Kalle inn på teppet

engelsk: call (someone) on the carpet; tysk: jdm. die Leviten lesen

Innkalle noen for å gi en reprimande, kritikk. Stille noen til rette. Møte for sjefen.

Uttrykksmåten er hentet fra engelsk, der carpet som verb hadde tilsvarende betydning alt i 1823 (Etymonline), og call on the carpet fra 1881 (Whitman 2010). Opphavet skal være slang blant tjenestefolk, og teppet noe som fantes på sjefens kontor, som var hvor man fikk sin skjenneprekenen (eller på annet passende teppebelagt sted i de øvre gemakker). Dette er likevel bare en behagelig teori. Les videre “Kalle inn på teppet”

Kalle inn på teppet

Følge slavisk

arent van bolten

engelsk: follow slavishly; Tysk: sklavisch folgen

Gjøre noe nøyaktig som oppgitt uten å tilføre noe eget, følge ordre og instrukser uten å stille spørsmål. Uten originalitet. Handle som en slave. Slavisk er antagelig vokst ut av forestillingen om slavens underdanige og lydige adferd. Moth (ca. 1700) konstaterer tørt: «Slavesk/Er det som trelle vedkommer». Forløpere til talemåten kommer til uttrykk f.eks. i Holbergs Natur- og Folke-Retten (1716, s. 267) som opp mot republikansk styreform syntes at: «det [er] ingenlunde Tegn til Slaviske Gemytter at give sig under en Eenevolds Regiering». Ingenlunde. Les videre “Følge slavisk”

Følge slavisk

Arbeidet adler mannen

Familie venter på adelsbrev
Familie venter på adelsbrev

engelsk: work ennobles man; tysk: Arbeit adelt, Arbeit schändet nicht

Arbeid gjør deg til et bedre menneske. Ordet adel er ifølge Falk og Torp fra fellesgermansk: slekt, fornem familie, har samme opphav som norrønt aðal og egenskaper og slektskap med odel. Adelsstanden er (oftest) arvelig og samfunnets høyeste klasse med særskilte privilegier, deriblant nettopp ikke å arbeide. Er det så enkelt å bli adelig som å få seg en jobb, som man deretter bekvemt kan slutte i, gir det en god begrunnelse for den store oppslutningen om slagord som «hele folket i arbeide» og «arbeid for alle» i forrige århundre. Det kan forklare så mangt.

SNL hevder at uttrykket skriver seg fra tittelen på en svensk roman, Arbete adlar mannen, av Marie Sophie Schwartz fra 1859 som ble oversatt til en rekke språk (til tysk alt i 1862, og tysk Wikipedia fører uttrykket heller ikke lengre tilbake), men uttrykket er brukt på engelsk av J.A. Wylie i 1857 (dog avgrenset til at å delta i Guds arbeid «ennobles man») og i Tyskland i hvert fall alt i 1740 i et dikt av Christoph Dietrichs von Böhlau:

Denn da des Pöbels Mund nur blos die Arbeit adelt,
Die seinen Beutel füllt, und Wiß und Anmuth tadelt,

Søk i NB på «Arbeidet adler» gir eldste treff i Jensens Exempelsamling til Brug ved den første grammatiske Undervisning (1870, s. 5). Det skal læres i barndommen og inngår i en tradisjon med nytale for å få mennesker til å tro at det beste ved livet er å slite. Ideen eksisterer i en rekke varianter, for eksempel at lediggang er roten til alt ondt, hvorfor gjøre i morgen, det man kan gjøre i dag og arbeid er det beste tidsfordriv osv. Det hele toppet seg ved konsentrasjonsleirenes motto Arbeit macht frei, (uttrykket ble for øvrig brukt av H. Beta alt i 1845), og om det synes søkt, kan det legges til at Arbeit adelt også var motto for Riksarbeidstjenesten til nazistene fra 1935 som skulle sette arbeidsledige og dagdrivere i sving: «Arbeitsmänner sind frische, frohe, selbstbewußte Soldaten der Arbeit» og, for unge kvinner, «Arbeitsdienst für die weibliche Jugend ist Mütterdienst», som det het i propagandaen.

Aristoteles visste likevel bedre: «Alt betalt arbeid suger ut og bryter ned sjelen» (det er dessverre bare en parafrase over uttalelser i Politikk og ikke et sitat). Den tyske tegneren Paul Flora (1922–2009) sa det slik: «Wenn Arbeit adelt, dann bleibe ich lieber bürgerlich».

Arbeidet adler mannen