Ørefik

com-an-1837-a-disenters-marriage

engelsk: a smack in the face; tysk: Ohrfeige

Ørefik kommer fra tysk, Ohrfeige, som tidligere ble skrevet Orvyge, eller av eldre nederlandsk, oorvyghe. I Deutsches Wörterbuch von Jacob Grimm und Wilhelm Grimm (1971) gis eksempler tilbake til 1400-tallet. Antageligvis er feige (fik) avledet av fycken, slå, mens i eldre nedertysk var ordet øreslag: ôrslach. Falk og Torp (1906) spekulerer i om den nederlandske formen oorveeg er den opprinnelige, og avledet av vegen, feie.

Øre-figen brukt billedlig er oppslag allerede hos Moth (ca. 1700): «Er et slag under øret eller pâ keften, kaldes af de geistlige, en kîndhest. // 2. kaldes lignelse vîß, skade.» Det finnes en del eldre eksempler på bruk av ordet i Kalkars Ordbog til det ældre danske sprog (1300-1700) fra 1907, men så vidt jeg kan forstå dem er alle av den konkrete typen kinnhester, og hans kildeforkortelser er ugjennomtrengelige. En morsom bruk kan man lese i et aktoratfremlegg i Bergen politirett av Claus Fasting fra 1791. Spørsmålet gjaldt om drengen Niels rettsgyldig hadde sagt opp sin kontrakt hos en kjøpmann (Krohn, som pleide å pryle ham) og om Wesenberg, den nye arbeidsgiver, hadde fulgt de riktige prosedyrer ved ansettelsen, deriblant lovpålagt undersøkelse av attest: «Endelig spørges for det 4de, om Kiøbmand Wesenberg, paa disse Grunde, har forseet sig med at antage Drengen uden Skudsmaal, hvilket Tieneste-Anordningen ellers befaler, men da Nød bryder alle Love, og da Kiøbmand Krohn ikke ville meddele Niels Christensen andet Skudsmaal, end et Ørenfig, der ey kan transporteres som en anden Attest, kan Wesenberg ikke forpligtes at modtage, hvad ey leveres, altsaa heller ikke straffes efter Anordningens 11te Post, der paalægger Krohn den forpligtelse at giøre Skudsmaal, uden hvilke Wesenberg intet kan modtage

Uttrykket den sved er ofte basert på resultatet av en ørefik, gjerne en sviende kommentar, ekesmplifisert i Aagaat Daaes slektshistorie Magister Ludvig Daae (1917, s. 13) (om Ludvigs hustru, Drude C. Haar): «… en av naboerne kom ind og spurgte, hvorledes det stod til med det syke barn, hvortil moren [Drude] svarte, at hun neppe trodde, at Iver kom til at leve; barnet som hørte, hendes svar sagde: ‘Aa si ikke det mor, jeg kan nok komme til at leve’, herover blev moren fortørnet og gav det syke barn en ørefik med de ord: ‘Mukker du mot din mor, gut!’».

Av nyere eksempler er Niels-Fredrik Nielsen alltid brukbar, her fra Det er aldri for sent å gi opp (1993, s. 28):

En utstrakt hånd
er en god start
på en ørefik

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1837

Advertisements
Ørefik

Øvelse gjør mester

misc hood comics annual 1832

engelsk: practice makes perfect; tysk: Übung macht den Meister

Det at man må øve for å bli flink til noe, er like selvsagt som det er irriterende. Om det er alt som skal til for å bli mester, kan nok saktens diskuteres. Kanskje det bare handler om mengde. Det hevder i hvert fall Malcolm Gladwell i sin bestselgende selvhjelpsbok Outliers fra 2008.  Her lanseres 10 000-timers regelen, en påstand om at for å oppnå kompetanse i verdensklasse i et felt trengs det cirka så mange timers øvelse.

Innenfor tariffområdet i Norge er et arbeidsår regnet til 1695 timer, mens SSB regner 1750 timer i et årsverk. Det er vel rimelig å anta at en arbeidstager mestrer jobben sin etter nær seks år. Videre er Mesterbrev i dag en toårig videreutdanning som en med fag- eller svennebrev (vanligvis fire år til sammen) og minimum påfølgende to års praksis kan ta, tilsammen gir det vel åtte år med øvelse. Gladwell baserer seg i stor grad på forskningen til K. Anders Ericsson m.fl.: The Role of Deliberate Practice in the Acquisition of Expert Performance (1993). Akkurat det er ikke Ericsson så glad for. I Training history, deliberate practise and elite sports performance (2012), et tilsvar til en kritikk av resultatene, avviser Ericsson Gladwells bruk av sin forskning som fullstendig misforstått: «Our main point was that the best group of violinists had spent significantly more hours practising than the two groups of less accomplished groups of expert violinists, and vastly more time than amateur musicians. There is nothing magical about exactly 10 000 h.» Jeg håper ikke det tok 10 000 timers arbeid for å finne ut akkurat det.

Det har vært vanlig å tilskrive Periander (død rundt 583 fvt.) uttrykket øvelse gjør mester. Periander var Korints andre tyrann og en av de syv vise menn (ifølge listen til Diogenes Laertios, ikke Platons). Antageligvis skal det han sa oversettes som øvelse er alt, eller alt er øvelse (se f.eks. Engels 2010 s. 47 og Snell 1938 s. 101). På latin lyder det usus est magister optimus, brukt av Cicero i Pro Rabirio Postumo (år 54 fvt.), en forsvarstale i rettsaken mot Rabirius Postumo der Cicero var advokat. Rabirius hadde lånt Egypts farao (og far til Kleopatra), Ptolemaios XII Auletes, en betydelig pengesum som faraoen ikke ønsket å betale tilbake. I stedet satte han Rabirius i fengsel i Alexandria (angivelig for å beskytte ham mot den rasende mobben, som syntes skattene pålagt dem for å dekke opp for faraoens bestikkelser var for store). Rabirius klarte å flykte hjem til Roma, men ble der av Senatet anklaget for pengeutpressing av Egypt. Cicero fikk Rabirius frikjent  (oversettelse av talen med kommentarer av Mary Siani-Davies, 2001).

«Øvelse gør konsten let», står det hos Moth (ca. 1700), mens det i den dansk-tyske ordboken til von Aphelen (1764) lyder «[d]aglig Øvelse gjør en kunstig Mester». Oversettelsen tyder på at kunstig her er ment som dyktig. Så hos B.S. Ingemann i Erik Menveds barndom (1828, s. 120): «jeg har ikke i lang Tid havt et saadant Heltemod til at tale med Damer. Øvelsen gjør Mesteren, kan jeg troe. Eders Amme kan vidne, Hr. Drost! at det dog er Løgn og Sladder, naar de onde Tunger vil sige, jeg taber Mund og Mæle hos Damer», mens Mau (1879b) kan legge noe til (nr. 12146): «‘Øvelse gjør Mesteren’, sagde Manden, han kastede sin Kone ud af Vinduet for at lære hende at flyve.»

På tysk er det omtalt som allment ordspråk i Johann Christoph Wagenseils Belehrung der jüdisch-teutschen Red- und Schreibart (1699, s. 92): «Das gemeine Sprichworte ist wahr: Allein die Ubung macht den Meister». Raith og Hopffer tilsvarende i Christlicher Trübsals-Ruhm (1676, s. 6). Den fulle frasen er av og til Lehre bildet Geister; doch Übung macht den Meister, samt at Übung macht den Meister und ab und zu ein Baby, også gir en god del treff.

På engelsk (det vil si: ikke engelsk, men kentisk 1300-tallsdialekt) har vi spor allerede i en bok fra 1340, Dan Michels Ayenbite of inwyt, eller ordrett oversatt: igjen-biting av innover-vidd, i.e. dårlig samvittighet/Remorse of conscience (s. 178): «Efterward, uor to lyerni him wel to ssriue. uor wone : makeþ maister»: Etterpå, for å lære ham godt skrifte(mål?). for vane skaper mester. Denne boken, en oversettelse av den franske Laurent du Bois’ Somme le Roi (1279), er foruten å være viktig som dialektdokumentasjon mest kjent fra en en håndfull referanser i Joyce’ Ulysses (1922, agenbite of inwit).

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1832

.

 

Øvelse gjør mester