engelsk: thinking outside the box; tysk: um die Ecke denken
Å tenke utradisjonelt og kreativt.
Den ganske hverdagslige oppfordringen om å «tenke utenfor boksen» er for de fleste bare en irriterende klisjé som ikke nødvendigvis bidrar med annet enn at man føler seg uoriginal. Boksen i uttrykket kan være en metafor for rutinen, de strenge rammene rundt vante tankemønstre, og språkbildet er assosiativt med firkantethet og fordomsfull begrensning. Les videre “Tenke utenfor boksen”
engelsk: begin to speak, take the floor; tysk: das Wort ergreifen
Det helt taktile verbet ta sammen med lydbølgene som utgjør ord, går ikke intuitivt sammen. Les videre “Ta ordet”
engelsk: a forced smile; tysk: gezwungenes Lächeln
Et tvungent smil beskriver et uekte, gjerne anstrengt smil. At det omtales som tvungent (eller tvunget), indikerer vel helst at det er ufrivillig eller påtatt. Les videre “Et tvungent smil”
engelsk: tearjerker, tysk: Tränentier, Schmachtfetzen
En perse er det samme som en presse, ifølge NAOB fra middelnedertysk, og typisk brukt om syltepresser eller kar til å stampe bær og frukt. Så en tåreperse må oppfattes som noe som presser ut tårene, for eksempel en sentimental og overdrevent bedrøvelig film eller et menneske som gråter mye for veldig lite. Les videre “Tåreperse”
engelsk: belt and braces; tysk: doppelt abgesichert
For sikkerhets skyld. Føre var.
Ordlek-nonsens av typen rimende utvidelse som i tilfellet kanskje understreker det usikre. Les videre “Tilfelle rottefelle”
engelsk: call (someone) on the carpet; tysk: jdm. die Leviten lesen
Innkalle noen for å gi en reprimande, kritikk. Stille noen til rette. Møte for sjefen.
Uttrykksmåten er hentet fra engelsk, der carpet som verb hadde tilsvarende betydning alt i 1823 (Etymonline), og call on the carpet fra 1881 (Whitman 2010). Opphavet skal være slang blant tjenestefolk, og teppet noe som fantes på sjefens kontor, som var hvor man fikk sin skjenneprekenen (eller på annet passende teppebelagt sted i de øvre gemakker). Dette er likevel bare en behagelig teori. Les videre “Kalle inn på teppet”
engelsk: to lose the thread; tysk: den Faden verlieren
En tale eller tankerekke der man kommer ut av sammenhengen, gjerne av forvirring, forstyrrelse, surr eller digresjoner.
«Aktor mistet tråden i Værøy-saken», skriver Avisa Nordland 20.10.2004: «Aktoratet sliter litt med å holde orden på bevisførsel og fakta i Værøy-saken, og blir stadig irettesatt av forsvarerne.» Les videre “Miste tråden”
Ta det rolig, forsiktig.
Piano er italiensk og betyr svak, jevn, forsiktig, fra latin planus.
Instrumentet, som er en videreutvikling av cembaloen, ble oppfunnet rundt 1700 av Bartolomeo Cristofori og i 1711 kalt for gravicèmbalo col piano, e forte; cembalo med svak og sterk (Powers, The Piano 2003). Det ble forkortet først til pianoforte, så til bare piano. Å ta det piano har antageligvis lite med instrumentet i seg selv å gjøre, men kommer av intensitetsangivelsen i noter (musikknotasjon), der pianissimo betyr svært svakt, piano svakt, mezzopiano og så videre via forte til fortissimo mm. Les videre “Ta det piano”
Diffust om alt eksotisk, særlig fra den nære orient.
Tusen og en natt er en arabisk samling av eventyr fra Midtøsten og Sørasia (hovedsakelig persiske, indiske og arabiske). De blir også referert til som Arabiske netter; for eksempel av Grundtvig i 1836 («Byzantiner og Araber»), og særlig på engelsk: Arabian Nights, som den første utgivelsen der het fra 1706.
Eventyrene er visstnok av hovedsakelig indisk opprinnelse, men versjonene vi har fått hit under dette navnet er tydelig lokalisert til den arabisk/persiske gullalderen og tiden rundt den store kalifen Harun al Rashid. Det er opplagt mer poetiske å telle nettene til 1001, og ikke bare runde av til 1000. De eldste utgavene vi har fra Syria benevnte den derimot «De 1000 nettene» («Alf layla», se Marzolph s. 222). Pussig nok er noen av de mest kjente eventyrene – f.eks. om Ali Baba og Aladdin – ikke med i de eldre, arabiske foreleggene av samlingen (de omtales derfor ofte som foreldreløse). De var likevel inkludert i den første europeiske utgaven, franske Antoine Gallands Les Mille et une nuits, contes arabes traduits en français (1704–1717). Les videre “Tusen og en natt”
engelsk: an alluring thought; tysk: ein verlockender Gedanke
Ordet besnære kommer av fange i snare, og er i seg selv dermed et bilde. Kalkar har eksempelet «besneries aff allehonde frestelser» fra Caspar Huberinus, Om Guds grumme straff oc wrede (1543). En tanke som oppfattes besnærende, fanger deg altså i en felle, men det brukes kun positivt. Det ligger sjelden noe mer i det enn at en tanken eller ideen virker forlokkende. Ordet fengslende ligner i så måte.
