Prokuratorknep

engelsk: pettifogging, chicanery; tysk: Winkelzug

«Hvad de mig som Kritiker tillagte Prokuratorkneb angaaer, maa jeg spørge: Hvad er Prokuratorkneb? Bruge Prokuratorer Kneb og for dem særegne Kneb?» spør Nicolai Wergeland i Tillæg til “Forsvar for det Norske Folk” (1836, s. 17). Les videre “Prokuratorknep”

Prokuratorknep

Pølsesnakk – pølsevev

engelsk: nonsense; tysk: Geschwätz

Uttrykk brukt for å avfeie andres påstander. Rør og vrøvl, tullprat.

Ordet finnes hos Moth uten noen redaksjonell beskrivelse, og var tilsynelatende et av Holbergs favorittuttrykk, brukt flerfoldige ganger i verker som De u-synlige (1731, 1,1): «jeg er gal, som staaer her og hører paa slig Pølse-Snak», Den Vægelsindede (1723, 1,2): «I fører Pølse-Snak udi en lærd Stiil», Erasmus Montanus (1731, 3,3): «Jeg kand ikke svare dertil, det er lutter Pølse-Snak», Epistler II, (1748, nr. 99): «Udi Fruentimmer-Selskab derimod faaer jeg Thee, Café og jævn Pølse-Snak». Det er også brukt av Wessel i Kierlighed uden Strømper (1772, s. 81–82): «Og du, en anden Gang, naar du seer Folk vil daane, / Saa viid, at du dem bør for Pølse-Snak forskaane».

Fra nyere tid kan man lese i Forsvarets forum nr. 23 1989 om at det finske forvaret fortsatt hadde 40 hester i tjeneste: «Major Helle var ikke særlig høy i hatten da det i fjor ble lagt fram planer om å nedlegge hele hesteavdelingen. Pølsesnakk, mente han og de andre hestevennene.» Jeg antar de ikke mente de alternative bruksområdene for dyrene.

Ordet er nært beslektet med pølsevev, som betyr det samme. Dette er noe nyere, men skal forekomme alt i Malthe Conrad Bruuns Jerusalems Skomagers Reise til Maanen (1796, s. 283): «Saadant noget Pølsevæv, som I staae her og pluddrer mig for Ørerne» (via ODS). Dette uttrykket er nok mer brukt i dag enn pølsesnakk. Særlig gjør det seg i sin reneste form: «OLs betydning for samhørighet mellom nasjonene er det rene pølsevev», kan vi lese i et meningsinnlegg i Byavisa Drammen 25.4.2018 (s. 45).

Betydningen av vev her er vidløftig og langtrukken eller usammenhengende fremstilling, vrøvl og sludder, med utgangspunkt i vev som resultat av spinn, nett av eller sammenføyning av tråd (NAOB). En vev av sludder. Ordet vev alene i betydningen vås er også mye brukt: «det er væv! Det er snak!», som det heter i Peer Gynt (1867) ODS kan i hvertfall tidfeste slik bruk til 1763.

Hva pølsen har gjort for å havne i slikt selskap, er nok alene å være av diffust innhold. Det er i det store og det hele riktig urettferdig.

*Illustrasjon: Andreas Flinch, fra J.H. Wessel’s Værke, Mosters Pølser 1850
Pølsesnakk – pølsevev

Ta det piano

Ta det rolig, forsiktig.

Piano er italiensk og betyr svak, jevn, forsiktig, fra latin planus.

Instrumentet, som er en videreutvikling av cembaloen, ble  oppfunnet rundt 1700 av Bartolomeo Cristofori og i 1711 kalt for gravicèmbalo col piano, e forte; cembalo med svak og sterk (Powers, The Piano 2003). Det ble forkortet først til pianoforte, så til bare piano. Å ta det piano har antageligvis lite med instrumentet i seg selv å gjøre, men kommer av intensitetsangivelsen i noter (musikknotasjon), der pianissimo betyr svært svakt, piano svakt, mezzopiano og så videre via forte til fortissimo mm. Les videre “Ta det piano”

Ta det piano

Petimeter, pedant, dilettant og amatør

En petimeter er overdrevent pirkete, pedantisk. Det lyder som en som nøye måler ting: på petimeteren. Petimeter, er fra fransk petit-maître, «liten herre», og på fransk har det hatt betydningen dandy, laps, pretensiøs samt også pedantisk (Wiktionary). Slik var det lenge også her.

Holberg bruker det masse (med prydelig flertallsbøyning petits maitres) i betydningen spradebasse, jålete person, som i epistel 157 (Epistler II, s. 324): «Thi det var latterligt, om Haandverks-Folk vilde agere petits Maitres, og efterabe Stands-Personer». Epistel 283 (Ep III, s. 421 flg.) er som helhet viet uttrykket. Her står det at «Ordet Petit Maitre er ellers ikke gammelt: Man meener, at det kom i Brug udi Hertug Mazarins Tiid». Han levde fra 1632 til 1713, men ordet er nok litt eldre, en note til teksten (s. 422) sier det eldste funn (formodentlig i Frankrike) er fra 1617. Holberg gir mennesketypen liten heder og spekulerer i begrepets opphav som at «man mærker, at man gav Navn af Petits Maitres til unge Hoffmænd, som vare udi Alder med samme Hertug eller Grand-Maitre, og som efterabede ham i Opførsel». Blant de latterlige egenskapene Holberg trekker frem er deres besatthet av parykker og snusdåser, spanskrør(!) og hansker. Les videre “Petimeter, pedant, dilettant og amatør”

Petimeter, pedant, dilettant og amatør

Pumpe jern

arbeiderbladet 13.10.1934

engelsk: pumping iron; tysk: Eisen fressen

Å pumpe jern betyr å løfte vekter, eller lignende muskeltrening, selv om slike manualer ikke er laget av jern. Frasen kan også dekke det å drive med bodybuiding generelt. Det er formodentlig kommet fra engelsk, der «pump iron» ifølge Etymonline er kjent siden 1972. Dokudramaet Pumping Iron fra 1977 med Arnold Schwarzenegger bidro i hvert fall til å utbre uttrykket. Manus var skrevet av Charles Gaines og basert på hans foto-essay fra 1974 med samme tittel.

Les videre “Pumpe jern”

Pumpe jern

Lykkens pamfilius

THE TRUMPET AND THE BASSOON Rowlandson 1796

engelsk: favourite of fortune, a lucky bird; tysk: Glückskind

En som har hellet med seg, begunstiget av lykken. Pámphilos er et mannsnavn som skal bety den som er elsket av alle, eller kanskje heller alles venn, av gresk pan, alt, alle og philein, venn. Det dukker opp i komedien Andria av Menander (død ca. 290 fvt.), som bare finnes som fragmenter (se T.B.L. Webster An Introduction to Menander s. 116). Vi kjenner bedre Andria av Terents (166 fvt., og oversatt av Mentz Rynning i 1755), en forviklingskomedie der den vakre og elskelige Pamphilus er en av hovedpersonene, som mot farens vilje til slutt får gifte seg med sin Glycerium, og man kan regne med at han følte seg som en heldiggris. Les videre “Lykkens pamfilius”

Lykkens pamfilius

Passe som hånd i hanske

the humorist robert cruikshank 1837 gryte på hodet 2

engelsk: fit like a glove; tysk: sitzt wie angegossen

Noe som passer fullstendig. Hansken er, med sine hylser for fingre, en uhyre detaljert bekledning som kun passer for hånden. Bildet er lett å forstå, og brukes om alt som er en god match. Eldste funn er i H.F. Ewald, Den skotske Kvinde paa Tjele (1891, s. 487): «Dette passer som Haand i Handske, og intet kunde I paafundet lykkeligere end dette!» Av og til heller meningen mot en slags passende følgesvenn. Slik i Gunstein Bakke, Kontoret (2000, s. 102): «en levekårsundersøkelse gikk som hånd i hanske med et etableringsfremstøt som det her var snakk om». Les videre “Passe som hånd i hanske”

Passe som hånd i hanske

Velge mellom pest og kolera

The English Dance of Death, Th. Rowlandson 1815 on with your dead

engelsk: (choose between) the devil and the deep blue sea;
tysk: Wahl zwischen Pest und Cholera

Brukes når man må velge mellom to like ubehagelige muligheter. Et umulig valg.

Kolera har vært navnet på sykdom lenge, men ble ikke forstått før John Snow i 1854 laget et epidemiologisk kart («the ghost map») over et utbrudd i London. Ved hjelp av dette klarte man å identifisere en konkret vannpumpe som var infisert med kloakk, og at sykdommen ikke skyldtes f.eks. miasme og annet mystisk som den gang var helt comme il faut (S. Johnson 2006). Dette kan hevdes at også var gjennombruddet for infografikk, ideen om at visuell gjengivelse av data kan synliggjøre større sammenhenger, og siden hatet av IKEA-kunder verden over. Med pest tenker de fleste på lunge- og byllepest fra bakterien yersinia pestis, som tok livet av kanskje halvparten av Europa i løpet av noen få år på midten av 1300-tallet, kjent som svartedauden, og som fortsatt faktisk dukker opp her og der (WHO publiserte høsten 2017 pestrapporter fra Madagaskar med få dagers mellomrom, og lesningen er rystende). Les videre “Velge mellom pest og kolera”

Velge mellom pest og kolera

Der pepper’n gror

helvete er løs Robert Cruikshank the universal songster 1828

engelsk: go jump in the lake!, tysk: geh hin, wo der Pfeffer wächst!

Dra dit pepper’n gror er en mild profanitet med samme anvendelse som å ønske noen til helvete. Da en fransk forskergruppe brukte Xeroradiografi på hodeskallen til Ramses II i 1977, viste det seg at nesen hans var stappet med pepperkorn (Beckett, Paleoimaging 2010, s. 32). Kanskje balsamererne ville sikre seg hvor faraoen havnet i etterlivet, eller kanskje de bare mente pepper var egnet til å bygge opp nesen med. Les videre “Der pepper’n gror”

Der pepper’n gror

Død og pine, pinadø

kittelsen tønne

engelsk: damn and blast; tysk: Donnerwetter

I dag er dette et utrop eller en ed – for det meste parodisk, men uansett som uttrykk for noe overraskende eller fælt. Det er en forkortet versjon av den opprinnelige form Guds død og pine, og varianter finnes, som Guds død! (Walter Scott, Woodstock, eller Ridderen (1827, s. 187): «Guds Død Ven! hvorledes skulde det være skeet?») og vor Herre Død, (Asbjørnsen, Norske Huldreeventyr og Folkesagn (1848, s. 187): «Da blev jeg sindt og tog vor Herre Død til at bande lidt», og videre Gud/Jesus/vor herres død og pine. Les videre “Død og pine, pinadø”

Død og pine, pinadø