Den evige stad

engelsk: The Eternal City; tysk: die Ewige Stadt

Roma, etter latin: Urbs aeterna.

Navnet ble et halvformelt tilnavn på Rom under keiser Hadrian (117 til 138). Det var en del av tilbedelsen av byen selv og keiseren, som symbolmessig var tett forbundet (F.G. Moore 1894 s. 34–60). Les videre “Den evige stad”

Den evige stad

Robinsonade

Daniel Defoes The Life and Strange Surprising Adventures of Robinson Crusoe utkom i 1719 og ble en umiddelbar suksess med fire opplag før året var omme. Romanen er en eksistensiell reise, der mesteparten av handlingen utgjøres av hovedpersonens 28 år på en (relativt) øde øy. Les videre “Robinsonade”

Robinsonade

Mulighets råd

Sjanse, særlig brukt negert, ikke mulighets råd: ikke en sjanse, mulighet. Noe utdatert forsterkning av hva som (ikke) er mulig.

Det er kanskje heller ikke veldig gammelt, men finnes i hvert fall i Agder 21.3.1879 (s. 2): «Men lad os nu antage, der ikke var Muligheds Raad til at udrette Noget».

Uttrykket er nok mindre brukt i nyere tid, men opptrer jo i opptrykk av klassikere, og er ikke forsvunnet fullstendig fra moderne språk. Her er et eksempel fra Gudbrandsdølen Dagningen 17.2.2006 (s. 61): «de hadde med seg to kamerater, så det var ikke mulighets råd å få sørge i fred.»

* Illustrasjon: Theodor Kittelsen, Folkebladet Kristiania 1900
Mulighets råd

Bli en råd med / få råd med

pelerinage-de-vie-humaine-de-digulleville-17-1-1401-1410

engelsk: come up with a solution; tysk: zu einer Lösung kommen

Finne en utvei på et problem; det ordner seg. I Moth (ca. 1700) er Râd oppført som et hannkjønnsord, og definisjonen er «et middel til at hielpe noget med.» Eksempelet som anføres her er «at fâ râd til noget dvs. at hielpe til rette». Anvendelse kan ses i Johan Nordahl Bruns Republikken paa Øen (1793, s. 18): «O! der blir en Raad med, gid vi saa vist havde Bombastes Plads vel besat.» Les videre “Bli en råd med / få råd med”

Bli en råd med / få råd med

Reise kjerringa

com an 1839 a high move

engelsk: get back on the horse; tysk: die Scharte auswetzen

Komme tilbake og gjennomføre noe etter først å ha mislykkes, komme på bena igjen, revansje etter et nederlag.

Det finnes en fantasifull forklaring på dette rare uttrykket, for eksempel skiver Jan Thoresen i Demokraten 26.10.2013, s. 12: at vikingene «kalte den tykke bunnstolpen som lå over kjølen for karling, ordet som danner opphavet til ordet kjerring. Les videre “Reise kjerringa”

Reise kjerringa

Rask til bens

hund mann ,req,hah undg deg på

engelsk: quick on one’s feet; tysk: schnell und wendig sein

Rask til bens sies om en som løper fort, er rask. Noen ganger om en eldre person som fortsatt er rørlig og fysisk frisk. Talemåten inneholder et såkalt frosset kasusuttrykk (genitiv), som finnes i en rekke tilsvarende preposisjonsuttrykk (til bords, til sjøs, til sinns, osv.), men de eldste eksemplene på bruken er derimot ikke slik:

I Tobiæ komedie (fra ca. 1600, s. 96) er de raske englene opptatt av at man ikke slår seg på tærne: «Sin engel sende hand, rasch paa been, / Gudz børn att vocte vden meen, / Att de ey støde fod paa steen». Hos Moth (ca. 1700) er det «rask pâ fodderne» som gjelder. Med stivnet kasus finner jeg det først i en interessant bok av H.F. Hiorthøy, Physisk og ekonomisk Beskrivelse over Gulbransdalens Provstie i Aggerhuus Stift i Norge (1785–1786). Den inneholder en liste med «Gulbransdalen Mundart. Bønderenes Mundart og uforstaaelige Talemaader» der ordet Futum på s. 150 er forklart som «Rask til Beens». Et eksempel fra hundre år senere er hos Thomas P. Krag, Ada Wilde (1896, s. 232): «I Grunden fejlede han ingenting nu. Han saa ganske godt ud. Vistnok var hans Haar blevet tyndere, og den blonde Kulør var meget fortrængt af den hvide; men han var endnu rask til Bens, og hans Latter var i grunden let som før.» Fra moderne tid i Alexander Brenning, Tiden til intet (1998, s. 139): «min gamle venn distriktsadministratoren, minst like gammel som den eddikkrukken av en landsmann jeg nylig hadde hadde møtt er ikke særlig rask til bens lenger».

Nærliggende former er hurtig til bens, skrevet «hurtig tilbeens» om en hest i en oversettelse av Onkel Toms Hytte fra 1853 (s. 68). Motsetningen er å være dårlig til bens. I Fausbølls Bidrag til en Ordbog over Gadesproget og saakaldt Daglig Tale fra 1866 (s. 14) er det forklart som «daarlig til at gaa». Først slik i en trist rapport om funnet av en død person utenfor Kristiansand i avisen Den Constitutionelle 19.8.1841. Mannen, som en lapp i hatten opplyste at kom fra Bygland, var nettopp skrevet ut fra amtssykehuset i Arendal, og tilkjent Skydspas, som må tilsvare datidens TT-kort: «Hvad der kan have bevæget ham, der var saa daarlig tilbeens, at han maatte bruke Krykke, til at foretrække at gaae paa sine Been fremfor den frie Befordring, der var ham tilstaaet, kunne vi naturligvis ikke vide, men det er vel ikke usandsynligt, at Frygten for senere hen at blive nødt til at refundere de ved hans Befordring paaløbne Omkostninger har foranlediget ham til at drage afsted tilfods».

I H.S. Hjorts Norsk Læsebog fra 1854 (s. 15) kan vi se kamelen omtalt som «let til Beens», en variant som også er en del brukt på 1800-tallet. Dette blir vel en mellomform til uttrykket lett på tå.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual
Rask til bens

En rød tråd

 

w.h. brooke The humorist Harrison 1832 ben block and tom starboard.PNG

engelsk: a common thread; tysk: ein roter Faden

En rød tråd er felles kjennemerker, motiv eller gjennomgangstema. Uttrykket kommer fra Goethes roman Wahlverwandtschaften (1809, bind 2 s. 26): «ein rother Faden», oversatt av Sverre Dahl som Valgslektskapene (1996, s. 175):

«Vi hører om en spesiell innretning i den engelske marine. Samtlige tauverk i den kongelige flåten, fra det sterkeste til det svakeste tau, er spunnet slik at en rød tråd går gjennom det hele, en tråd som man ikke kan trekke ut uten at man løser opp alt, og som tilkjennegir at selv det minste stykke tilhører Kronen. Les videre “En rød tråd”

En rød tråd

Rund baut

mennsker i båt holk

 engelsk: all round; tysk: ringsherum

Overalt, alle, over det hele, alt. Baut er et maritimt uttrykk som betyr å vende skipet, fra engelsk, (a)bout ship (Merriam-Webster). Det er vanlig i uttrykket eller gjøre baut (vende skipet mot vinden slik at det får vinden på den andre siden), og som verb, å baute, altså å krysse, det vil si å seile opp mot vinden (veksle mellom bidevind for styrbord halser og bidevind for babord halser). Rund baut skulle i så fall bety helt rundt.

Som bout er det oppført i Dansk-Engelsk Søe-Lexicon (1808, s. 21) av Ludvig Herbert de Saint-Simon: «Bout, board, t[a]ck. / at staae en Bout til Søes, to stand off. / at staae et Bout mod Landet, to stand in» samt «Boute, to beat, to ply to windward by tacking, to turn to windward». Ivar Alnæs registrerte frasen i en artikkel fra 1902, Bidrag til en ordsamling over sjømandssproget, som også er den eldste beskrivelse jeg kan finne med overført betydning: «Her er en del engelske ord, som ikke er nævnt ovenfor; jeg tager dem i alfabetisk orden: baut – omkring; i udtr. rund ’baut – rundt omkring, overalt.»

Eldste treff i Nasjonalbiblioteket er et reisebrev i Nednæs Amtstidende 21.5.1904, Brev fra Syd-Afrika, der det berettes fra en hesteauksjon: «Paa ryggen sad altid en liden kafferboy; naar saa hesten var beskuet rundt bout, gav boyen den et slag med sin pisk og i galop bar det rundt pladsen for at kjøberne skulde se, at den ikke manglede noget paa skankerne». Så en annen reportasje, Gjennem Tyskland, Belgien og England under krigens tegn, skrevet av E. Gabrielsen i arbeiderpartiavisen Social-Demokraten 1.9.1914: «Oppe under buelampen det russiske aristokrati i fornem tilbaketrukkethet – længre nede bolstret endel jøder sig omkring mellem pakkasserne – riktig i sit element – danske og norsk haandverkere med snadden i mundviken, mens den norske sjømand i sin brede tryghet sender sin tobakssause rund baut.» Litt henslengt antisemittisme var tydeligvis rund baut den gang. Jeg avslutter med Tore Skoglund i Tre herrer helt bortreist (1990, s. 64): «Smil og glede rund baut».

Illustrasjon: John Leech, i G. Abbott À Becket, The Comic History of Rome, 1852

 

Rund baut