engelsk: a forced smile; tysk: gezwungenes Lächeln
Et tvungent smil beskriver et uekte, gjerne anstrengt smil. At det omtales som tvungent (eller tvunget), indikerer vel helst at det er ufrivillig eller påtatt. Les videre “Et tvungent smil”
T
Tåreperse
engelsk: tearjerker, tysk: Tränentier, Schmachtfetzen
En perse er det samme som en presse, ifølge NAOB fra middelnedertysk, og typisk brukt om syltepresser eller kar til å stampe bær og frukt. Så en tåreperse må oppfattes som noe som presser ut tårene, for eksempel en sentimental og overdrevent bedrøvelig film eller et menneske som gråter mye for veldig lite. Les videre “Tåreperse”
Tilfelle rottefelle
engelsk: belt and braces; tysk: doppelt abgesichert
For sikkerhets skyld. Føre var.
Ordlek-nonsens av typen rimende utvidelse som i tilfellet kanskje understreker det usikre. Les videre “Tilfelle rottefelle”
Kalle inn på teppet
engelsk: call (someone) on the carpet; tysk: jdm. die Leviten lesen
Innkalle noen for å gi en reprimande, kritikk. Stille noen til rette. Møte for sjefen.
Uttrykksmåten er hentet fra engelsk, der carpet som verb hadde tilsvarende betydning alt i 1823 (Etymonline), og call on the carpet fra 1881 (Whitman 2010). Opphavet skal være slang blant tjenestefolk, og teppet noe som fantes på sjefens kontor, som var hvor man fikk sin skjenneprekenen (eller på annet passende teppebelagt sted i de øvre gemakker). Dette er likevel bare en behagelig teori. Les videre “Kalle inn på teppet”
Miste tråden
engelsk: to lose the thread; tysk: den Faden verlieren
En tale eller tankerekke der man kommer ut av sammenhengen, gjerne av forvirring, forstyrrelse, surr eller digresjoner.
«Aktor mistet tråden i Værøy-saken», skriver Avisa Nordland 20.10.2004: «Aktoratet sliter litt med å holde orden på bevisførsel og fakta i Værøy-saken, og blir stadig irettesatt av forsvarerne.» Les videre “Miste tråden”
Ta det piano
Ta det rolig, forsiktig.
Piano er italiensk og betyr svak, jevn, forsiktig, fra latin planus.
Instrumentet, som er en videreutvikling av cembaloen, ble oppfunnet rundt 1700 av Bartolomeo Cristofori og i 1711 kalt for gravicèmbalo col piano, e forte; cembalo med svak og sterk (Powers, The Piano 2003). Det ble forkortet først til pianoforte, så til bare piano. Å ta det piano har antageligvis lite med instrumentet i seg selv å gjøre, men kommer av intensitetsangivelsen i noter (musikknotasjon), der pianissimo betyr svært svakt, piano svakt, mezzopiano og så videre via forte til fortissimo mm. Les videre “Ta det piano”
Tusen og en natt
Diffust om alt eksotisk, særlig fra den nære orient.
Tusen og en natt er en arabisk samling av eventyr fra Midtøsten og Sørasia (hovedsakelig persiske, indiske og arabiske). De blir også referert til som Arabiske netter; for eksempel av Grundtvig i 1836 («Byzantiner og Araber»), og særlig på engelsk: Arabian Nights, som den første utgivelsen der het fra 1706.
Eventyrene er visstnok av hovedsakelig indisk opprinnelse, men versjonene vi har fått hit under dette navnet er tydelig lokalisert til den arabisk/persiske gullalderen og tiden rundt den store kalifen Harun al Rashid. Det er opplagt mer poetiske å telle nettene til 1001, og ikke bare runde av til 1000. De eldste utgavene vi har fra Syria benevnte den derimot «De 1000 nettene» («Alf layla», se Marzolph s. 222). Pussig nok er noen av de mest kjente eventyrene – f.eks. om Ali Baba og Aladdin – ikke med i de eldre, arabiske foreleggene av samlingen (de omtales derfor ofte som foreldreløse). De var likevel inkludert i den første europeiske utgaven, franske Antoine Gallands Les Mille et une nuits, contes arabes traduits en français (1704–1717). Les videre “Tusen og en natt”
En besnærende tanke
engelsk: an alluring thought; tysk: ein verlockender Gedanke
Ordet besnære kommer av fange i snare, og er i seg selv dermed et bilde. Kalkar har eksempelet «besneries aff allehonde frestelser» fra Caspar Huberinus, Om Guds grumme straff oc wrede (1543). En tanke som oppfattes besnærende, fanger deg altså i en felle, men det brukes kun positivt. Det ligger sjelden noe mer i det enn at en tanken eller ideen virker forlokkende. Ordet fengslende ligner i så måte.
Alle gode ting er tre
engelsk: third time lucky (every perfect thing is threefold); tysk: aller guten Dinge sind drei
En klisjé for at noe forekommende tre ganger eller ved den tredje anledning innebærer hell. Brukes gjerne før et tredje forsøk, så etterfulgt av på det fjerde skal det skje! og til slutt på det femte gjelder det! før man gir opp. Tallet tre er blant de mest brukte verdier i overtroens tallmagi, jf. folkeeventyrene, den hellige treenighet, trikotomien i filosofien, buddhismens tre juveler, skilsmisseformen talaq, tre ganger hurra!, osv. Les videre “Alle gode ting er tre”
Toppen av pyramiden
engelsk: the top brass, social hierarchy, bottom of the pyramid;
tysk: die da oben, Sozialhierarchie, Fuß der Pyramide
Den høyeste plassen i et hierarki, for eksempel i samfunnet, en næringskjede eller i en organisasjon. Vi snakker selvfølgelig også også om bunnen av pyramiden, og det er en visuell hjelp for disse strukturer med særlig relevans når det er få på toppen og mange på bunnen.
Bergens Tidende 23.3.1880 gir oss et eksempel ideen: «De taarner sig op over hinanden i Pyramidestil. Begynder vi nedenfra, saa har vi Skolekommissionen, Præsten, Provsten, Biskopen, Stiftsdirektionen, Kirkedepartementet og Kongen, som altsaa blir den syvende Far i Huset». At kongen var på toppen, ser vi igjen i Dagbladet 10.1.1881 «[det absolutte veto] ‘… ligger i Kongedømmets Begreb’. Det maa antages at gjøre dette, fordi de fleste Kongedømmer har dette tillagt Kongen som Spidsen af Pyramiden». Så endelig om «Frimureri og Politik» i Dagbladet 19.8.1882: «ovenpaa denne myndige Mængde rejser sig da den stolte Bygning med Embede paa Embede og de mest pralende Titler ovenpaa hverandre, og paa Toppen af Pyramiden troner i ensom Majestæt Beherskeren og Styreren af det hele, ‘den vise Salomons Vikarius’».
Vi finner det samme bildet i begrepet i bunnen av (Vårt Land 28.1.1949) / nederst i pyramiden, Arbeiderbladet 24.10.1962, s. 5: «Walter Kristiansen […] henledet oppmerksomheten på hvor stor betydning det har at ledelsen viser samhørighet med dem som befinner seg nederst i pyramiden, og at det brukes demokratiske metoder ved arbeidsledelse».
Hele fenomenet blir naturlig nok samfunnspyramiden, Stavanger Aftenblad 22.2.1897 rapporterer fra Frelsesarmeens øverste «general» og grunlegger William Booths besøk og tale på Calmeyergadens bedehus i Kristiania: «Ved foden af samfundspyramiden, hvor fattigdommen herjer, der har vi vort største og vigtigste virkefelt, – der hvor medmennesker dør tomme for tomme af sult!» Tønnes Sirevåg, Byvokster og borgerkultur i mellomalderen (1943, s. 42): «I feudalismens verden hadde ingen, utenom de på toppen av samfunnspyramiden, keiser og pave, kunnet regne med å ha frie hender».
I Henry George, Loven for det menneskelige fremskridt (1890, s. 28) er toppen av pyramiden noe mer biologisk – eller kanskje ikke: «Vi, den moderne civilisations børn, stå vistnok langt højere end vore forfædre og nutidens mindre fremskredne folk. Men det er fordi vi befinde os på toppen af pyramiden, ikke fordi vi ere større. Hvad århundreder have udrettet for os, består ikke i at vores legeme er voxet, men at der er opført et monument, hvorpå vi kunne stille os». I Leonard Engel, Havet (1962, s. 104) har det i hvert fall denne biologiske betydningen: «Det levende samfunn i sjøen kan sammenlignes med en pyramide. […] I toppen av pyramiden kommer endelig de forholdvis fåtallige store fisker og andre svære sjødyr». Toppen av næringskjeden er vel den vanligste frasen for dette, men det igjen brukes like gjerne sosiologisk om børshaier og andre store sjødyr. Andre beslektede begreper er næringspyramiden (som også kan påtreffes først i Leonard Engels Havet, s. 14) og Maslows behovspyramide fra 1943.
* Illustrasjon: John Leech, til S. Reynolds Hole: A Little Tour in Ireland 1892
–