Følge slavisk

arent van bolten

engelsk: follow slavishly; Tysk: sklavisch folgen

Gjøre noe nøyaktig som oppgitt uten å tilføre noe eget, følge ordre og instrukser uten å stille spørsmål. Uten originalitet. Handle som en slave. Slavisk er antagelig vokst ut av forestillingen om slavens underdanige og lydige adferd. Moth (ca. 1700) konstaterer tørt: «Slavesk/Er det som trelle vedkommer». Forløpere til talemåten kommer til uttrykk f.eks. i Holbergs Natur- og Folke-Retten (1716, s. 267) som opp mot republikansk styreform syntes at: «det [er] ingenlunde Tegn til Slaviske Gemytter at give sig under en Eenevolds Regiering». Ingenlunde.

I mange eldre tekster brukes uttrykk om slavens frykt eller annet sørgelig forbundet med slaver; Jens Schielderup Sneedorffs Den patriotiske Tilskuer (1763, nr. 209): «Jeg vil ikke tale meget om Læremaaden og den slaviske Frygt, hvori den studerende Ungdom opdrages»; Glidende til viljeløst og smiskete i Christian Bastholm, Den geistlige Talekonst, (1775, s. 357): «Tilkommer det en slavisk Siel, der haver Roes og Lovtaler til fals, som den sælger til Meestbydende». Progressivt om kvinnenes undertrykkelse gjennom oppdragelsen i Bendix Prahl, Nemesis (1813, s. 125): «Qvindekjønnet (gemeenligen) opdrages paa en lav, indskrænket og slavisk Maneer; fra Ungdommen lærer man dem, og indprenter i deres Sind, at deres fornemste Maal er at stadse sig og at gifte sig med Mænd, som formaae at bringe dem iveiret, føde dem, gjøre dem til rige Koner.» Det var i 1813.

Helt som i dagens betydning ser vi det først i Abbed Millots Verdens-historie (b7, 1794 s. 94): «Han tiente under Ojeda, een af de […] som Columbus’s Exempel havde opmuntret til Efterlignelse, men som kun slavisk fulgte hans Spor.» På engelsk er eldste tilsvarende dokumenterbare bruk å finne i Caleb D’anvers (Nicholas Amhurst) The Craftsman 30.5.1730 (nr. 204, s. 183): «This is, indeed, the strongest Mark of a free Parliament; and we may certainly conclude it to be the Cafe, when the Members, who are in Office, do not constantly run in Herds, and slavishly follow a Minister in all his Proposals». Noe stortingspolitikerne burde bite seg merke i. På tysk kan det leses i H.A.O. Reichards kvartalsskrift Olla Potrida [i.e. råtten gryte] (1782, s. 79): «Werdet ihr euch nie schämen, sklavisch den Fußstapfen jener treulosen Führer zu folgen.» Ja, skam dere.

Ordet slave er i seg selv finurlig. Her i Norden var ordet for ufrie mennesker trell, (norr. þræll, engelsk thrall, jf. Falk og Torp 1906). På latin, slik de snakket i Romerriket, var ordet for dette servus, fra hvilken vi har fått servant, servere og service (et tankekors for folk i serviceyrker). Videre har det samme utgangspunkt som tysk schwer, og ordet svær, som på dansk fortsatt betyr vanskelig, og i noen sammenhenger også på norsk: besvær, det var da svært osv. Først langt ut i middelalderen fikk latin ordet sclavus fra de germanske erobrerne. Se Klein 1971, som særlig angir den første tysk-romerske keiser Otto Is kriger mot slaverne på 900-tallet som opphav til både uttrykket og årsaken til at folkeslaget på denne tid neppe hadde så gode vilkår.

Anders Arrebo bruker ordet som verb for arbeidet til dyrene i Paradis i Hexaemeron (skrevet 1631–1637, trykket i 1661, s. 238): «De skreckeligste Diur Liif-lystige sig gafve, / Hen under Adams Aag friivilligen at sclave». Slavedrivere har vel alltid hevdet at slavene lystig ga seg hen, bedre kunne de ikke ha det. Christen Ostersen Weile skriver om bøndenes variable ufrihet i sen- og høymiddelalderen utfra begrepet vornede (værende), og benytter både gammelt og nytt begrep i Glossarium juridicum danicum-norvegicum (1652, s. 848): «Hvor imod med Vornede i Sieland, Laaland, Falster oc Møen, er langt anderledes beskaffet, thi de ere gandske ufrj, oc som Trælle oc Slave at regne, de kand oc tvingis, imod deris villie, at bygge oc besidde, hvilcken øde sted oc pladß som Hosbonden dennem forelegger».

På slaviske språk betyr slav brukt som navn på folk muligvis (de som har) språk, altså et forståelig sådan (i motsetning til alle andre som bare sludrer babelsk tungemål), eller også kan det komme av betydningen opphøyd, berømmelse som jo er storveis når det opptrer i navn som Miroslav og lignende (Etymonline). Andre kilder mener et stedsnavn er ordets mulige utgangspunkt, men alt dette er usikkert.

Slaverne selv hadde også ufrie, som de naturlig nok ikke kalte slaver, men derimot rab, rob, o.l. På tsjekkisk er ordet for tvangsarbeid robota, slavearbeid (Klein 1971), som Karel Čapek i 1920 brukte i tittelen på skuespillet R.U.R.: Rossum’s Universal Robots/Rossumovi Univerzální Roboti, og derfra kommer opprinnelsen til ordet robot for våre mekaniske fremtidsslaver. Robotnik betyr i dag for øvrig rett og slett arbeider. Sammenhengen er så klar at noen språk ikke engang gidder å late som.

* Illustrasjon: Arent Van Bolten, før 1633.

.

Reklamer
Følge slavisk

Arbeidet adler mannen

Familie venter på adelsbrev
Familie venter på adelsbrev

engelsk: work ennobles man; tysk: Arbeit adelt, Arbeit schändet nicht

Arbeid gjør deg til et bedre menneske. Ordet adel er ifølge Falk og Torp fra fellesgermansk: slekt, fornem familie, har samme opphav som norrønt aðal og egenskaper og slektskap med odel. Adelsstanden er (oftest) arvelig og samfunnets høyeste klasse med særskilte privilegier, deriblant nettopp ikke å arbeide. Er det så enkelt å bli adelig som å få seg en jobb, som man deretter bekvemt kan slutte i, gir det en god begrunnelse for den store oppslutningen om slagord som «hele folket i arbeide» og «arbeid for alle» i forrige århundre. Det kan forklare så mangt.

SNL hevder at uttrykket skriver seg fra tittelen på en svensk roman, Arbete adlar mannen, av Marie Sophie Schwartz fra 1859 som ble oversatt til en rekke språk (til tysk alt i 1862, og tysk Wikipedia fører uttrykket heller ikke lengre tilbake), men uttrykket er brukt på engelsk av J.A. Wylie i 1857 (dog avgrenset til at å delta i Guds arbeid «ennobles man») og i Tyskland i hvert fall alt i 1740 i et dikt av Christoph Dietrichs von Böhlau:

Denn da des Pöbels Mund nur blos die Arbeit adelt,
Die seinen Beutel füllt, und Wiß und Anmuth tadelt,

Søk i NB på «Arbeidet adler» gir eldste treff i Jensens Exempelsamling til Brug ved den første grammatiske Undervisning (1870, s. 5). Det skal læres i barndommen og inngår i en tradisjon med nytale for å få mennesker til å tro at det beste ved livet er å slite. Ideen eksisterer i en rekke varianter, for eksempel at lediggang er roten til alt ondt, hvorfor gjøre i morgen, det man kan gjøre i dag og arbeid er det beste tidsfordriv osv. Det hele toppet seg ved konsentrasjonsleirenes motto Arbeit macht frei, (uttrykket ble for øvrig brukt av H. Beta alt i 1845), og om det synes søkt, kan det legges til at Arbeit adelt også var motto for Riksarbeidstjenesten til nazistene fra 1935 som skulle sette arbeidsledige og dagdrivere i sving: «Arbeitsmänner sind frische, frohe, selbstbewußte Soldaten der Arbeit» og, for unge kvinner, «Arbeitsdienst für die weibliche Jugend ist Mütterdienst», som det het i propagandaen.

Aristoteles visste likevel bedre: «Alt betalt arbeid suger ut og bryter ned sjelen» (det er dessverre bare en parafrase over uttalelser i Politikk og ikke et sitat). Den tyske tegneren Paul Flora (1922–2009) sa det slik: «Wenn Arbeit adelt, dann bleibe ich lieber bürgerlich».

Arbeidet adler mannen