Itte no knussel

Mummers,_by_Robert_Seymour,_1836

engelsk: all in, no skimping; tysk: nicht zu knausern

Ordet knussel betyr gjerrighet, knipen. I Stor norsk Ordbok (Guttu) står det at det er «avledet av knuse i eldre betydning ‘knuge, gni’; ‘klemme på myntene’».

Barbra Rings novelle «Itte no knussel» ble først trykket i Magne’s Julenummer (barnebladet til IOGT) for julen 1908, og utgitt i samlingen Fnugg i 1909. Ring forteller om den rike og barnløse landhandlersken Marte Svennerud, som «holdt bygdens tøiler i sin haand». «Kunde folk betale, inddrev Marte Svennerud ubarmhjertig like til sidste øre. Kunde de ikke betale, slog hun en strek over hele Regnskabet. ‘Itte no knussel’, sa Marte Svennerud.» Da lærer Hansen dør og etterlater en fattig enke med syv barn, betaler Svennerud begravelsen med disse ordene på en lapp: «Je bitaler itte no knussel» (presten setter et velsignet komma etter bitaler). Og da enken lille julaften sklir i kjellertrappen og omkommer, må de syv barna fordeles på bygda. Mens saken diskuteres samme kveld, sitter ungeflokken på kjøkkenet og spiller kort om hvem av dem som skal vinne å komme til Svennerud. Da Marte hører at hun er førstepremien, ender det som en god julefortelling skal: «Je tar alle sju. Itte no knussel». Ring var en svært produktiv forfatter, men denne frasen er nok langt på vei det som har lengst holdbarhet av produksjonen.

Første bruk urelatert til Barbra Ring er i en omtale av forfatteren Hans Aanrud (kjent for Sidsel Sidsærk) i anledning hans 50-årsdag i Social-Demokraten 3.9.1913 s. 2: «Det er ikke noe knussel med Aanruds vorherre – kanske han dog er litt urimelig vrien med teologerne!» Det er nok en hentydning til Aanruds komedie Hanen (1906), som ifølge SNL har en «lun og vittig brodd mot teologene». Så finner man uttrykket i Drammens Tidende 19.1.1914, der en umorsom vits gjengis under overskriften Ikke no’ knussel: «– Papa, naar vi kommer til Dresden, maa vi gaa paa galeriet! / – Paa galeriet? Nei, barnet mit, vi har da gudskelov raad til at gaa i parket!»

Uttrykket har fra ganske tidlig eksistert med forskjellige skrivemåter: «ikke noget knussel idag, det er bymanden som betaler» (Gabriel Scott: Kilden, 1918, s. 64); Hulda Garborg bruker en bokmålsvariant i sin novelle «Midtvintersblot» (Mens dansen går, 1920, s. 7): «Men der ‘sat et fan’s hue paa’n’, og det var ikke noe knussel medn paa noe vis». Ronald Bye, Arbeiderpartiets tidligere partisekretær, har også skrevet spenningsbøker. Her fra Spillet (1995, s. 101): «Sigarene var rådyre, men Terry kjøpte fem – ikke noe knussel. Han kunne jo gi dem til Mikkel til jul.»

Det er verd å påpeke at uttrykket finnes tilsvarende på svensk, på trykk fra 1882 i en oversettelse av Max Adeler [G.H. Clark]: Småstadssqvaller (s. 167): «Tacka vill jag när d’ä’ bra blandadt och inget knussel.» Et annet eksempel er Astrid Lindgrens billedbok Inget knussel, sa Emil i Lönneberga fra 1986, som på norsk er oversatt til Ikkeno’ knussel, sa Emil fra Lønneberget (og brukt i andre Emil-fortellinger, ofte i formen ittno knussel).

Om man sier itte, ikke, no, noe, ikkeno eller ittno, og om det er norsk eller svensk, blir uansett knuslete å henge seg opp i.

* Illustrasjon: Mummers, Robert Seymour, 1836

.

 

 

Itte no knussel