Introduction to Menander s. 116). Vi kjenner bedre Andria av Terents (166 fvt., og oversatt av Mentz Rynning i 1755), en forviklingskomedie der den vakre og elskelige Pamphilus er en av hovedpersonene, som mot farens vilje til slutt får gifte seg med sin Glycerium, og man kan regne med at han følte seg som en heldiggris. Les videre «Lykkens pamfilius»
Lese mellom linjene, stå mellom linjene
engelsk: read between the lines; tysk: zwischen den Zeilen lesen/stehen
Å finne skjult eller underforstått mening som ikke uttrykkelig står i teksten, eller den er uutalt i muntlige tilfeller. Å beherske understatement og antydninger er en nødvendig sosial øvelse, og en dannet person har også en viss forståelse for undertekster og intertekstualitet, og alt dette er en del av hva vi omtaler som mellom linjene. I mange tilfeller er det antonymt til bokstavelig talt.
At tale skal kunne inneholde noe mellom linjer er i og for seg oppsiktsvekkende. Den stavangerfødte holsteineren Henrich Steffens leste sågar tanker mellom linjene: Hvad jeg oplevede (bind 3, 1841, s. 133): «I det Svar, som jeg erholdt, blev der vel ikke yttret nogen Tvivl om min Beretning, men om mit Skibbrud var Talen dog saa lidt, at jeg med inderlig Ærgrelse læsde deres Tanker mellem Linierne.»
Det finnes noe bruk av tekst og annet mellom linjene i konkret betydning fra 1700-tallet, hvor det faktisk er skrevet eller plassert noe der, men i den overførte mening finner jeg det skriftelig først i en redaksjonell kommentar i avisen Den Constitutionelle 23. mai 1837: «Lector Motzfeldt har som Redacteur af den Constitutionelle leveret Texten, der er skrevet med tydelige Bogstaver; baade hvad der staaer i og mellem Linierne kan Enhver læse og tyde.»
Phrases.org.uk gir som eldste eksempel på engelsk fra The New York Times august 1862. Både der og hos Ammer (2013) hevdes uttrykket å stamme fra kryptografien, der kodede meldinger lå gjemt i annen hver linje eller «was conveyed by secreting it between lines of text».
Det er noe eldre på tysk, som man ser i Matthias Cramer Dictionnaire Roial, Francois-Allemand fra 1712 på oppslaget Interlineaire: «wo die Dolmetschung / Auslegung eines Textes zwischen den Zeilen steht». Altså at tolkning eller utledning står (skrevet) mellom brødtekstradene i en bok, noe som kunne være tilfellet i latinske håndskrifter. Billedlig oppgis det til å være fra det 19. århundre, samtidig som på norsk. Men i denne betydning er det for tysk en annen forklaring som gjerne blir fremlagt, som Redensarten-index: «Da ein Brief auch in die falschen Hände geraten kann, werden häufig Andeutungen gemacht, die nicht jeder versteht», med andre ord ut fra et behov for å verne om privatlivet i brevvekslingen med antydninger og interne beskrivelser. Det er jo vagt beslektet med den engelske teorien, bare ikke fullt så spennende som 1800-tallets spioner med koder og skjulte budskaper, og dessverre langt mer sannsynlig etter min mening.
Illustrasjon: Phil May (før 1903), fra Mr. Punch’s Railway Book, u.å. (1910?)
Løs kanon
engelsk: loose cannon; tysk: unberechenbares Element
En løs kanon er en uberegnelig person, en som man ikke har styring på hva kommer til å gjøre. Konkret viser det til kanoner ombord på seilskuter som, hvis de slet seg fra sitt feste, kunne gjøre stor skade rullende over dekket. Les videre «Løs kanon»
Et lønnlig håp
engelsk: a secret hope; tysk: eine geheime Hoffnung
Ordet lønnlig, altså hemmelig, skjult, er lite brukt i dag annet enn i dette uttrykket – og i sangen Glade jul med strofen «lønnlig iblant oss de går». Det er samme ord som vi ser mer anvendt på nynorsk: løynd. J Les videre «Et lønnlig håp»
Luft i luken, liv i luken
Om energisk livlighet, høy stemning. Tilsvarende liv i leiren og liv og røre. Riksmålsordboken hevder at det egentlig kommer av «‘frisk luft i lasten’ ved at dekksluken åpnes». Det kan jo hende, selv om eksempler på bruk som tyder på dette opphavet er få, og nyere enn de man kan finne for fest og oppstandelse. Les videre «Luft i luken, liv i luken»
Legge inn årene
engelsk: cave in, kick the bucket; tysk: klein beigeben, den Löffel abgeben
Å legge inn årene, altså slutte å ro og ta årene inn i båten, er en vanlig eufemisme for å gi opp, avslutte, dø, eller bare å legge seg for natten. Les videre «Legge inn årene»
