Når noe er mellom to permer, er det en (publisert) bok. Les videre «Mellom to permer»
M
Makten og æren
engelsk: the power and the glory, tysk: die Kraft und die Herrlichkeit
At makt og ære har noen sammenheng, er kanskje ikke opplagt, men som par er det vel et symbol på noe forhøyet. Les videre «Makten og æren»
Møte sitt Waterloo
engelsk: meet one’s Waterloo; tysk: sein Waterloo erleben
Å møte sitt Waterloo handler om det endelige nederlaget. Å tape, overvinnes fullstendig. Les videre «Møte sitt Waterloo»
Mageplask
engelsk: pratfall; tysk: Reinfall
Et mislykket stup der magen tar vannflaten. Sosial fadese.
Et mageplask pleier å resultere i et stort plask og sviende smerter. Ennskjønt det første eksempel på trykk 6.3.1928 i Kongsvinger Arbeiderblad (s. 4) skjer på land: «Ljungberg tildeltes ekstrapremie for fineste gresshopp som endte med stående magaplask og nesestyver.» Les videre «Mageplask»
Mulighets råd
Sjanse, særlig brukt negert, ikke mulighets råd: ikke en sjanse, mulighet. Noe utdatert forsterkning av hva som (ikke) er mulig.
Det er kanskje heller ikke veldig gammelt, men finnes i hvert fall i Agder 21.3.1879 (s. 2): «Men lad os nu antage, der ikke var Muligheds Raad til at udrette Noget».
Uttrykket er nok mindre brukt i nyere tid, men opptrer jo i opptrykk av klassikere, og er ikke forsvunnet fullstendig fra moderne språk. Her er et eksempel fra Gudbrandsdølen Dagningen 17.2.2006 (s. 61): «de hadde med seg to kamerater, så det var ikke mulighets råd å få sørge i fred.»
* Illustrasjon: Theodor Kittelsen, Folkebladet Kristiania 1900
Miste tråden
engelsk: to lose the thread; tysk: den Faden verlieren
En tale eller tankerekke der man kommer ut av sammenhengen, gjerne av forvirring, forstyrrelse, surr eller digresjoner.
«Aktor mistet tråden i Værøy-saken», skriver Avisa Nordland 20.10.2004: «Aktoratet sliter litt med å holde orden på bevisførsel og fakta i Værøy-saken, og blir stadig irettesatt av forsvarerne.» Les videre «Miste tråden»
Hjernen bak – mesterhjernen
engelsk: to be the brain behind, mastermind;
tysk: führender Kopf, Drahtzieher
Personen som er ansvarlig eller opphavsmann for en plan, idé handling, oppfinnelse eller lignende omtales tidvis som «hjernen bak» det hele. Les videre «Hjernen bak – mesterhjernen»
Magen blir mett før øynene
engelsk: The eyes are bigger than the belly; tysk: die Augen sind größer als der Magen
Uttrykk for at noe ser så godt ut at man vil spise mer enn man orker. Brukes gjerne når en forsyner seg for mye av maten. (Pussig nok er det knapt mulig å finne eksempler på det motsatte, at øynene blir mette før magen, som jo fort kan skje på en veikro i sommerferien.) Det brukes typisk i nettavisenes slanketips, eller som hos Ola Svinndal, Paa vidotta (1923, s. 10): «saa skulde kjerringa koke ein god gamaldags rjomgraut, lova ho. Ein graut som smøret taut utor, ja saa feit at magan vert mett føre auga, som ho mor sa». Videre Constance Wiel Schram, Truls og Inger og dyra deres (1940, s. 74): «Men det gikk som så ofte før at magen ble mett før øynene. Det siste lefsestykket gjemte Truls i venstre hånden, da han takket for maten.» Det er flere varianter av talemåten (øynene er større/videre enn magen), og den eksisterer på de fleste europeiske språk.
Sine meningers mot
engelsk: courage of one’s convictions; tysk: Zivilcourage
Den som har sine meningers mot, gir uttrykk for sine synspunkter selv om de er upopulære eller settes under press. På et vis virker formuleringen unorsk, som en litt direkte oversettelse. Er det meningene som har motet? Får man mot ut av meningene sine som en slags smitte fordi de er så vågale? Det er kanskje slett ikke noe dårlig begrep. Tilsynelatende er opphavet å finne i formuleringen «la République honorait tous les courages sans en excepter le courage de son opinion», skrevet av den franske journalisten og politikeren Émile de Girardin i teksten Anarchie! fra 1848 (Questions de mon temps, 1858, s. 378). Senere er dette omformulert i samlingen Pensées et maximes (1867, s. 159) som «N’avoir pas le courage de son opinion, c’est n’avoir pas d’opinion»; å ikke ha sine meningers mot, er å ikke ha noen mening. Jeg tror det er den slags bastante påstander som gjør at man litt oftere ønsker å møte den åpne varianten av mennesker som av og til evner å si kanskje og jeg vet ikke helt. Les videre «Sine meningers mot»
Lese mellom linjene, stå mellom linjene
engelsk: read between the lines; tysk: zwischen den Zeilen lesen/stehen
Å finne skjult eller underforstått mening som ikke uttrykkelig står i teksten, eller den er uutalt i muntlige tilfeller. Å beherske understatement og antydninger er en nødvendig sosial øvelse, og en dannet person har også en viss forståelse for undertekster og intertekstualitet, og alt dette er en del av hva vi omtaler som mellom linjene. I mange tilfeller er det antonymt til bokstavelig talt.
At tale skal kunne inneholde noe mellom linjer er i og for seg oppsiktsvekkende. Den stavangerfødte holsteineren Henrich Steffens leste sågar tanker mellom linjene: Hvad jeg oplevede (bind 3, 1841, s. 133): «I det Svar, som jeg erholdt, blev der vel ikke yttret nogen Tvivl om min Beretning, men om mit Skibbrud var Talen dog saa lidt, at jeg med inderlig Ærgrelse læsde deres Tanker mellem Linierne.»
Det finnes noe bruk av tekst og annet mellom linjene i konkret betydning fra 1700-tallet, hvor det faktisk er skrevet eller plassert noe der, men i den overførte mening finner jeg det skriftelig først i en redaksjonell kommentar i avisen Den Constitutionelle 23. mai 1837: «Lector Motzfeldt har som Redacteur af den Constitutionelle leveret Texten, der er skrevet med tydelige Bogstaver; baade hvad der staaer i og mellem Linierne kan Enhver læse og tyde.»
Phrases.org.uk gir som eldste eksempel på engelsk fra The New York Times august 1862. Både der og hos Ammer (2013) hevdes uttrykket å stamme fra kryptografien, der kodede meldinger lå gjemt i annen hver linje eller «was conveyed by secreting it between lines of text».
Det er noe eldre på tysk, som man ser i Matthias Cramer Dictionnaire Roial, Francois-Allemand fra 1712 på oppslaget Interlineaire: «wo die Dolmetschung / Auslegung eines Textes zwischen den Zeilen steht». Altså at tolkning eller utledning står (skrevet) mellom brødtekstradene i en bok, noe som kunne være tilfellet i latinske håndskrifter. Billedlig oppgis det til å være fra det 19. århundre, samtidig som på norsk. Men i denne betydning er det for tysk en annen forklaring som gjerne blir fremlagt, som Redensarten-index: «Da ein Brief auch in die falschen Hände geraten kann, werden häufig Andeutungen gemacht, die nicht jeder versteht», med andre ord ut fra et behov for å verne om privatlivet i brevvekslingen med antydninger og interne beskrivelser. Det er jo vagt beslektet med den engelske teorien, bare ikke fullt så spennende som 1800-tallets spioner med koder og skjulte budskaper, og dessverre langt mer sannsynlig etter min mening.
Illustrasjon: Phil May (før 1903), fra Mr. Punch’s Railway Book, u.å. (1910?)
