Passe som hånd i hanske

the humorist robert cruikshank 1837 gryte på hodet 2

engelsk: fit like a glove; tysk: sitzt wie angegossen

Noe som passer fullstendig. Hansken er, med sine hylser for fingre, en uhyre detaljert bekledning som kun passer for hånden. Bildet er lett å forstå, og brukes om alt som er en god match. Eldste funn er i H.F. Ewald, Den skotske Kvinde paa Tjele (1891, s. 487): «Dette passer som Haand i Handske, og intet kunde I paafundet lykkeligere end dette!» Av og til heller meningen mot en slags passende følgesvenn. Slik i Gunstein Bakke, Kontoret (2000, s. 102): «en levekårsundersøkelse gikk som hånd i hanske med et etableringsfremstøt som det her var snakk om».

På engelsk er fit like a glove kjent fra 1771 (Etymonline), og det ligger nok til grunn for vårt uttrykk, bare tillagt den allittererende hånden. Hånd og hanske har for øvrig vært benyttet som en forsterkning av et løfte, et slags dobbelt håndtrykk. F.eks. i Auguste Geffroy, Sverig og Rusland i det 19. Aarhundrede (1865, s. 106): «Kronprindsen hører os til; han har sat i Pant Haand og Handske, Ord og Ære».

Det tematisk lignende, eldre, men fortsatt gangbare uttrykket som fot i hose, betyr noen ganger det samme, selv om det oftere beskriver at noe er lett og greit. Morsomt nok har ordet hanske grunnbetydningen hånd-sko, fra middelnedertysk hantsche, hantschō (NAOB). Dermed blir ikke uttrykket som vi kan lese hos Moth så pussig som det er ment: «Skôe pâ hând, og handske pâ fôd» (noe urimelig og bakvendt).

* Illustrasjon: Robert Cruikshank, The Humorist, 1837

.

Reklamer
Passe som hånd i hanske

Adams barn

pèlerinage de vie humaine de Digulleville ballspill 1401-1410

engelsk: the children of Adam; tysk: Adams Kinder

Mennesket. Uttrykket kommer fra Bibelen, Siraks bok 40,1 (en av de deuterokanoniske bøkene): «Uro og strev er alle menneskers lodd, et tungt åk er lagt på Adams barn», men ikke i de første oversettelsene fra 1550 og 1633. Likevel er uttrykket i bruk fra 1500-tallet, som hos Hans Christensen Sthen: En Liden Haandbog (1578): «Ieg er den som riffuer aff Verden bort, / For Syndens skyld alle Adams Børn kort», og Hans Mogensens Ligprædicken Offuer Erlige Velbyrdige Jacob Huitfelds til Bæridzgaard Jordeferd i Trundhiem 9. Junij, Anno 1583 (upag., men s. 95): «Oc der som noget Adams Barn døde, før end det selff kunde Synde, da døde det i sin Faders venskaff oc forbund met Gud oc bleff saligt». Det anvendes lite i dag, utenom i religiøst motiverte tekster, om man skal dømme etter treffene i Nasjonalbiblioteket.

Se videre om Adam i Adamseple og I Adams drakt.

* Illustrasjon: Fra de Digulleville: Pèlerinage de vie humaine  1401–1410

.

Adams barn

Itte no knussel

Mummers,_by_Robert_Seymour,_1836

engelsk: all in, no skimping; tysk: nicht zu knausern

Ordet knussel betyr gjerrighet, knipen. I Stor norsk Ordbok (Guttu) står det at det er «avledet av knuse i eldre betydning ‘knuge, gni’; ‘klemme på myntene’».

Barbra Rings novelle «Itte no knussel» ble først trykket i Magne’s Julenummer (barnebladet til IOGT) for julen 1908, og utgitt i samlingen Fnugg i 1909. Ring forteller om den rike og barnløse landhandlersken Marte Svennerud, som «holdt bygdens tøiler i sin haand». «Kunde folk betale, inddrev Marte Svennerud ubarmhjertig like til sidste øre. Kunde de ikke betale, slog hun en strek over hele Regnskabet. ‘Itte no knussel’, sa Marte Svennerud.» Da lærer Hansen dør og etterlater en fattig enke med syv barn, betaler Svennerud begravelsen med disse ordene på en lapp: «Je bitaler itte no knussel» (presten setter et velsignet komma etter bitaler). Og da enken lille julaften sklir i kjellertrappen og omkommer, må de syv barna fordeles på bygda. Mens saken diskuteres samme kveld, sitter ungeflokken på kjøkkenet og spiller kort om hvem av dem som skal vinne å komme til Svennerud. Da Marte hører at hun er førstepremien, ender det som en god julefortelling skal: «Je tar alle sju. Itte no knussel». Ring var en svært produktiv forfatter, men denne frasen er nok langt på vei det som har lengst holdbarhet av produksjonen.

Første bruk urelatert til Barbra Ring er i en omtale av forfatteren Hans Aanrud (kjent for Sidsel Sidsærk) i anledning hans 50-årsdag i Social-Demokraten 3.9.1913 s. 2: «Det er ikke noe knussel med Aanruds vorherre – kanske han dog er litt urimelig vrien med teologerne!» Det er nok en hentydning til Aanruds komedie Hanen (1906), som ifølge SNL har en «lun og vittig brodd mot teologene». Så finner man uttrykket i Drammens Tidende 19.1.1914, der en umorsom vits gjengis under overskriften Ikke no’ knussel: «– Papa, naar vi kommer til Dresden, maa vi gaa paa galeriet! / – Paa galeriet? Nei, barnet mit, vi har da gudskelov raad til at gaa i parket!»

Uttrykket har fra ganske tidlig eksistert med forskjellige skrivemåter: «ikke noget knussel idag, det er bymanden som betaler» (Gabriel Scott: Kilden, 1918, s. 64); Hulda Garborg bruker en bokmålsvariant i sin novelle «Midtvintersblot» (Mens dansen går, 1920, s. 7): «Men der ‘sat et fan’s hue paa’n’, og det var ikke noe knussel medn paa noe vis». Ronald Bye, Arbeiderpartiets tidligere partisekretær, har også skrevet spenningsbøker. Her fra Spillet (1995, s. 101): «Sigarene var rådyre, men Terry kjøpte fem – ikke noe knussel. Han kunne jo gi dem til Mikkel til jul.»

Det er verd å påpeke at uttrykket finnes tilsvarende på svensk, på trykk fra 1882 i en oversettelse av Max Adeler [G.H. Clark]: Småstadssqvaller (s. 167): «Tacka vill jag när d’ä’ bra blandadt och inget knussel.» Et annet eksempel er Astrid Lindgrens billedbok Inget knussel, sa Emil i Lönneberga fra 1986, som på norsk er oversatt til Ikkeno’ knussel, sa Emil fra Lønneberget (og brukt i andre Emil-fortellinger, ofte i formen ittno knussel).

Om man sier itte, ikke, no, noe, ikkeno eller ittno, og om det er norsk eller svensk, blir uansett knuslete å henge seg opp i.

* Illustrasjon: Mummers, Robert Seymour, 1836

.

 

 

Itte no knussel

En hemsko

George Cruikshank The Deaf Postilion 1830

engelsk: a stumbling block, an obstacle; tysk: ein Hemmschuh

En hindring, noe som holder igjen. En hemsko, av tysk Hemmschuh, er en kileformet kloss som stopper et hjul fra å rulle, en brems i bakker eller under skinnegående hjul. Noe som hindrer hjulene i å gå rundt, både reelt og billedlig. Billedlig handler det både på tysk og norsk videre om en hindring, en ulempe.

I overført mening først funnet i oversettelsen av Charles Sealsfield, Vireien og Aristokraterne (1839, s. 139): «En stærkere Hemsko havde imidlertid denne Mands frygtelige Magt i sine egne Underbetjentes og Landsmænds sig krydsende Interesse og deres Fordærvelse». Ibsen skriver i et rimbrev til H.Ø. Blom (1859, l. 63 og 64), jeg tror det er humor: «Dansk Ordlag raader jo i hver en Linje, / Dansk Tænkesæt er Hemsko selv paa Vinje.» Jan Erik Volds essay «Glem ikke det grønne glasskåret!» (1965, Tydelig, 33, s. 296) er tilsynelatende alvorlig: «William Carlos Williams så aldri på sitt borgerlige yrke […] som noen hemsko for diktergjerningen». Williams var lege, hvorfor skulle han syntes det var en kloss under forfatterhjulet?

* Illustrasjon: George Cruikshank, The Deaf Postilion 1830

.

En hemsko

Kjeftament

sy igjen munnen T rowlandson 1813 the cobbler's cure for a scolding wife

Spøkefullt uttrykk for munn og mæle; ordet kjeft med fransk endelse. I Niels Nielsen Bergenske ord og vendinger (1979, s. 34) stavet kjeftamang. Ordet er på ingen måte særbergensk, men det passer godt på storkjefta folk.

Jeg finner ordet først i en oversettelse av Fritz Reuter, Paa landsbygden (1888, s. 37), om en fæl svigermor: «Og du, Karl, faar ikke ta dig nær af sligt et lidet Kjæftemang som dette her». Så en fin bruk i Mathias Skeibrok, Sandfærdige Skrøner og sligt noget fra 1891 (med illustrasjoner av Th. Kittelsen, s. 46): «Hans Ansigt, der udtrykte Hestehandlerbegavelse og Humor i hver Fold, bestod af et Par spillende Øine med Skjælm i hver Krog, en kraftig reiselysten Næse og en Mund, der indeholdt Materiale til 3–4 rimelige Kjæftamenter.» En hestehandler på den tiden hadde omtrent samme status som dagens bilselgere.

I Den Norske Studentersangforenings 50-Aarsjubileum er det trykket en vise av Øvre Richter Frich (antageligvis fra hans studentår 1891–92) kalt «En gemytlig vise til bestyrelsen» (s. 32): «Og vi er alle saa gla’ / at vi saa flink en formand ha’ / som bruge kan sit kjeftament saa bra’». Man kan nok mene mye om Richter Frich, men han fant nok sin rette hylle da han prioriterte kioskromaner fremfor viser og poesi.

Johan Bojer brukte uttrykket noe mer oppfinnsomt i Et folketog (1897, s. 355): «Ja, og kæftamentet blir presset ind paa en skinne, ja, og enten maa det gnides bestandig ellers ruster det fast. Mit er rustet fast, De hører vel, jeg snakker svært lidet i tinget nu.» Et nyere eksempel, om en som snakket mye i tinget, er Berit Waals beskrivelse av Gro Harlem Brundtland inntatt i Brundtlands bok Mitt liv (1997, s. 56): «Årsaken til at hun klarer å overtale både den ene og den andre er at hun har et fabelaktig kjeftament.» Vi får tro det var godt gnidd.

 * Illustrasjon: Thomas Rowlandson, The Cobbler’s Cure for a Scolding Wife, 1813

Kjeftament

Velge mellom pest og kolera

The English Dance of Death, Th. Rowlandson 1815 on with your dead

engelsk: (choose between) the devil and the deep blue sea;
tysk: Wahl zwischen Pest und Cholera

Brukes når man må velge mellom to like ubehagelige muligheter. Et umulig valg.

Kolera har vært navnet på sykdom lenge, men ble ikke forstått før John Snow i 1854 laget et epidemiologisk kart («the ghost map») over et utbrudd i London. Ved hjelp av dette klarte man å identifisere en konkret vannpumpe som var infisert med kloakk, og at sykdommen ikke skyldtes f.eks. miasme og annet mystisk som den gang var helt comme il faut (S. Johnson 2006). Dette kan hevdes at også var gjennombruddet for infografikk, ideen om at visuell gjengivelse av data kan synliggjøre større sammenhenger, og siden hatet av IKEA-kunder verden over. Med pest tenker de fleste på lunge- og byllepest fra bakterien yersinia pestis, som tok livet av kanskje halvparten av Europa i løpet av noen få år på midten av 1300-tallet, kjent som svartedauden, og som fortsatt faktisk dukker opp her og der (WHO publiserer for tiden pestrapporter fra Madagaskar med få dagers mellomrom, og lesningen er rystende).

I lang tid omtaltes pest og kolera i tospann som skumle sykdomsutbrudd uten ennå fastsatt årsak. Folk dør; og kanskje var symptomene noe like (dog ikke mer enn at det var smittsomt og man døde på ubehagelig vis). Men valget mellom dem er nok en utfordring ingen turte tøyse med før de begge var relativt perifere som realitet. Den eldste dokumenterbare norske anvendelsen er om presidentvalget i Frankrike i avisen Friheten 20.5.1969 s. 16: «Men for kommunistene blir det som å velge mellom pest og kolera, den ene er like gal som den andre, eller like ‘god’». Fire år før skriver Der Spiegel (nr. 26/1965), tilsynelatende det eldste belegg på tysk, og pussig nok også om valgkamp i Frankrike: «Die Poujadisten Le Pen und Dides schlossen sich Tixiers Stab an, und Chef Poujade […] diente dem Kandidaten mit dem Slogan, die Entscheidung zwischen de Gaulle und Defferre sei wie eine ‘Wahl zwischen Pest und Cholera’». Det er videre lett å finne eksempler på engelsk anvendelse, men det ser ikke ut til å være helt etablert og allment. Også på engelsk er det gjerne om fransk politikk; Libcom.org 7.5.2017: «Le Pen or Macron: plague or cholera for the working-class in France and Europe». Det er også påfallende at Le Pen (far og datter) tilsynelatende stadig er involvert.

Formodentlig, dermed, har uttrykket opphav og utbredelse i Frankrike, og derfra smittet når pressen tar utgangspunkt i franske nyhetssaker i sin hjemlige rapportering. Nettavisen/NA24 1.5.2012: «Det blir som å velge mellom pest eller kolera. Uansett hvem som trekker det lengste strået, ser utsiktene mørke ut for fransk økonomi». Uttrykket er slående, og man kan lett tilgi journalistene for å overføre det til eget språk når nyheter skal spres. I Georges Planelles (red.): Les 1001 expressions préférées des Français (2012) tidfestes uttrykket choisir entre la peste et le choléra til 1880-årene, og anekdotisk til folkemunne om to sykehus i Lyon med en viss rivalisering. En får tro de var spesialisert på hver sin sykdom, og at det ikke var særlig heldig å bli innlagt på noen av dem.

Svaret viser seg for øvrig å være kolera. I en artikkel publisert på forskning.no 13.11.2015 (oversatt fra videnskab.dk) spør Marie Barse forskerne på Copenhagen Center for disaster research hva man skal velge, og samtlige velger kolera. I sin tid har begge sykdommene drept utallige, kolera antagelig flest – og fortsatt mange i Asia, mens pesten har rammet hardest i Europa. Byllepest og lungepest kan behandles med antibiotika hvis det blir gitt i tide, men dødeligheten regnes til rundt 50 % om det ikke behandles raskt, og den rammer med store smerter og ofte med tilleggslidelser. Kolera dreper ved dehydrering på grunn av diaré, men behandles enkelt med å tilføre salt og like mye væske som man mister. Det er rett nok altså flere som dør av kolera i dag, men har du anledning til å velge og vet hva som feiler deg, er det både mindre farlig og enklere å helbrede.

* Illustrasjon: Thomas Rowlandson, The English Dance of Death, 1815

.

Velge mellom pest og kolera

Nesten river ingen mann av hesten

com an 1839 a mount carried over

engelsk: Close, but no cigar, a miss is as good as a mile;
tysk: knapp daneben ist auch vorbei!

Poengtering av at et forsøk, selv om det nesten fungerer, ikke er å lykkes. Kanskje bildet viser til den gang hester fortsatt var del av militær strid, eller, mer trolig, til ridderturneringenes dysting (som foregikk til hest, ofte med lanser).

Da Hans Hagerup i 1742 oversatte Niels Klims Reise under Jorden (som Holberg skrev på latin i 1741 for å tekkes det internasjonale markedet), valgte han å gi originalens «vanam sine viribus iram» (s. 333) ordlyden «Banden slaaer ingen af Hesten» (s. 306). I Peter Zeebergs oversettelse fra 2012 er dette mer ordriktig «vreden er spildt uden slagkraft» (s. 333). Holberg siterer fra Livius Ab Urbe Condita I, (ca. 20 fvt., 10,4), og det er nok ment som en innforstått vits i sin sammenheng. I vår sammenheng er det vesentlige ikke Hagerups ordvalg, som for så vidt innebærer omtrent det samme, men at lokaliseringen viser at det må ha vært en kjent frase allerede. Eldre eksempler finner jeg likevel ikke.

I Maus Dansk Ordsprogs-Skat (1879b) er det «Store Ord» som ikke river noen av hesten, som minner om Hagerups Holberg-versjon. I Grundtvigs Danske Ordsprog og Mundheld (1845, nr. 1988): «Nær ved slaar ingen Mand af Hesten». Det er omtrent uforståelig at ikke ordet nesten, som jo rimer på hesten, ikke er å finne før godt ut på 1800-tallet. Slik i Carl Bernhard (pseud. for A.N. de Saint-Aubain), Krøniker fra Kong Christian den Andens tid (1847, s. 312): «‘Jeg havde næsten min Regning opgjort, nu er det forstyrret.’ / ‘Havde I? Ja næsten vil ikke sige Stort,’ svarede Ole Skaaning, uden at lade sig skræmme af Skriverens sure Mine. ‘Næsten slaaer ingen Mand af Hesten, man æder ikke Haren før man har fanget ham. Raab ikke vundet, før Du est over Sundet, og roes ikke Fisken, før Du har den paa Disken, siger Gammelmands Viisdom.’» Her fikk vi noen gode varianter på kjøpet.

For den som forsøker å stige til hest første gang, er varianten nesten hjelper ingen mann på hesten gjenkjennelig. Hans og Bjørn Bruse (Arne Refs), Far og jeg, 14 år, morer oss (1933, s. 42): «Det var litt vrient å komme op på ryggen av den, for den var stor. / ‘Næsten hjelper ingen mann på hesten,’ sa far, da jeg datt av. ‘Og husk på ordsproget: Det er det samme, sa gutten, han steg op på dene siden av hesten og datt ned på den andre.’»

I langt de fleste bok- og avistreffene gjennom tidene slår man mannen av hesten, med en og annen skyter og lignende innimellom. Den formen som gir flest treff med frasesøk i Google, men som er av nyere dato og ikke har mange funn i Nasjonalbiblioteket, er at nesten river ingen mann av hesten. Her Stavanger Aftenblad 29.5.2013 fra en golfturnering: «Nesten river ingen mann av hesten. Det fikk Eirik Tage Johansen erfare lørdag.» Golf er vel så langt unna dysting man kommer innen idrett, og de eneste hestene man bruker, er apostlenes. Dem bør man helst ikke slå motspillere av.

 * Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1839

.

 

Nesten river ingen mann av hesten